Presentert av magasinet Visjon & Alternativmessene
INDRE HARMONI, GLEDE og KJÆRLIGHET Hvordan manifistere det vi ønsker og leve det ?
Gjennom de gode bøkene og artiklene ( Walsch, Tolle, Wilber, Ildjelen.......) vet vi følgende : - Vi mennesker søker etter Kjærlighet, Frihet og Glede. Og det går ikke an å finne det der ute, før vi har funnet det i vårt indre. Selv om vi er klar over dette, vil egoet eller den instinktive delen av oss, komme frem med sine behov og krav. Særlig i stress-situasjoner, når egoet føler seg utrygg, vil vi ha mer fokus på å dekke egne behov, enn på å gi til andre. Stress er uunngåelig, da nervesystemet bærer stress, som helt fra unnfangelses-øyeblikket, blir overført til det kommende foster. I parforhold starter krav-mentaliteten gjerne når forelskelses-fasen flater ut. Og jo større smerte-legeme,( Tolles utrykk ) desto mer krever egoet, som i bunn og grunn føler seg ensomt og redd.
- Vi er klar over at avhengighet ikke fremmer, men hemmer, kjærligheten. Jo mer avhengig, desto mer klamring og krav, og den avhengige vil skape avstand i stedet for den nærhet som vedkommende ønsker seg. Hvis begge er avhengige, blir de som sultne barn, som ønsker å bli matet av den andre. Hvis en er avhengig og den andre søker maksimal frihet, blir det i lengden umulig å bygge en god relasjon. Ytterpunktene : EKSTREM FRIHETSTRANG og uvilje til å gå inn i ansvarlige relasjoner, og DEN AVHENGIGE som bare kan fungere i tosomhet, er begge uttrykk for den samme dype utrygghets-følelsen. Den underliggende frykten for kjærligheten skyldes dypest sett at man ikke elsker og verdsetter seg selv. Hva betyr det så å elske seg selv ? Det betyr at man aksepterer seg selv akkurat slik man er, med alle såkalte ”feil og mangler”. Når man har akseptert alle sider av seg selv, har man mindre behov for å dømme andre, siden behovet for selvhevdelse avtar. Da blir det lettere å være ærlig mot seg selv og andre, som igjen åpner for en enda bedre kommunikasjon.
Her vil jeg dele mine egne erfaringer, som belyser dette temaet. Livets harde skole ( jeg kaller det kontrasterfaringer ) har gitt meg en innsikt jeg ikke ville ha vært foruten. Da jeg var gift i 10 år, fant vi en ganske god balanse mellom frihet og ansvar. Livet var rikt da jeg var hjemme med 2 herlige gutter, og da jeg senere gjenopptok studier, kombinert med mors-rollen. Kjærligheten til barna var, og er det største jeg har opplevd mht. kjærlighets-relasjoner.
I et senere forhold, fant jeg en som var mer likesinnet mht. det spirituelle, noe som var viktig for meg. Jeg kaller ham Ex, en meget frihets-elskende " vannmann ." Vi var sammen et par års tid. Etter en 2 måneders reise blant indianere i USA. fikk jeg sjokk da jeg kom hjem, og han hadde truffet en annen. Dette aktiverte min barndoms dype avvisnings-traume. Dermed gikk jeg rett i kjelleren, ja enda lenger ned. Jeg befant meg i det dypeste mørke ( ønsket bare å dø ) Etter denne krisen, kom Ex tilbake, men var fast bestemt på at han ikke ville inn i en relasjon. Kjemien mellom oss gjorde det slik at vi ble elskere, men vi hadde altså ikke et forhold i vanlig forstand. Det ble et spennende eksperiment, og varte i et år. Neste gang Ex valgte å " deale " med en annen, var det ikke noen tragedie for meg. Jeg hadde lært at det går an å elske uten å eie, uten å kreve, og gi ham full frihet. Den dag i dag er vi nære venner. Det som engang var så vondt, ble min store læremester. Senere husket jeg at jeg faktisk hadde ønsket og bedt om å gå den ubetingede kjærlighets vei, da jeg deltok i indianske fredspipe- og swetlodge-ritualer. Jeg så at jeg hadde manifistert det jeg trengte for å få denne læringen, som førte meg noen skritt i riktig retning. I dag vet jeg at TILTREKKINGS-LOVEN virker, slik vi leser om i Abraham-kanaliseringene gjennom Esther Hicks, ( jeg synes the Secret er for overflatisk og materialistisk, så jeg holder meg til kilden. se www.abraham-hicks.com ) Vi får virkelig det vi ønsker oss og ber om.
