Kan man stupe fra fjell og stole på selvoppholdelsesdriften
og luftens varme skjønn?
Kan man rense seg for diamanter som skjærer en i filler?
Eller dråper som pisker en til selvoppholdelse?
Kan man dø uten å ville det?
Hva med å spise lik som en mann uten kjød?
Spise lik som sprike…
Fortsett
Lagt til av Ada den 2 desember 2009 kl. 17.41 —
én kommentar
Jeg har lurt på det så ofte og lenge. Jeg har ikke forstått hvorfor. Vel pappa fikk ikke kjærlighet av egen mor, så det er forståelig,men mamma som sier hun hadde så god oppvekst forstår jeg ikke hvordan har hatt samvittighet til det. Hvor er idealene, ansvarsfølelsen og samvittigheten, har jeg…
Fortsett
Lagt til av Ada den 7 oktober 2009 kl. 22.50 —
15 kommentarer
21 August 2009
Uvitende
Ja, jeg har vært uvitende om betydningen av vennskap, tenk det!
Jeg er som en alkoholiker som endelig begynner å våkne opp av 40 års rus.
Stikke hodet opp fra sanden.
Det var en springende nødvendighet å komme dit jeg er nå,
til spørsmålet:på hvilke måter kan jeg gi mennesker den dypeste glede?
For i årevis uten særlig erfaring med hva poenget med vennskap er
har et savn etter å gjøre noe av stor beydning for andre vokst seg sterkt.
Jeg har hatt BETINGELSER for venner, k…
Fortsett
Lagt til av Ada den 22 august 2009 kl. 0.38 —
4 kommentarer
En opplevelse har festet seg og kommet tilbake stadig vekk i alle årene siden jeg var liten. Etter å ha vært hos healer fikk jeg forløst og skjønt knuten. Jeg vil nå se på det for å finne sammenhengen mellom dette og resten av tankene mine. Det er som følger det som festet seg: Jeg er som vanlig strålende fornøyd over å kunne dele badet med pappa om morgenen, da det er omtrent den eneste tiden jeg ser han som liten. Jeg er 6 år. Jeg sitter på do og ser interessert på tissen hans mens han dusjer.…
Fortsett
Lagt til av Ada den 18 august 2009 kl. 17.00 —
Ingen kommentarer
Jeg vil ta en annen rolle fra nå. Jeg skal passe min egen sti. Jeg snakket med Gud( min kjære) nå og jeg bare må dele det Han sa til meg. Først minnet Han meg på at den eneste måten å finne fred permanent med andre på ,så jeg ikke ble overrumplet av ekle utspill er å finne freden inne i meg og være trygg i den. Jeg ba så Gud hjelpe meg så jeg kunne klare å se gjennom alle og bare se essensen i dem. Da gav Han meg forståelsen av at det var kun en forestilling jeg hadde, og som stengte for at det…
Fortsett
Lagt til av Ada den 30 mai 2009 kl. 3.00 —
7 kommentarer
Jeg savner fortsatt en pappa av og til. En som kan beskytte meg mot egoistiske menn og trøste meg når jeg har kjærlighetssorg. Når jeg igår tenkte på å søke Gud for trøst ble jeg skuffet ved tanken på at Han ikke er fysisk og med deilig ren hud å klemme og snuse på. Og tenkte med en viss uro på at jeg kanskje ville bli skuffet når jeg kom på den andre sida. Jeg ba Bahaullah(Jesus) komme til meg, og han kom, og det var så sterkt at jeg måtte lukke meg for han og gråte. Bare bittelitt av energien…
Fortsett
Lagt til av Ada den 3 mai 2009 kl. 20.22 —
Ingen kommentarer
http://taroteca.multiply.com/photos/album/129/Golden_Tarot_of_the_Tsar#135.jpg
…
Fortsett
Lagt til av Ada den 5 april 2009 kl. 18.30 —
2 kommentarer
Jeg tok ut noen druer som var i ferd med å bli for gamle til å spise. Jeg viste de til sønnen min
og sa de så rare ut fordi de var blitt triste fordi vi hadde glemt dem.
