Presentert av magasinet Visjon & Alternativmessene
Forbruket - en lykkepille?
Samfunnet har gjennom de siste årene blitt mer preget av et større forbruk. Hva er egentlig forbruk? Hvordan definerer jeg forbruk? Er det forskjell på forbruk og overforbruk?
Det nærmeste jeg kan definere forbruk er alt vi anskaffer fordi vi kjenner et behov. Ja vel, okay, men da er det vel greit alt sammen da.. at jeg anskaffer alt jeg kjenner behov for? Eller? Tja, det finnes jo et begrep i min og forøvrig andres verden også som heter overforbruk. Hvordan i alle dager skal jeg kunne finne denne linjen mellom forbruk og overforbruk? Tror jeg må tilbake til utgangspunktet for mitt liv slik jeg har erfart det.
Jeg vet jo at jeg hadde klær gjennom barndommen, har jo sett bilder av meg selv.. Det som slår meg er jo at jeg ofte hadde de samme klærne på bildene. Muligens det var finklærne jeg bar i alle disse sammenhengene. Men nei, det viste seg faktisk at jeg ikke hadde så mye klær men de jeg hadde fungerte jo bra. Vi var ikke rike men heller ikke spesielt fattige. Det viser seg etter hvert at mine foreldre kjøpte klær ettersom det var nødvendig! Jøsses, men hva med alle de fiiine klærne da? Nei, de ble i stort sett hengende i butikken fordi jeg ikke trengte de.
En del av det store forbrukspuslespillet begynner å falle på plass. Det må kanskje bero på forståelsen av at jeg ikke behøver kjøpe mer enn hva jeg trenger. Mon tro hva det er jeg egentlig trenger da. Lista kan både bli kort men også veldig lang. Kortversjonen er egentlig bare mat, klær som holder meg varm og en oppholdsplass med vegger og tak. Dette blir muligens noe banalt for meg her, har jo tross alt passert milleniumet og lever i en tid hvor jeg mer og mindre kan kjøpe alt jeg kan forestille meg. Dersom jeg nå bare lar stillheten komme til så kanskje det kommer en annen vinkling... vente, vente, vente..... yess, den kommer sigende! Tenker på bilen min. Den har alt jeg trenger for å komme meg fra A til B pluss mye mer. Likevel slår det meg at jeg flere ganger titter i bilvinduet og i annonser på nye modeller som er så utrolig tøffe. Tar meg ofte i det med ”hadde jeg hatt penger nå så...”. Penger... penger... penger... er det noen kobling her? Det detter en tanke ned i meg... storhet. Hva i alle dager har penger med storhet å gjøre? Penger er jo penger. Storhet jo... storhet? ’Grumle’.
Melder jeg pass nå? Dette var nesten guffent.... vil egentlig ikke tenke på ordet engang – storhet. Fytterakker’n! Jeg er jo en anstendelig kar, tror jeg i alle fall. Likandes også – vil tilføye det. Småfurten må jeg vel innrømme at penger faktisk betyr noe. Ja, en hel masse faktisk. Hjelpes, griskhet dukker også opp nå. Egentlig får det være grenser på hvor mye guffent jeg egentlig assosierer disse pengene med. Hva er grunnen til dette da?
Etter en tid med fundering kommer også en tid for innrømmelser. Husker for flere år siden, hadde en flott bil. På samme tid ble jeg nesten plaget av drømmer hvor andre bulket eller sprayet på bilen. Åsså den fiiine bilen da. Erindrer at jeg var veldig stolt av den og brukte masse penger på den. Den ble på en måte en slags forlengelse av min stolthet. Ble bilen bulket så ble jeg også bulket. Ja, slik var det. Nesten så man skulle tro at bilen eide meg. Aha!
Kan det bli slik at når vi har penger så kan det vi eier på en måte eie oss? Det bringer i grunn en logikk i mine ører, men hvordan?