-Hva menes egentlig med UBETINGET KJÆRLIGHET ? Den defineres som en glede over å gi uten tanken på å få noe tilbake. Eller som AGAPE, den guddommelige kjærligheten. Er det en illusjon at vi mennesker med våre ( ofte sårede) egoer skal kunne leve en slik kjærlighet ? Jeg tror det er mulig, og at menneskeheten langsomt , men sikkert ,er på vei dit. Jeg tror denne tilstand, den rene kjærlighets-væren, ikke oppnås før vi tar 100% ansvar for egne liv, og fyller opp egne behov selv. Jo mer vi er i balanse, fysisk, mentalt og åndelig, desto færre behov vil våre egoer ha. Og vi vil glede oss over å dele og gi av oss selv, til mennesker, dyr og natur. -Har denne kjærligheten gode vekst-vilkår i mennesklige parforhold ? Jeg synes det er mer sjelden enn vanlig å se par hvor begge to har sin største glede over å gi, uten å kreve noe tilbake. Jeg husker at min sønns utsagn gledet meg. Han var bare 22 år da han fortalte at hans samboerskap var så ukomplisert, for HAN gjorde ting som gledet henne, og HUN gjorde ting som gledet ham. Så enkelt, og allikevel så vanskelig for så mange. Kanskje de yngre genrasjoner har vokst opp med mer kjærlighet og derfor er bedre rustet til å greie dette ?
Er det noen kultur-bestemte faktorer inne i bildet ? Jeg har reist til ulike kulturer, India, USAs indianere og beduinene i Egypt. Jeg besøker lokal-befolkningen, og legger merke til hvordan de lever. Jeg studerte yoga i India og var der 3 vintre. De fleste indere ser ikke ut til å ha forventninger om romantisk lykke. Ekteskapet er en praktisk anordning som gir et beskyttet familie-samhold. Slik er det også blant beduinene i Sinai. Her bor jeg hver vinter. Menn finner det dypeste samholdet blant andre menn, og kvinner blant sine medsøstre. Deres bekymringer går ut på å skaffe det daglige brød til hjemmet. Ellers virker de fornøyde. De ser ut til å akseptere rolle-fordelingen og finner sin glede i sitt daglige samvær med storfamilie og venner.
Jeg har ledet 2 ukers turer i Sinai i 12 år, en til to ganger i året. Vi besøker de innfødte. For meg er det viktig å dele disse besøkene med Nordens folk, for da får de et mer nyansert syn på mangt og meget. Den ensidige fremstilling i media, kommer fra " forstår-seg-påere" som ikke selv har undersøkt forholdene. Mange ser kun kvinne-undertrykking og patriarkat. Når vi besøker beduinene i deres hjem, opplever vi verdier vi selv savner i denne kulturen : Gjestfriheten : de deler det de har, uansett hvor lite det er. De virker harmoniske og glade, og har mye humor. Det er minimalt med stress, og dermed færre helseproblemer. De har tid til besøk og daglig sosiale samvær. Kvinnen er sjefen i hjemmet. Kvinner sammen er frie og glade, og møtes daglig i hjemmene. Kvinner kan leve alene i fjellene med sine geiter og barn, og får forsyninger av mannlige familie-medlemmer. Beduin-loven beskytter dem : Ingen fremmed mann har lov å komme innenfor en 40 meters-sone til en kvinnes hjem. Kvinner som lever alene, finner en god beskyttelse i de svarte klærne.
Jeg er glad for min oppvekst i Norge, og for at det her er mulig for en kvinne å realisere seg, mentalt og spirituelt og være økonomisk uavhengig. Men sjelen min er flerkulturell. Jeg blir beriket av urbefolkningers enkle liv, i og med naturen. Jeg integrerer lærdommen fra Indianere, Sudanesere og Beduiner i mitt liv og virke. Jeg har testet ut deres natur-medisin på egen kropp. Urtene fra ørken-fjellene og massasje-teknikkene virker på infeksjoner, mage-problemer, allergier mm. Jeg opplever at de på tross av sine øknomiske bekymringer, ofte får til mer enn oss når det gjelder Samhold og Kjærlighet. De har jo ingen velferdsstat som tar seg av syke, eldre og husløse. De må hjelpe hverandre for å få det til. Det er mye mindre JEG-følelse og mer VI-følelse. Jeg tror at Vesten snart blir moden for å lære av urbefolkninger : Finne tilbake til det enkle livet og de gledene som koster så lite og gir så mye. Dette fordi: Når pendelen har svingt helt ut til EN side, er det tid for den å svinge helt ut til motsatt side, for så å finne roen i midten et sted. Vi hat gått fra sult og nød ( de harde 30 og 40 åra med øk. krise, sult og krig ) til et overdrevent materialistisk Bruk og Kast-samfunn. Mange kjenner at materiell velstand tærer mer enn det nærer, med masse jobbing for å nedbetale høye lån, og bruk av fritiden til å vedlikeholde alle tingene. Det akkumuleres stress i nervesystem, muskler, sinn og psyke. Vi har pr. definisjon alle muligheter til frihet og selvrealisering, men det hjelper lite om vi blir utslitt og syke, mister gleden og sliter i våre parforhold. Jeg vet at jeg er blant de mest priviligerte på denne planeten. Jeg kan si som Ole Brum : " Ja takk, begge deler. " Og jeg er veldig takknemlig for både velferdsstaten og det, enkle natur-livet med mine beduin-venner. I Sinai har jeg blitt inspirert til å leve som LIVSKUNSTNER. Livskunst er for meg Livsnytelse. Det er å gløre det som får hjertet til å synge, finne gleden og harmonien i mitt eget indre, dele med andre, leve den kjærligheten som er min kilde, som jeg ganske enkelt er. Livskunst er å forstå at jeg skaper min egen virkelighet, og når jeg møter motgang, vite at jeg selv har manifistert det. Ikke dømme, kritisere andre, og heller ikke meg selv. Bare akseptere alt som er, som i en kjærlig omfavnelse. Øve meg på å manifistere det som gavner.