Da sa han: Nei, de er bare trøtte, mamma!
Daniel foretrekker å ha på seg skjorter fremfor gensere. Idet jeg var i ferd med å ta på han en skjorte sa han:
"I denne blir jeg modig!".(Selv har jeg aldri brukt det ordet.)
Vi gikk opp trappa i bygningen vi bor i. Vi må gå opp to trapper for å komme til vår leilighet. Da vi snart va…
Fortsett
Lagt til av Ada den 18 mars 2009 kl. 10.30 —
3 kommentarer
Jeg har gått fem på gang på gang. Jeg har funnet meg i analysen av meg som egoistisk eller ukjærlig som årsak til oppførsel som ikke tilfredstilte andres behov. Jeg har i det meste av livet vært fortvilet fordi jeg har trodd jeg er mindre kjærlig enn andre. Men Gud griper inn med en dypere grunn til min oppførsel gang på gang. Denne gangen tok det et par - tre måneder før jeg fikk det motsatte av vrangforestillingen tilbudt i ånden. Det tok så lang tid tror jeg fordi jeg hadde akseptert den og i…
Fortsett
Lagt til av Ada den 13 mars 2009 kl. 14.38 —
12 kommentarer
Om jeg kan være fornøyd med alt som skjer meg
vil jeg ikke være forstyrret av det som hindrer meg i å oppfatte den veiledning Du alltid gir meg.
For det er inget å bekymre seg om. Jeg tilhører jo ikke verden, men evigheten.
Fortsett
Lagt til av Ada den 28 februar 2009 kl. 1.00 —
Ingen kommentarer
Når vegen ingen ende har
blir fremtida intet å tenke på,
ingen veg å miste eller ta
inget å stresse for å nå.
Og hvordan kan fortida stoppe oss
når det ingen steder er å gå?
Det er bare her og nå.
Fortsett
Lagt til av Ada den 4 februar 2009 kl. 18.07 —
10 kommentarer
Det går jo an å prøve seg, men så lenge personen ikke viser det selv er det dumt å forvente det tilbake.
Å forvente noe som helst blir man bare ulykkelig av resultatet av. Og å forvente respekt i spesielle former!Hvor er respekten for individets særpreg da, om jeg tør spørre?
La meg være, sier jeg bare. Hadde personen hatt selvrespekt hadde han ikke vært avhengig av bekreftelse i form av min.
Skulle ønske inget voksent menneske trengte meg så veldig. Det kan ikke kalles særlig voksent. Dessuten…
Fortsett
Lagt til av Ada den 1 februar 2009 kl. 23.04 —
6 kommentarer
Poor kid. Sønnen min må høre på meg gråte mens han sover. Jeg hører han vri seg i sengen.
Jeg har unngått å snakke med Gud lenge. Har unngått det ubevisst fordi jeg visste det ville bli tenners gnissel. Jeg hadde ingen annen veg å gå nå. Det er ingen svar andre steder og ingen elsker meg grundig utenom Gud.
Når jeg etter å ha pratet med Gud og grått en stund legger jeg merke til at en hånd stryker meg over håret. Det er deilig og beroligende. Det er visst min hånd. Men jeg har ikke bevisst bruk…
Fortsett
Lagt til av Ada den 30 januar 2009 kl. 2.25 —
13 kommentarer
Gud kaller meg dit jeg ikke er trygg. Først var det hovedsakelig inn han kalte meg med sitt lys,
og lyste opp mitt ukjente indre. jeg fikk glemme det ytre og glemme meg selv. Etterhvert måtte jeg overlate kontrollen til Gud; stole på at han tok seg av mitt indre så det kunne forløpe fritt som i meditasjon.