Grepene i livet som vi gjør og tar er ofte motivert av dette instrumentet – penger. Hvis det da er slik at det dette instrumentet gjør oss i stand til er å skaffe ting som igjen eier oss – hva er vitsen i denne nesten fånyttes galoppen? Det gir nesten ingen mening, overhodet. Trøbbel i gjære dette her. Direkte urovekkende! Uvitenhet over det jeg gjør eller motivene bak muligens. Ja, er nok delvis sant men inneholder en god del spekulasjon. Spekulativt... La meg spekulere litt på dette med motivene bak det jeg bruker pengene på. I fordums tid heter det blant annet festantrekk og finstue. Klær og rom kun benyttet i store anledninger og alltid forbeholdt jeg fineste vi eide. Hverdagen bestod i delvis sprukne kopper og slitte tallerkener. I dag er dette borte og må nesten innrømme at de fleste hjem er flotte og er i og for seg en eneste stor finavdeling. Ei heller har menneskene på seg fillete klær – de fleste er pent kledd, omtrent bestandig. Pussig nok har jeg bemerket meg at bukser med hull koster adskillig mer i butikkene enn hele bukser. Dette er skikkelig pussig. Mote... Det vises flere programmer på tv’n om mote. Mote og design i alle anledninger; hus og hjem, sport, biltyper, sminke, sko, klær, mobiltelefoner, vaskemaskiner og stereo. Ja nær sagt alt.
Det kan virke som om dette motegreiene er noe vi følger. Hva er det vi egentlig følger og har det i grunn en underliggende (muligens overliggende) motivasjon? Må si jeg kommer til kort fordi jeg ikke helt forstår dette med mote. En ting har jeg imidlertid fått med meg – de samme tinga kommer tilbake igjen etter en stund. Underlig siden det forrige gang gikk ut fordi de ikke lenger var fengende eller ”i tiden”... Er det rart vi drikker innimellom? Hvem kan forstå seg på slikt da?
Jeg setter meg på en stubbe og må innrømme at alt dette er så rart og uforståelig at jeg omtrent gir opp. Men det kan jeg ikke for jeg er virkelig fokusert på dette nå. Noe i meg sier at det er viktig også.
Teknologiens fremskritt.... En undersøkelse sa for en tid tilbake at mobiltelefonen ville gå tilbake til det den opprinnelig var ment som – en instrument for å kunne samtale med hverandre hvor enn vi befinner oss. I dag er disse telefonene nesten et multimediasenter, gjerne i flip variant eller som black, pink, brown, silver, osv. Det finnes et kamera i de fleste sammen med radio, mp3 spiller osv. Lista er jo nesten uendelig. Dersom jeg da har en slik telefon – hvorfor trenger jeg da etter alt overmål en ny etter seks måneder eller ett år max? Eller trenger jeg den i det hele tatt?
Muligens det endelige spørsmål på alt annet jeg har nevnt – trenger jeg det og i så fall hvorfor?
Motivasjonen er kanskje utenforliggende i vår industri. I kjent markedsføringsånd så er det slik at det er like viktig å skape behov som å dekke behov. Det å skape behov er oftest kunstig men bidrar til å holde hjulene i gang. Vi vil vel naturlig heller sjeldent bytte ut noe som fungerer med noe annet med mindre noe(n) gir oss et inntrykk eller forståelse av dette?
Løp og kjøp! Knallpris på vaskemaskin, 1400 omdreininger! Bedre og billigere får du det ikke!. Kan være sant men har allerede vaskemaskin som funker bra (eller?)..
MP3 spiller – 3 gigabyte! 3500 sanger i lomma! Ja, men i all verden... hvem har behov for 3500 sanger i lomma? Sjansen er stor for at du har glemt 90% av de dagen etter du lastet de inn. Veldig nyttig...
Digitalkamera – 15MP! Gigantkamera nå til knallpris! Her kan du ta flotte bilder, selv i 2x2meters format! Har egentlig aldri bruk for bilder større enn 15-20cm..
Hvor ofte har du lest slike annonser? Antagelig irriterende mange ganger.
Vårkolleksjonen fra ”dyrt merke” nylig ankommet! Vi har buksene du trenger for å møte våren! Ja vel, hva vet dere om hvilke bukser jeg trenger for å møte våren? Bare spør meg selv...
Antagelig en kjensgjerning at vi blir påvirket av slik markedsføring. Angreretten på 30 dager burde kanskje benyttes oftere under mottoet ”sinnsyk i gjerningsøyeblikket”. Føltes riktig der og da men hjelpes for en bakrus når kredittkortregninga kom. Markedet vet dette også så de reklamerer med ”kjøp nå – betal om 4 måneder”. Men da er returretten utgått og vi er dømt til å betale for dette antagelig ikke spesielt superglupe innkjøpet. MEN kan jo alltid si ”syns at den røde salongen er litt finere enn den jeg hadde i burgunder”. Ta vare på den gamle salongen – den er på mote igjen om 8 år og du er igjen motebevisst og med i tiden – helt gratis.. Hurra, endelig gjorde jeg noe riktig!