Jeg har hatt Sinai som mitt annet hjem i 15 år. Det er nok Nomaden, (indianeren ) i meg som trekkes mot livet i naturen, hvor vi lever så tett på elementene : vann, jord, ild ,sol og vind. Jeg er med beduinene på turer i fjellene, sover under stjernene, spiser den deilige maten som lages over åpen ild, går turer over fjell og i canyons. Jeg nyter fjellene til fots og fra kamelryggen. Jeg elsker å bo i en hytte på stranden og vugges i søvn av bølge-bruset. Her er Rødehavet foran, og fjellene bak hytta mi. Om morgenen nyter jeg svømmeturen blant de fargerike fiskene og korallene. Deretter smaker tekoppen så godt i sola, Og så gjør jeg yoga, og faller inn ien meditativ tilstand. Etter yogaen smaker det godt med en stor frokost. På den varmeste tiden på dagen, ligger jeg i hengekøya i skyggen, kanskje med en god bok, eller jeg blir ved å nyte den meditative ro. Når jeg går bortover stranden, er det alltid noen som roper navnet mitt, spør hvordan jeg har det, og inviterer meg på te. Her har jeg "mine svarte brødre", sudaneserne som jobber på de ulike campene på stranden. De er så vennlige, jordnære, og har masse godt humør. Dette på tross at de kom til Egypt som unge for å slippe militæret og kanskje måtte drepe landsmenn i borgerkrigen, og lever med savn etter familien og eget familie-liv. De har ikke råd til å gifte seg i Egypt. Det hender de spiller trommer og synger om kveldene. Folk går etter lyden, og snart er det skikkelig party-stemning. Jeg er som regel den som starter dansen, for rytmene kaller, og kroppen løftes av gleden og må bare hive seg ut i dansen. Straks er gulvet fullt av danseglade mennesker fra mange nasjoner. Ja dette er virkelig freds-arbeid, men helt uten arbeid, bare i ren glede over å være sammen. I Sinai sitter jøder og arabere, rundt bålet, under stjernehimmelen, synger og prater sammen. Her føles det som vi tilhører en stor, åndelig familie, og vi skaper et blomstrende flerkulturelt fellesskap.
Jeg synes livet er så stort og rikt og byr på så uendelig mange muligheter. Jeg har møtt mennesker som begrenser livets muligheter, ved å tenke begrensende tanker. TANKENE påvirker FØLELSENE, som påvirker vår ADFERD, som skaper vår VIRKELIGHET, som igjen fører til nye tanker. En sluttet sirkel som blir til en evig rund-dans. Jeg liker sirkelen bedre enn firkanten, for den sybliserer helheten. Men ennå bedre liker jeg spiralen, fordi den er en sirkel som ikke sluttes, men som beveger seg oppover på høyere og høyere nivåer. Jeg ønsker å oppdage begrensende rammer, se etter om jeg har lukket meg inn i en firkantet boks. Hvis så, vil jeg hoppe ut av den, men ikke for bare å hoppe over i en annen boks med finere farge. Nei, jeg vil heller fly ut idet ukjente, hoppe ut av de kjente og kjære rammene, og prøve noe helt nytt. Derfor tenker jeg at jeg er en del av F.F.F. Frie Fuglers familie : Tenke nye tanker. se at jeg kan manifistere det jeg virkelig ØNSKER MEG, leve det livet jeg er her for å nyte og utforske, fullt og helt. Det har aldri vært, og vil aldri bli andre mennesker som begrenser meg. Om jeg har latt meg begrense av noe eller noen, er det pga. mine tanker , holdninger eller tros-systemer, som til slutt blir manifistert i ytre hendelser. Jo raskere jeg oppdager begrensende tanker, desto enklere blr det å skifte fokus.
For noen er det vanskelig å følge meg i min frihets-dans. Noen har sagt at de ønsker de kunne leve mer som meg, men i neste nu, har de kritisert meg for hvordan jeg velger å skape mitt liv. Før kunne jeg lett bli såret over kritikk, men NÅ ser jeg det som helt naturlig. Jeg sjekker om kritikken kommer fra omsorgs-siden og har et budskap til meg, eller om det er andres projeksjoner. Da kan jeg unngå å la meg såre. Jeg er meg, og de er seg, og alt er såre vel !! Jeg kan ikke påvirke andre eller forandre noen, men jeg kan skape en bedre situasjon for meg selv ved å velge å se ting på andre måter. Jeg ønsker å leve i et åpent-hjerte-felleskap. Jeg tror dette ligger i tiden. Kanskje det er den gylne middelveien mellom den eksreme tosomhets-kulturen og den gamle Hippy-kollektiv- kulturen ?