Etter mange år ville han ha meg ut i verden
med det lys i mitt indre jeg hadde funnet. Jeg så på meg selv, men jeg så ingen guddommelig kjærlighet. Jeg ba om det og fikk kontakt med det som i…
Fortsett
Lagt til av Ada den 18 januar 2009 kl. 17.30 —
3 kommentarer
Ofte har jeg hørt spørsmålet: ville du dødd for din elskede? Jeg har lurt på om jeg er en stor selvopptatt unge som aldri
har kunnet svare ja på det spørsmålet. Nå når jeg tenkte på det igjen i forbindelse med sønnen min ser jeg det annerledes. Men jeg ser ikke noen som mer verdt enn andre, sønnen min og jeg er ett, og like mye verdt. Om jeg skulle ofre meg selv,hvor forferdelig hadde ikke det vært for han etterpå? Nei, jeg vill prøvd å bevare oss begge like sterkt. Og om jeg mente det var rikti…
Fortsett
Lagt til av Ada den 16 januar 2009 kl. 18.00 —
7 kommentarer
Om kvinne og mann skal møtes i kjærlighet.
Han finner henne i evigheten
og hun han i nuet.
Han må møte henne der hun er
og hun der han er.
De må møtes i det evige nu.
Om de ikke møter hverandre
der de er, blir de to halve;
en givende mann og en mottakende kvinne.
Møter han henne i evigheten
bekrefter han henne
så hun blir i stand til å gi.
Møter hun han i nuet
bekrefter hun han
så han blir i stand til å motta.
Fortsett
Lagt til av Ada den 30 desember 2008 kl. 15.16 —
6 kommentarer
Når lydene fra min sønns soverom har stilnet, det er magisk stemning.
Om lydene er borte fordi han er borte, er det bare tomt.
Han er engelen
som gjør det umulig å kunne skille mellom betinget og ubetinget kjærlighet, fordi alle betingelsene for å elske han er der; han er perfekt.
Han er 2,5, likevel vil han bestemme hva han skal ha på seg. Og han foretrekker skjorter med knapper fremfor gensere. Han har en kosesau han kaller bæ bæ lille lam og han synger nesten hele tida, også alene.
Idag på…
Fortsett
Lagt til av Ada den 24 desember 2008 kl. 22.30 —
7 kommentarer
Jeg har klart å tilgi pappa, det siste laget jeg måtte tilgi. Jeg har allerede innfunnet meg med pappas svakheter og forstått grunnen til de. Men jeg har ikke sett hans kjærlighet før Gud viste meg det nå; en gang utstrålte han det, en slags lykke. Det var den lille fliken jeg trengte for å bli glad i han igjen. Jeg har trodd han ikke elsket meg i alle år etter skillsmissen da jeg var ti og han ikke ville ha meg boende hos seg i Kenya uten at jeg selv betalte flybilletten(jeg hadde ikke så mye p…
Fortsett
Lagt til av Ada den 21 desember 2008 kl. 1.53 —
17 kommentarer
Når den opprørske og sannhetssøkende hovedrollefiguren i Persepolis
må reise fra Iran alene, for å unngå trøbbel pga sin oppprørstrang,
sier bestemora noen ord før hun drar, som jeg synes var bra:
Du vil møte mange idioter i ditt liv.
Hvis de sårer deg, husk det er fordi de er dumme,
ikke bry deg om dumhetene deres.
Det finnes ikke noe verre enn bitterhet og hevn.
Behold verdigheten
og vær ærlig mot deg selv.
¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤
Det var spesiel setningen: "i…
Fortsett
Lagt til av Ada den 17 desember 2008 kl. 23.10 —
9 kommentarer
Om friheten ei er unnet meg
jeg tar den tilbake likevel
og unner deg den samme frihet;
å elske alt og alle.
Om du vil eies av meg;
hei,jeg vil ikke eie deg
mener det er ukorrekt
å ta ansvar for deg.
Om du vil eie meg
korrigerer du meg
tar et ansvar
som ikke tilhører deg.
¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤
Når man er fri
kan man velge.
Da velger man det gode.
Den ufrie kan ikke
annet enn protestere
og vi kaller DET ukjærlig
en mangel
den frie kan tilfredstille
med fristillelse.
Fortsett
Lagt til av Ada den 15 desember 2008 kl. 4.01 —
46 kommentarer