Tror likevel det er andre faktorer som gjør oss så påvirkelige. Forfengelighet er kanskje en av de. Syns ikke alt av denne forfengeligheten bør ’stemples’. Det er jo flott at vi vil ta oss ut for andre, inkludert oss selv. Som mann må jeg si at en kvinne som liker seg selv ser flott ut selv i en potetsekk. Forfengeligheten jeg stiller spørsmål ved er den som får oss til å kjøpe ting for å komplettere det vi ikke er. Vanskelig? Tenk på bilen min – den var råflott og faktisk et plaster for sårene og manglene jeg hadde. Føler du deg som en fattig mann? Kjøp en dress og du gir umiddelbart inntrykk av en vellykket forretningsmann. Get the point? Forfengelighet er kanskje et savn etter oss selv uttrykt slik at lar klærne vise andre hvem vi vil være og ikke hvem vi faktisk er.
Mine naboer har ganske nye og fine biler men betyr det at jeg også må bytte min? ER det implisitt i samfunnet å ”følge med”? Hva mener andre om meg dersom jeg beholder min gode arbeidshest i oppkjørselen? At jeg er fattig, gjerrigg eller sær? Bør jeg i så fall ta hensyn til hva jeg tror de andre tenker og krype til korset og bytte ut det jeg er fornøyd med?
Stikker det i deg når du inviterer mennesker hjem til deg med det gamle kjøkkenet (fungerer bra), det 15 år gamle badet (fungerer også bra), den 10 år gamle salongen (de kunne å lage kvalitetsmøbler den gangen)? Hva syns de om meg? Er jeg mindre verdt enn de? Slike følelser er ikke noe gøy å kjenne på og aller minst det å erkjenne at noe av dette faktisk er slik. Det tristeste med det hele er at vi i utgangspunktet gjerne VAR fornøyd med det vi hadde. Har dere merket at hus på landet generelt er mindre ”moderne” enn hus og leiligheter i byen? Tror dere at dette kun skyldes forskjeller i inntekt? Litt av forklaringen ligger nok i at de er opptatt av andre ting.
Har du også opplevd at noen rundt deg vil flytte ut av storbyen for å slippe unna det vanvittige tempoet og kjøret byen medfører? I grunn en tankevekker men samtidig er det også positivt for det betyr jo at flere av oss er oppmerksomme på hva som skjer og ikke liker det.
Det nærmeste jeg kan definere forbruk er alt vi anskaffer fordi vi kjenner et behov. Ja vel, okay, men da er det vel greit alt sammen da.. at jeg anskaffer alt jeg kjenner behov for? Eller? Tja, det finnes jo et begrep i min og forøvrig andres verden også som heter overforbruk. Hvordan i alle dager skal jeg kunne finne denne linjen mellom forbruk og overforbruk? Tror jeg må tilbake til utgangspunktet for mitt liv slik jeg har erfart det.
Jeg vet jo at jeg hadde klær gjennom barndommen, har jo sett bilder av meg selv.. Det som slår meg er jo at jeg ofte hadde de samme klærne på bildene. Muligens det var finklærne jeg bar i alle disse sammenhengene. Men nei, det viste seg faktisk at jeg ikke hadde så mye klær men de jeg hadde fungerte jo bra. Vi var ikke rike men heller ikke spesielt fattige. Det viser seg etter hvert at mine foreldre kjøpte klær ettersom det var nødvendig! Jøsses, men hva med alle de fiiine klærne da? Nei, de ble i stort sett hengende i butikken fordi jeg ikke trengte de.
En del av det store forbrukspuslespillet begynner å falle på plass. Det må kanskje bero på forståelsen av at jeg ikke behøver kjøpe mer enn hva jeg trenger. Mon tro hva det er jeg egentlig trenger da. Lista kan både bli kort men også veldig lang. Kortversjonen er egentlig bare mat, klær som holder meg varm og en oppholdsplass med vegger og tak. Dette blir muligens noe banalt for meg her, har jo tross alt passert milleniumet og lever i en tid hvor jeg mer og mindre kan kjøpe alt jeg kan forestille meg. Dersom jeg nå bare lar stillheten komme til så kanskje det kommer en annen vinkling... vente, vente, vente..... yess, den kommer sigende! Tenker på bilen min. Den har alt jeg trenger for å komme meg fra A til B pluss mye mer. Likevel slår det meg at jeg flere ganger titter i bilvinduet og i annonser på nye modeller som er så utrolig tøffe. Tar meg ofte i det med ”hadde jeg hatt penger nå så...”. Penger... penger... penger... er det noen kobling her? Det detter en tanke ned i meg... storhet. Hva i alle dager har penger med storhet å gjøre? Penger er jo penger. Storhet jo... storhet? ’Grumle’.