Jeg liker å være fri og uavhengig, og blir inspirert av å søke nye måter å samskape på, gjerne en kollektiv boform ( med anledning til god alene-het.) Jeg liker å dele mitt Sørlands-paradis med andre. Og jeg ønsker meg en relasjon hvor vi begge våger å åpne hjertet, leve helt nært, lar maskene falle, og samtidig tar og gir full frihet. Jeg tror at det er mulig å leve i en relasjon midt i mellom den avhengige tosomhet og den uavhengige frihets-søken. For meg er kjærlighet lik ærlighet. Trofasthet er å være trofast mot de avtaler man inngår, ikke mot en flertalls-definisjon. Vi er noen venner som er i gang med å skape et åpent-hjerte felleskap, i Oslo, med regelmessige besøk til Sørlandet og Sinai. Vi vil samskape og leke, ta ansvar for egne følelser og behov, stille opp for hverandre, men ikke forvente at andre skal dekke våre behov. Vi vil være endel i Sinai om vinteren, for der henter vi god inspirasjon til samskaping, og der nyter vi livet. Om noen av dere lesere blir inspirert av disse tanker, ta kontakt, så kan vi alle inspirere hverandre.
- Vi er klar over at avhengighet ikke fremmer, men hemmer, kjærligheten. Jo mer avhengig, desto mer klamring og krav, og den avhengige vil skape avstand i stedet for den nærhet som vedkommende ønsker seg. Hvis begge er avhengige, blir de som sultne barn, som ønsker å bli matet av den andre. Hvis en er avhengig og den andre søker maksimal frihet, blir det i lengden umulig å bygge en god relasjon. Ytterpunktene : EKSTREM FRIHETSTRANG og uvilje til å gå inn i ansvarlige relasjoner, og DEN AVHENGIGE som bare kan fungere i tosomhet, er begge uttrykk for den samme dype utrygghets-følelsen. Den underliggende frykten for kjærligheten skyldes dypest sett at man ikke elsker og verdsetter seg selv. Hva betyr det så å elske seg selv ? Det betyr at man aksepterer seg selv akkurat slik man er, med alle såkalte ”feil og mangler”. Når man har akseptert alle sider av seg selv, har man mindre behov for å dømme andre, siden behovet for selvhevdelse avtar. Da blir det lettere å være ærlig mot seg selv og andre, som igjen åpner for en enda bedre kommunikasjon.
Her vil jeg dele mine egne erfaringer, som belyser dette temaet. Livets harde skole ( jeg kaller det kontrasterfaringer ) har gitt meg en innsikt jeg ikke ville ha vært foruten. Da jeg var gift i 10 år, fant vi en ganske god balanse mellom frihet og ansvar. Livet var rikt da jeg var hjemme med 2 herlige gutter, og da jeg senere gjenopptok studier, kombinert med mors-rollen. Kjærligheten til barna var, og er det største jeg har opplevd mht. kjærlighets-relasjoner.
I et senere forhold, fant jeg en som var mer likesinnet mht. det spirituelle, noe som var viktig for meg. Jeg kaller ham Ex, en meget frihets-elskende " vannmann ." Vi var sammen et par års tid. Etter en 2 måneders reise blant indianere i USA. fikk jeg sjokk da jeg kom hjem, og han hadde truffet en annen. Dette aktiverte min barndoms dype avvisnings-traume. Dermed gikk jeg rett i kjelleren, ja enda lenger ned. Jeg befant meg i det dypeste mørke ( ønsket bare å dø ) Etter denne krisen, kom Ex tilbake, men var fast bestemt på at han ikke ville inn i en relasjon. Kjemien mellom oss gjorde det slik at vi ble elskere, men vi hadde altså ikke et forhold i vanlig forstand. Det ble et spennende eksperiment, og varte i et år. Neste gang Ex valgte å " deale " med en annen, var det ikke noen tragedie for meg. Jeg hadde lært at det går an å elske uten å eie, uten å kreve, og gi ham full frihet. Den dag i dag er vi nære venner. Det som engang var så vondt, ble min store læremester. Senere husket jeg at jeg faktisk hadde ønsket og bedt om å gå den ubetingede kjærlighets vei, da jeg deltok i indianske fredspipe- og swetlodge-ritualer. Jeg så at jeg hadde manifistert det jeg trengte for å få denne læringen, som førte meg noen skritt i riktig retning. I dag vet jeg at TILTREKKINGS-LOVEN virker, slik vi leser om i Abraham-kanaliseringene gjennom Esther Hicks, ( jeg synes the Secret er for overflatisk og materialistisk, så jeg holder meg til kilden. se www.abraham-hicks.com ) Vi får virkelig det vi ønsker oss og ber om.
