Det indre maleri

[Totto]

Er kanskje det vakreste som finnes. Der ses vår lidenskap og vår kjærlighet for livet. Dette maleriet ingen andre kan male, det inneholder opprørt hav, blomsterengen på en varm sommerdag.

Fargene i maleriet finnes egentlig ikke i noen fargepalett, de er alle kombinert av oss selv. Kanskje det er lidenskapen som har skapt de, eller sågar periodene uten. Vi setter de sammen med våre tårer, latter og våre smil.

Dette indre maleriet er ofte så gjemt og beskyttet at det er en fantastisk gave hver gang vi viser det til noen. Kanskje er det akkurat disse gangene at livet virkelig utfolder seg. Hvilken gave og hyllest til livet og menneskelig nærhet.

Vi er alle kunstnere og artister men dybden og hvor flinke vi er er av og til vanskelig å se for ingen vet egentlig hva som har ledet til vårt maleri eller hjertesang.

Vårt mørke og dystre bilde som viser vår lengsel eller det lyse og fargeglade bilde som viser vår glede. Begge utgjør vår dybde og væren. Tenk om du kunne vise meg dine bilder. La meg skremme, en tåre falle, beruse, imponere - ah hvor deilig livet egentlig kan være.
Det gråtende bildet av deg med hunden, den dagen bena ikke lenger bar dens kropp, men også den dagen dere sprudlende og hylende lekte omkring i hagen mens bestemor og bestefar drakk kaffe rett ved siden av. Disse dagene som alle har preget ditt liv og skapt hver eneste fasett av deg.

Det mest fantastiske er at hvert bilde og hvert budskap alltid vil finnes der men de vil forandre seg litt hver dag. Et lite pennestrøk her, en blå strek der, de viser at vi alltid drømmer og våkner opp til en ny forståelse. Selv det vi ikke forstår vil alltid finnes og males på disse maleriene.

[Totto]

Hei Randi,
Takk for kommentarene - fine å lese :-)
Ha en fortsatt fredfull ettermiddag og kveld...

[Randi Kirkebø]

En liten tilleggskommentar(ved nærmere ettertanke!:):Det trenger ikke gå femti år!Dere yngre er nok mye modigere og mer selvbevisste enn meg,og andre i min generasjon.Og alt går fortere nå..:)
I am a "slow learner "og er tilfreds med det,og jeg lærer fortsatt,hver bidige dag:)

[Randi Kirkebø]

I mange år,Totto,hadde jeg noen ønsker og bilder som jeg kalte mitt indre maleri.
Og det gikk nesten femti år før jeg fant min uttrykksmåte,og enda da tenkte jeg at noen ikke ville "estimere" dem.Ja uttrykt i det ytre,gjennom mine dikt og bilder.
Så oppdaget jeg at det ikke var så farlig.Det var og en prosess ,litt att og frem...
En uvant og underlig ,god opplevelse.Vanskelig å uttrykke.
Da jeg godtok og aksepterte det,fordi mitt indre var "stille",glad og fornøyd.Kom responsen utenfra som en gjenkjennelse hos andre.Det var sterkt,og uventet.
Vi er alle skapere av noe,uvesentlig hva slags uttrykksmåte vi bruker.
Noe forblir i det indre,det er og viktig.
Annet kommer etter en sorg og lengsel,og gleden tar over.Og det og våge,når en vet det er intet å tape.Annet enn en selv.....for da er det vi ignorerer andre også.!La pss glede oss over hverandres indre maleri ,for vi vet det finns der!:)