Melder jeg pass nå? Dette var nesten guffent.... vil egentlig ikke tenke på ordet engang – storhet. Fytterakker’n! Jeg er jo en anstendelig kar, tror jeg i alle fall. Likandes også – vil tilføye det. Småfurten må jeg vel innrømme at penger faktisk betyr noe. Ja, en hel masse faktisk. Hjelpes, griskhet dukker også opp nå. Egentlig får det være grenser på hvor mye guffent jeg egentlig assosierer disse pengene med. Hva er grunnen til dette da?
Etter en tid med fundering kommer også en tid for innrømmelser. Husker for flere år siden, hadde en flott bil. På samme tid ble jeg nesten plaget av drømmer hvor andre bulket eller sprayet på bilen. Åsså den fiiine bilen da. Erindrer at jeg var veldig stolt av den og brukte masse penger på den. Den ble på en måte en slags forlengelse av min stolthet. Ble bilen bulket så ble jeg også bulket. Ja, slik var det. Nesten så man skulle tro at bilen eide meg. Aha!
Kan det bli slik at når vi har penger så kan det vi eier på en måte eie oss? Det bringer i grunn en logikk i mine ører, men hvordan?
Grepene i livet som vi gjør og tar er ofte motivert av dette instrumentet – penger. Hvis det da er slik at det dette instrumentet gjør oss i stand til er å skaffe ting som igjen eier oss – hva er vitsen i denne nesten fånyttes galoppen? Det gir nesten ingen mening, overhodet. Trøbbel i gjære dette her. Direkte urovekkende! Uvitenhet over det jeg gjør eller motivene bak muligens. Ja, er nok delvis sant men inneholder en god del spekulasjon. Spekulativt... La meg spekulere litt på dette med motivene bak det jeg bruker pengene på. I fordums tid heter det blant annet festantrekk og finstue. Klær og rom kun benyttet i store anledninger og alltid forbeholdt jeg fineste vi eide. Hverdagen bestod i delvis sprukne kopper og slitte tallerkener. I dag er dette borte og må nesten innrømme at de fleste hjem er flotte og er i og for seg en eneste stor finavdeling. Ei heller har menneskene på seg fillete klær – de fleste er pent kledd, omtrent bestandig. Pussig nok har jeg bemerket meg at bukser med hull koster adskillig mer i butikkene enn hele bukser. Dette er skikkelig pussig. Mote... Det vises flere programmer på tv’n om mote. Mote og design i alle anledninger; hus og hjem, sport, biltyper, sminke, sko, klær, mobiltelefoner, vaskemaskiner og stereo. Ja nær sagt alt.
Det kan virke som om dette motegreiene er noe vi følger. Hva er det vi egentlig følger og har det i grunn en underliggende (muligens overliggende) motivasjon? Må si jeg kommer til kort fordi jeg ikke helt forstår dette med mote. En ting har jeg imidlertid fått med meg – de samme tinga kommer tilbake igjen etter en stund. Underlig siden det forrige gang gikk ut fordi de ikke lenger var fengende eller ”i tiden”... Er det rart vi drikker innimellom? Hvem kan forstå seg på slikt da?
Jeg setter meg på en stubbe og må innrømme at alt dette er så rart og uforståelig at jeg omtrent gir opp. Men det kan jeg ikke for jeg er virkelig fokusert på dette nå. Noe i meg sier at det er viktig også.
Teknologiens fremskritt.... En undersøkelse sa for en tid tilbake at mobiltelefonen ville gå tilbake til det den opprinnelig var ment som – en instrument for å kunne samtale med hverandre hvor enn vi befinner oss. I dag er disse telefonene nesten et multimediasenter, gjerne i flip variant eller som black, pink, brown, silver, osv. Det finnes et kamera i de fleste sammen med radio, mp3 spiller osv. Lista er jo nesten uendelig. Dersom jeg da har en slik telefon – hvorfor trenger jeg da etter alt overmål en ny etter seks måneder eller ett år max? Eller trenger jeg den i det hele tatt?