-Hva menes egentlig med UBETINGET KJÆRLIGHET ? Den defineres som en glede over å gi uten tanken på å få noe tilbake. Eller som AGAPE, den guddommelige kjærligheten. Er det en illusjon at vi mennesker med våre ( ofte sårede) egoer skal kunne leve en slik kjærlighet ? Jeg tror det er mulig, og at menneskeheten langsomt , men sikkert ,er på vei dit. Jeg tror denne tilstand, den rene kjærlighets-væren, ikke oppnås før vi tar 100% ansvar for egne liv, og fyller opp egne behov selv. Jo mer vi er i balanse, fysisk, mentalt og åndelig, desto færre behov vil våre egoer ha. Og vi vil glede oss over å dele og gi av oss selv, til mennesker, dyr og natur. -Har denne kjærligheten gode vekst-vilkår i mennesklige parforhold ? Jeg synes det er mer sjelden enn vanlig å se par hvor begge to har sin største glede over å gi, uten å kreve noe tilbake. Jeg husker at min sønns utsagn gledet meg. Han var bare 22 år da han fortalte at hans samboerskap var så ukomplisert, for HAN gjorde ting som gledet henne, og HUN gjorde ting som gledet ham. Så enkelt, og allikevel så vanskelig for så mange. Kanskje de yngre genrasjoner har vokst opp med mer kjærlighet og derfor er bedre rustet til å greie dette ?
Er det noen kultur-bestemte faktorer inne i bildet ? Jeg har reist til ulike kulturer, India, USAs indianere og beduinene i Egypt. Jeg besøker lokal-befolkningen, og legger merke til hvordan de lever. Jeg studerte yoga i India og var der 3 vintre. De fleste indere ser ikke ut til å ha forventninger om romantisk lykke. Ekteskapet er en praktisk anordning som gir et beskyttet familie-samhold. Slik er det også blant beduinene i Sinai. Her bor jeg hver vinter. Menn finner det dypeste samholdet blant andre menn, og kvinner blant sine medsøstre. Deres bekymringer går ut på å skaffe det daglige brød til hjemmet. Ellers virker de fornøyde. De ser ut til å akseptere rolle-fordelingen og finner sin glede i sitt daglige samvær med storfamilie og venner.
Jeg har ledet 2 ukers turer i Sinai i 12 år, en til to ganger i året. Vi besøker de innfødte. For meg er det viktig å dele disse besøkene med Nordens folk, for da får de et mer nyansert syn på mangt og meget. Den ensidige fremstilling i media, kommer fra " forstår-seg-påere" som ikke selv har undersøkt forholdene. Mange ser kun kvinne-undertrykking og patriarkat. Når vi besøker beduinene i deres hjem, opplever vi verdier vi selv savner i denne kulturen : Gjestfriheten : de deler det de har, uansett hvor lite det er. De virker harmoniske og glade, og har mye humor. Det er minimalt med stress, og dermed færre helseproblemer. De har tid til besøk og daglig sosiale samvær. Kvinnen er sjefen i hjemmet. Kvinner sammen er frie og glade, og møtes daglig i hjemmene. Kvinner kan leve alene i fjellene med sine geiter og barn, og får forsyninger av mannlige familie-medlemmer. Beduin-loven beskytter dem : Ingen fremmed mann har lov å komme innenfor en 40 meters-sone til en kvinnes hjem. Kvinner som lever alene, finner en god beskyttelse i de svarte klærne.
Jeg er glad for min oppvekst i Norge, og for at det her er mulig for en kvinne å realisere seg, mentalt og spirituelt og være økonomisk uavhengig. Men sjelen min er flerkulturell. Jeg blir beriket av urbefolkningers enkle liv, i og med naturen. Jeg integrerer lærdommen fra Indianere, Sudanesere og Beduiner i mitt liv og virke. Jeg har testet ut deres natur-medisin på egen kropp. Urtene fra ørken-fjellene og massasje-teknikkene virker på infeksjoner, mage-problemer, allergier mm. Jeg opplever at de på tross av sine øknomiske bekymringer, ofte får til mer enn oss når det gjelder Samhold og Kjærlighet. De har jo ingen velferdsstat som tar seg av syke, eldre og husløse. De må hjelpe hverandre for å få det til. Det er mye mindre JEG-følelse og mer VI-følelse. Jeg tror at Vesten snart blir moden for å lære av urbefolkninger : Finne tilbake til det enkle livet og de gledene som koster så lite og gir så mye. Dette fordi: Når pendelen har svingt helt ut til EN side, er det tid for den å svinge helt ut til motsatt side, for så å finne roen i midten et sted. Vi hat gått fra sult og nød ( de harde 30 og 40 åra med øk. krise, sult og krig ) til et overdrevent materialistisk Bruk og Kast-samfunn. Mange kjenner at materiell velstand tærer mer enn det nærer, med masse jobbing for å nedbetale høye lån, og bruk av fritiden til å vedlikeholde alle tingene. Det akkumuleres stress i nervesystem, muskler, sinn og psyke. Vi har pr. definisjon alle muligheter til frihet og selvrealisering, men det hjelper lite om vi blir utslitt og syke, mister gleden og sliter i våre parforhold. Jeg vet at jeg er blant de mest priviligerte på denne planeten. Jeg kan si som Ole Brum : " Ja takk, begge deler. " Og jeg er veldig takknemlig for både velferdsstaten og det, enkle natur-livet med mine beduin-venner. I Sinai har jeg blitt inspirert til å leve som LIVSKUNSTNER. Livskunst er for meg Livsnytelse. Det er å gløre det som får hjertet til å synge, finne gleden og harmonien i mitt eget indre, dele med andre, leve den kjærligheten som er min kilde, som jeg ganske enkelt er. Livskunst er å forstå at jeg skaper min egen virkelighet, og når jeg møter motgang, vite at jeg selv har manifistert det. Ikke dømme, kritisere andre, og heller ikke meg selv. Bare akseptere alt som er, som i en kjærlig omfavnelse. Øve meg på å manifistere det som gavner.
