
Mange ganger i livet så kan vi ta alt som en selvfølge, eller jeg har i hvertfall gjort det tidligere. Derfor vil jeg skrive en historie om min kjære skatt Preben som er min yngste sønn dette livet, ikke en historie men mer slik det er. Det var stort å gå svanger med Preben, det store er jo gleden i å vente på et nytt barn, men det var noe spesielt ved dette svangerskapet.
Jeg var så rolig og trygg og vanvittig varm hele tiden, jeg sov faktisk med vinduet åpent på vinteren og med teppet av, dette var av det ekstreme. Jeg holdt på å fryse frost skader på faren hans for mitt behov for luft,_____)
Han Måtte gå med en canada skjorte inne i sin egen stue, så ja jeg tror dere skjønner nå at jeg hadde
det varmt. Natten til 2 juni 94 klokken 2 minutter over fire, trakk preben sitt første åndedrag denne gangen, å det med et vræl..
Han kom som et skudd, kun en time fra første ri til han var ute.
Etter det første vrælet, så lå han så rolig og liksom helt normalt å tok puppem min,dette før de fikk kuttet livlinjen til morkaken.
Etter dette har Preben vist seg som en fysisk og psykisk varm og god gammel ånd, han kunne som liten stirre folk i senk, nesten som en seriøs sitting bul.
Han pratet og sang tidlig, å sa ting, bare 2 år gammel, som at, hans bestefar som het Toralf var oppe i himmelen og hadde hvite klær og store hvite øyne.
Han er født med et rønken syn, ser gjennom fysiske ting. Han sier at dette kun skjer av og til.
Han har bøyd en skje med tanke kraft.
Årsaken til at jeg ville skrive dette er faktisk for at jeg har lært meg å ikke ta noen som en selvfølge, men at det kan lett glemmes vet jeg selv.
Jeg vil ære min sønn på denne siden også, som jeg også gjør med min sønn på den andre siden.
Å med dette fortelle dere som leser dette hvor høyt jeg elsker han og er takknemlig for at han valgte meg som mamma..
Jeg elsker deg Preben vennen min.
Du må være medlem av Alternativt Nettverk for å kunne legge til kommentarer!
Bli med i dette sosiale nettverket