Muligens det endelige spørsmål på alt annet jeg har nevnt – trenger jeg det og i så fall hvorfor?
Motivasjonen er kanskje utenforliggende i vår industri. I kjent markedsføringsånd så er det slik at det er like viktig å skape behov som å dekke behov. Det å skape behov er oftest kunstig men bidrar til å holde hjulene i gang. Vi vil vel naturlig heller sjeldent bytte ut noe som fungerer med noe annet med mindre noe(n) gir oss et inntrykk eller forståelse av dette?
Løp og kjøp! Knallpris på vaskemaskin, 1400 omdreininger! Bedre og billigere får du det ikke!. Kan være sant men har allerede vaskemaskin som funker bra (eller?)..
MP3 spiller – 3 gigabyte! 3500 sanger i lomma! Ja, men i all verden... hvem har behov for 3500 sanger i lomma? Sjansen er stor for at du har glemt 90% av de dagen etter du lastet de inn. Veldig nyttig...
Digitalkamera – 15MP! Gigantkamera nå til knallpris! Her kan du ta flotte bilder, selv i 2x2meters format! Har egentlig aldri bruk for bilder større enn 15-20cm..
Hvor ofte har du lest slike annonser? Antagelig irriterende mange ganger.
Vårkolleksjonen fra ”dyrt merke” nylig ankommet! Vi har buksene du trenger for å møte våren! Ja vel, hva vet dere om hvilke bukser jeg trenger for å møte våren? Bare spør meg selv...
Antagelig en kjensgjerning at vi blir påvirket av slik markedsføring. Angreretten på 30 dager burde kanskje benyttes oftere under mottoet ”sinnsyk i gjerningsøyeblikket”. Føltes riktig der og da men hjelpes for en bakrus når kredittkortregninga kom. Markedet vet dette også så de reklamerer med ”kjøp nå – betal om 4 måneder”. Men da er returretten utgått og vi er dømt til å betale for dette antagelig ikke spesielt superglupe innkjøpet. MEN kan jo alltid si ”syns at den røde salongen er litt finere enn den jeg hadde i burgunder”. Ta vare på den gamle salongen – den er på mote igjen om 8 år og du er igjen motebevisst og med i tiden – helt gratis.. Hurra, endelig gjorde jeg noe riktig!
Tror likevel det er andre faktorer som gjør oss så påvirkelige. Forfengelighet er kanskje en av de. Syns ikke alt av denne forfengeligheten bør ’stemples’. Det er jo flott at vi vil ta oss ut for andre, inkludert oss selv. Som mann må jeg si at en kvinne som liker seg selv ser flott ut selv i en potetsekk. Forfengeligheten jeg stiller spørsmål ved er den som får oss til å kjøpe ting for å komplettere det vi ikke er. Vanskelig? Tenk på bilen min – den var råflott og faktisk et plaster for sårene og manglene jeg hadde. Føler du deg som en fattig mann? Kjøp en dress og du gir umiddelbart inntrykk av en vellykket forretningsmann. Get the point? Forfengelighet er kanskje et savn etter oss selv uttrykt slik at lar klærne vise andre hvem vi vil være og ikke hvem vi faktisk er.
Mine naboer har ganske nye og fine biler men betyr det at jeg også må bytte min? ER det implisitt i samfunnet å ”følge med”? Hva mener andre om meg dersom jeg beholder min gode arbeidshest i oppkjørselen? At jeg er fattig, gjerrigg eller sær? Bør jeg i så fall ta hensyn til hva jeg tror de andre tenker og krype til korset og bytte ut det jeg er fornøyd med?
Stikker det i deg når du inviterer mennesker hjem til deg med det gamle kjøkkenet (fungerer bra), det 15 år gamle badet (fungerer også bra), den 10 år gamle salongen (de kunne å lage kvalitetsmøbler den gangen)? Hva syns de om meg? Er jeg mindre verdt enn de? Slike følelser er ikke noe gøy å kjenne på og aller minst det å erkjenne at noe av dette faktisk er slik. Det tristeste med det hele er at vi i utgangspunktet gjerne VAR fornøyd med det vi hadde. Har dere merket at hus på landet generelt er mindre ”moderne” enn hus og leiligheter i byen? Tror dere at dette kun skyldes forskjeller i inntekt? Litt av forklaringen ligger nok i at de er opptatt av andre ting.