Jeg har hatt Sinai som mitt annet hjem i 15 år. Det er nok Nomaden, (indianeren ) i meg som trekkes mot livet i naturen, hvor vi lever så tett på elementene : vann, jord, ild ,sol og vind. Jeg er med beduinene på turer i fjellene, sover under stjernene, spiser den deilige maten som lages over åpen ild, går turer over fjell og i canyons. Jeg nyter fjellene til fots og fra kamelryggen. Jeg elsker å bo i en hytte på stranden og vugges i søvn av bølge-bruset. Her er Rødehavet foran, og fjellene bak hytta mi. Om morgenen nyter jeg svømmeturen blant de fargerike fiskene og korallene. Deretter smaker tekoppen så godt i sola, Og så gjør jeg yoga, og faller inn ien meditativ tilstand. Etter yogaen smaker det godt med en stor frokost. På den varmeste tiden på dagen, ligger jeg i hengekøya i skyggen, kanskje med en god bok, eller jeg blir ved å nyte den meditative ro. Når jeg går bortover stranden, er det alltid noen som roper navnet mitt, spør hvordan jeg har det, og inviterer meg på te. Her har jeg "mine svarte brødre", sudaneserne som jobber på de ulike campene på stranden. De er så vennlige, jordnære, og har masse godt humør. Dette på tross at de kom til Egypt som unge for å slippe militæret og kanskje måtte drepe landsmenn i borgerkrigen, og lever med savn etter familien og eget familie-liv. De har ikke råd til å gifte seg i Egypt. Det hender de spiller trommer og synger om kveldene. Folk går etter lyden, og snart er det skikkelig party-stemning. Jeg er som regel den som starter dansen, for rytmene kaller, og kroppen løftes av gleden og må bare hive seg ut i dansen. Straks er gulvet fullt av danseglade mennesker fra mange nasjoner. Ja dette er virkelig freds-arbeid, men helt uten arbeid, bare i ren glede over å være sammen. I Sinai sitter jøder og arabere, rundt bålet, under stjernehimmelen, synger og prater sammen. Her føles det som vi tilhører en stor, åndelig familie, og vi skaper et blomstrende flerkulturelt fellesskap.
Jeg synes livet er så stort og rikt og byr på så uendelig mange muligheter. Jeg har møtt mennesker som begrenser livets muligheter, ved å tenke begrensende tanker. TANKENE påvirker FØLELSENE, som påvirker vår ADFERD, som skaper vår VIRKELIGHET, som igjen fører til nye tanker. En sluttet sirkel som blir til en evig rund-dans. Jeg liker sirkelen bedre enn firkanten, for den sybliserer helheten. Men ennå bedre liker jeg spiralen, fordi den er en sirkel som ikke sluttes, men som beveger seg oppover på høyere og høyere nivåer. Jeg ønsker å oppdage begrensende rammer, se etter om jeg har lukket meg inn i en firkantet boks. Hvis så, vil jeg hoppe ut av den, men ikke for bare å hoppe over i en annen boks med finere farge. Nei, jeg vil heller fly ut idet ukjente, hoppe ut av de kjente og kjære rammene, og prøve noe helt nytt. Derfor tenker jeg at jeg er en del av F.F.F. Frie Fuglers familie : Tenke nye tanker. se at jeg kan manifistere det jeg virkelig ØNSKER MEG, leve det livet jeg er her for å nyte og utforske, fullt og helt. Det har aldri vært, og vil aldri bli andre mennesker som begrenser meg. Om jeg har latt meg begrense av noe eller noen, er det pga. mine tanker , holdninger eller tros-systemer, som til slutt blir manifistert i ytre hendelser. Jo raskere jeg oppdager begrensende tanker, desto enklere blr det å skifte fokus.
For noen er det vanskelig å følge meg i min frihets-dans. Noen har sagt at de ønsker de kunne leve mer som meg, men i neste nu, har de kritisert meg for hvordan jeg velger å skape mitt liv. Før kunne jeg lett bli såret over kritikk, men NÅ ser jeg det som helt naturlig. Jeg sjekker om kritikken kommer fra omsorgs-siden og har et budskap til meg, eller om det er andres projeksjoner. Da kan jeg unngå å la meg såre. Jeg er meg, og de er seg, og alt er såre vel !! Jeg kan ikke påvirke andre eller forandre noen, men jeg kan skape en bedre situasjon for meg selv ved å velge å se ting på andre måter. Jeg ønsker å leve i et åpent-hjerte-felleskap. Jeg tror dette ligger i tiden. Kanskje det er den gylne middelveien mellom den eksreme tosomhets-kulturen og den gamle Hippy-kollektiv- kulturen ?