Har du også opplevd at noen rundt deg vil flytte ut av storbyen for å slippe unna det vanvittige tempoet og kjøret byen medfører? I grunn en tankevekker men samtidig er det også positivt for det betyr jo at flere av oss er oppmerksomme på hva som skjer og ikke liker det.
Legg til en kommentar
-
Kommentert av Jeagle den 2 november 2008 kl. 1.16 - Jeg er så "heldig" at jeg pga. høy gjeldsbyrde og liten inntekt/dagpenger sjelden eller aldri kjøper noe mer enn det høyst nødvendige, og i så fall er avhengig av å finne de beste tilbudene. Har omtrent aldri kjøpt klær som har vært nedsatt med mindre enn 50% de siste 7 - 8 årene. Etter hvert har dette gjort noe med meg; behovet for fornying har avtatt, og motepresset har blitt mindre og mindre følt. Jeg ser at koblingen mellom lykke og innkjøp er tilstede hos mange andre i mye større grad enn hos meg, og takker den/de ansvarlige for at jeg gjennom den situasjonen jeg har havnet i har blitt gjort i stand til å finne lykke andre steder enn i piller, forbruk eller lykke gjennom andre...
-
Kommentert av Gro Marita den 1 november 2008 kl. 14.48 - Jeg snakket en gang med noen småbarnsforeldre. De hadde en klar formening om at lørdags formiddag alltid var en stressende og travel dag. Jeg sa at jeg var så spent på hvorfor de syns det? De sa at det var fordi barna alltid var sure, og fordi det alltid da var så mye folk på kjøpesenteret.. Jeg sa bare at jeg har slutta å gå på kjøpesenter, fordi jeg har funnet ut at jeg alltid finner det jeg trenger inni skogen... Jeg så at de bare ikke forstod, og fikk en bekreftelse på at jeg kanskje er noe rar. Javel, men har det sinnsykt mye bedre i min rare kropp nå når jeg har funnet blomstene, gresset, fargene, og stillheten - mindre bivirkninger enn andre lykkepiller, eller tablett for hodepina etter en shopperunde...
-
Kommentert av Totto den 1 november 2008 kl. 13.03 - ...om jeg spør deg igjen en gang... når vi humper rundt med rullatoren i vannmannens tidsalder... så tror jeg svarert blir det samme.. for oss begge... hihi:)
-
Kommentert av Totto den 1 november 2008 kl. 12.35
-
Takk Åse for at du tør leve den du er :))))
for en stund siden kom jeg til at jeg er "perfekt uperfekt" og det føles godt..
-
Kommentert av Totto den 1 november 2008 kl. 12.32
-
En venn av meg, cree indianer, sa til meg en gang jeg var på besøk.. dette bordet er fortsatt et tre og i tjeneste for meg så lenge jeg har det. Når jeg ikke lenger har bruk for det så gir jeg det videre. Denne tanken på at alt vi har egentlig er på lån er en fin tanke og ganske annerledes enn "kjøp og eie".
Jeg har selv alltid vært slik at jeg kun kjøper(nytt eller brukt) når jeg trenger det men velger som regel kvalitet når jeg først kjøper. Kjøper jeg billig og dårlig kvalitet må jeg jo ofte kjøpe samme ting igjen om en liten stund og om det tenker jeg "er uheldig for miljøet".
Ja lykkepillen har veldig kort virkningstid.. hehe;)
Det er så befriende deilig å møte mennesker som er fornøyd med det de har - jeg er på vei men ikke helt der enda.
-
Kommentert av eliane den 1 november 2008 kl. 12.21 - da jeg flyttet ut på øya mi var det nesten ikke møbler i huset. Jeg hadde heller ikke bil og noen møbelbutikk var langt unna. Etterhvert kom folket på øya med litt av hvert inventar som de hadde lagret eller skulle skifte ut, så nå må jeg si nei til flere tilbud. Det jag har kjøpt av møbler var på brukthandel, en 50-talls teaksjenk og en knallrød stressless, tilsammen kr 700,- Selvfølgelig er det ikke "stilig" men alt fungerer, og alle er nå vant til at sånn er det hos meg, med fjør og stein og bein i tillegg he.he. Jeg er lykkelig for å være der, det er min lekestue for voksne! Nå er jeg i min leilighet i Oslo om vinteren og der er det mest arvegods fra mor og lite jeg har kjøpt. Men flatskjerm har vi, for det var ikke lengre plass til det gamle monsteret. hehe.. har det helt ok med det jeg har.