Jeg liker å være fri og uavhengig, og blir inspirert av å søke nye måter å samskape på, gjerne en kollektiv boform ( med anledning til god alene-het.) Jeg liker å dele mitt Sørlands-paradis med andre. Og jeg ønsker meg en relasjon hvor vi begge våger å åpne hjertet, leve helt nært, lar maskene falle, og samtidig tar og gir full frihet. Jeg tror at det er mulig å leve i en relasjon midt i mellom den avhengige tosomhet og den uavhengige frihets-søken. For meg er kjærlighet lik ærlighet. Trofasthet er å være trofast mot de avtaler man inngår, ikke mot en flertalls-definisjon. Vi er noen venner som er i gang med å skape et åpent-hjerte felleskap, i Oslo, med regelmessige besøk til Sørlandet og Sinai. Vi vil samskape og leke, ta ansvar for egne følelser og behov, stille opp for hverandre, men ikke forvente at andre skal dekke våre behov. Vi vil være endel i Sinai om vinteren, for der henter vi god inspirasjon til samskaping, og der nyter vi livet. Om noen av dere lesere blir inspirert av disse tanker, ta kontakt, så kan vi alle inspirere hverandre.
Kommenter
-
Kommentert av Bente Marcussen den 26 juni 2009 kl. 16.47 -
Som Fri Fugl har jeg ikke noe spesiellt prosjekt Lever i flyten, der den gode vind og bølger fører meg. sjekk SINAI på min web bentemarcussen.info Lyst å bli med på eventyrlig flytur, dypt forankret i Moder jord ?
Klem Bente
-
Kommentert av Bente Marcussen den 26 juni 2009 kl. 16.42
-
Takk for kommentar
Du sier " Hadde jeg vært ung........" For meg handler det ikke om alder. Alder er mest en mantal ide. Ved å gjøre det jeg liker og ønsker, så blir min indre alder mye yngre enn antall år.
Klem bente
-
Kommentert av Villrosen den 20 juni 2009 kl. 14.34 -
Takk for fint blogg.
I mange år "lette" jeg etter hva som var min "misjon". Hva skulle jeg "gjøre".
Jeg har tatt en del kurser som jeg regner for selvutviklende, og lest masse. Jeg er veldig frihetselskende. Jeg har villet "tenke" selv.
Skjebnen ville det slik at jeg nettopp ble bundet i ung alder. Det har ikke alltid føltes som det riktige stedet å være. Etterhvert har jeg forstått at jeg er der jeg skal være. Det er min familie som er mine største læremestre. Og for noen sterke læremestere! Følelser av alle slag har kommet opp og fått meg til å føle, noen ganger har det vært nesten uutholdelig.
Skulle jeg "logget" ut, vill jeg gjort mange vondt. Det kunne jeg ikke klare.
I steden har jeg vært heldig og reist i mange land. Rett nok på ferie, men har slik lært mange å kjenne.
Hadde jeg vært ung i dag, kunne jeg tenkt meg å fulgt med deg, Bente.
Men nå har jeg lært at å ha indre ro og harmoni, og ikke minst kjærlighet, kan jeg også lære her jeg er.
-
Kommentert av Torbjørn den 19 juni 2009 kl. 13.53 - Fine tanker du har Bente! :)
-
Kommentert av Anne Lise Bårtvedt Haugland den 18 juni 2009 kl. 15.09 - Oops! Ser jeg er på feil side. Er ny her, lærer etter hvert :-)
-
Kommentert av Anne Lise Bårtvedt Haugland den 18 juni 2009 kl. 15.07
-
Har nettopp lest Karen Sofies innlegg m.m. Er spent på om du har bestemt deg angående jobb. Selv har jeg hatt minst tolv forskjellige jobber tilpasset situasjoner i øyeblikket. Det var aldri vanskelig å få en jobb. Har en del erfaringer i så måte hvis du ønsker høre...
Ønsker deg alt mulig godt!
-
Kommentert av Karen Sofie den 18 juni 2009 kl. 14.23 - Jippi, jeg er inspirert! Takk for dette innlegget! Jeg er selv vannmann, og vet hvordan det er å være den med det største frihetsbehovet, jeg tåler ikke å bli forsøkt "eid" i forhold.. Leva livet^^D Jeg hører gjerne mer om prosjektet ditt på melding e.l.;)
-
Kommentert av Anne Lise Bårtvedt Haugland den 18 juni 2009 kl. 14.18
-
En nyyydelig artikkel. Leste den også i magasinet "Ildsjelen" som jeg abonnerer på.
Tankene dine ligger på et høyt nivå og har "salt" og kraft. Ja, dette inspirerer meg.