-
Kommentert av Moonchild den 1 november 2008 kl. 12.12 - Ja... den "lykkepillen" har i så fall en svært kort virkningstid... ;-)
Velkommen til
Alternativt Nettverk
Registrer deg
eller logg inn
Om
FAQ
Ning fungerer best med: Firefox 2, Internet Explorer 6 eller 7 og Safari 3.
Svar på vanlige brukerspørsmål finner du på egen hjelpeside her
Svar på vanlige brukerspørsmål finner du på egen hjelpeside her
Magasinet Visjon
Alternativmessene
Alternativt Nettverk arrangerer messer i Oslo, Bergen og Trondheim. Mer informasjon finner du her.
Arrangementer
-
Kjærlighetens Transformasjon
29 mars 2009 at 18.00 til 27 mars 2010 at 19.00 – online
-
Kathara healing kurs i Oslo
25 april 2009 at 10.00 til 21 desember 2012 at 0.00 – i Oslo
-
Facebook
4 mai 2009 at 18.00 til 30 mai 2011 at 19.00 – http://www.facebook.com/group.php?gid=74758812172
-
LYTT INNOVER
1 juni 2009 til 31 mai 2010 – Oslo
-
RØYKESLUTT KAMPANJE
4 juni 2009 at 18.00 til 31 august 2010 at 19.00 – Oslo Vest
-
Unike Qigong kurs
12 august 2009 at 15.00 til 15 august 2010 at 20.00 – Norges Idretts høyskole
-
Delta Force One - Manifesting MagiX
29 august 2009 at 18.00 til 29 desember 2009 at 19.00 – Online og hjemme
-
Årskurs hos Kvinneakademiet
-
SELVutviklins nettstudie - 10moduler kr 800
15 september 2009 at 12.00 til 31 desember 2009 at 12.00 – nettstudie
-
Kurs i Remote Viewing og Remote Influencing-trolig ALDRI vært arrangert i Norge før!!!
29 september 2009 at 21.00 til 29 desember 2009 at 21.00 – Online og hjemme.
Siste aktivitet
All you need is love.....http://spiritlibrary.com/starchild-global/the-purpose-of-love-is-love-and-passion
:-) det var fint......
Dette er en gruppe for de som er interessert i forming, kunst og hobby aktiviteter. Her kan du komme med/få råd og tips innenfor det kreative.
Ha en konspiratorisk jul!!! :)
wow!!!
Den der var snedig!
Har noen her prøvd seg på den øvelsen?
Hvordan gikk det?
Puh, - ser litt slitsomt ut....
Nei og nei, Svein!!!
Dette er ingen hval,
men kvinnens skjønne, vidunderlige bakside :)
God jul ;o)))
Ser du sola, du ola
ser du månen
nei det er overskyet
i dag
som i går vi med
freidig mot over engen
over bekken, for å hente
ull.
For tante pose satt og vevde
pledd,
som frelsesarmeens soldater
skulle ha noe å sitte på,
når de passet på gryta
hennar…
How to face today's challenges and prepare | Tony Samara
www.tonysamara.org
mmmm :)
Kjærlighetens Transformasjon på online
29 mars 2009 at 18.00 til 27 mars 2010 at 19.00
Kjærlighetens Transformasjon...
~ online meditasjon & healing ~
Vi er på vei til å bevege oss inn i en ny Kjærlighetsbevissthet her på jorden... på denne reisen åpnes vi for en dypere del av oss selv!
Kjærlighetens Transformasjon gir deg muli…
Utrolig spennende lesning!
Live Video meditasjon 9 november 2009 kl. 21 - 22.30 (Gratis). på www.morten-eriksen.no
9 november 2009 fra 21.00 til 22.30
LIVE Video meditasjon 9 nov 2009 kl. 21.00 - 22.30.
Jeg vil igjen invitere til felles meditasjon.
Passord: himmel (som alltid)
Se www.morten-eriksen.no
Trykk der på Video rommet.
Hilsen Morten Eriksen.
© 2009 Laget av Alternativt Nettverk på Ning. Lag ditt eget sosiale nettverk
Du må være medlem av Alternativt Nettverk for å kunne legge til kommentarer!
Bli med i dette sosiale nettverket