Selv er jeg oppvokst med strenge grenser både som barn og voksen. Likevel ble jeg aldri A4 og løste meg fra unødvendige bånd. Det var forbundet med mye smerte og sitatet: 'Ofte utslått - men aldri nedslått', det var meg på den tiden. Lik en bokser - nedslått gang på gang - men aldri knock-out :-) Jeg strakte ut vingene og etter hvert tillot jeg meg å lytte til mitt indre budskap - MIN SANNHET - først svak, så sterk. Har opplevd en fantastisk frihet - bare fanger vet hva virkelig frihet er - og vet med meg selv at jeg hele tiden er i en dynamisk prosess. Før var jeg statisk i så måte. Det er vidunderlig å vite at jeg hele tiden utvikler meg - at det jeg tror i dag vil endres i takt med ny kunnskap. Sammenlignet med tilegnet kunnskap i barneskolen, f.eks. i matematikk, en vil være på et helt annet nivå i videregående. Før hadde jeg fasit-svar på alt. Nå kan jeg lytte og lære og noen ganger si: Akkurat det der har jeg ingen formening om ;-)
Slik er livet kjempe spennende og jeg ønsker all ny læring hjertelig velkommen!
Velkommen til
Alternativt Nettverk
Registrer deg
eller logg inn
Om
FAQ
Ning fungerer best med: Firefox 2, Internet Explorer 6 eller 7 og Safari 3.
Svar på vanlige brukerspørsmål finner du på egen hjelpeside her
Svar på vanlige brukerspørsmål finner du på egen hjelpeside her
Magasinet Visjon
Alternativmessene
Alternativt Nettverk arrangerer messer i Oslo, Bergen og Trondheim. Mer informasjon finner du her.
Arrangementer
-
Kjærlighetens Transformasjon
29 mars 2009 at 18.00 til 27 mars 2010 at 19.00 – online
-
Kathara healing kurs i Oslo
25 april 2009 at 10.00 til 21 desember 2012 at 0.00 – i Oslo
-
Facebook
4 mai 2009 at 18.00 til 30 mai 2011 at 19.00 – http://www.facebook.com/group.php?gid=74758812172
-
LYTT INNOVER
1 juni 2009 til 31 mai 2010 – Oslo
-
RØYKESLUTT KAMPANJE
4 juni 2009 at 18.00 til 31 august 2010 at 19.00 – Oslo Vest
-
Unike Qigong kurs
12 august 2009 at 15.00 til 15 august 2010 at 20.00 – Norges Idretts høyskole
-
Årskurs hos Kvinneakademiet
-
Vervekampanje for å få Eric Pearl til å komme til Ålesund
13 desember 2009 at 18.00 til 1 desember 2010 at 19.00 – Ålesund
-
SELFCAREGRUPPE FOR KVINNER
3 januar 2010 at 17.00 til 7 mai 2010 at 20.00 – KOLBOTN
-
NLP Practitioner - Level I Coaching in The Art and Science of Coaching & Neuro Linguistic Programming/ Psychology
7 januar 2010 til 11 april 2010 – Oslo but at least one module will be held at the NLP Hotel 'Gjestfriheten'
Siste aktivitet
Ja, Void of course høres bedre ut..
Takk for svar:))))
Face this new day with real courage and conviction
Be ye renewed in spirit and in truth. Face this new day with real courage and conviction. Know that all is very, very well and that there is a definite pattern and plan running through everything th…
Her kan man laste ned endel Keys of Enoch-aktiveringer man kan gjøre via bønner,affirmasjoner eller i meditasjon:
keys of enoch programmeringer.rtf
Hei, hvor holder du til?
Takk for svar.
Håndlesninger som er troverdige kommer helt an på hvem som foretar dem. Men jeg har i utgangspunktet tro på at linjene i hånden kan fortelle noe om hvem en er og hva en har opplevd.
Gleden står bak et hjørne og kikker på deg, håper på at du ser ham.
Du ser mot horisonten, og ser bare tomme fortau og veier. Alt er hvitt og meningsløst. Du begynner ikke å gå, for du vet ikke hvilken vei det er. Hvor skal du?
Øyner som ser tomt u…
Møt nye venner her! Eller kanskje drømmemannen-/kvinnen ;)
Alternativt Nettverk oppretter denne plassen som skal erstatte den eksisterende på www.altnett.no
Upassende innlegg vil bli fjernet uten forvarsel. Husk at gruppen er åpen for alle.
Ja barn reagerer sikkert mye bedre på healing, de har ikke mentale blokkeringer i samme grad som voksne.
Void of course heter fenomenet på engelsk..Ugyldig måne høres litt rart ut..
Det er når den ikke danner aspekter til noen andre planeter i slutten av et tegn..Så den blir uten planetarisk kontakt, altså uten kontakt på en måte..
Vel, det er gjort…
© 2010 Laget av Alternativt Nettverk på Ning. Opprett et Ning-nettverk!
Du må være medlem av Alternativt Nettverk for å kunne legge til kommentarer!
Join Alternativt Nettverk