smilet i øyet er det lyset i vinduet som viser at hjertet er hjemme

Alt bare veltet rundt på under en time.
Skal jeg gidde å være som en åpen bok her? Jeg har innsett i kveld at det nytter bare på kort sikt. Mønsteret gjentar seg igjen og igjen. Møter nye utfordringer, og ser på de som begrensninger, før jeg greier å gjøre de om til muligheter.
Det snakkes rundt meg. Dømmes kanskje? "Hun gjør sånn og slik... ja... nå skjer det igjen... Stakkars. Hva hun surrer seg inn i av møte med mennesker....bla bla bla..."
Jeg må finne ut av det selv. Være i ro og gjøre mine… Fortsett

Kjærligheten jeg har til deg er enormt sterk. Den er ren og ekte. Finnes bare en av deg. Det lyser av deg. Din snillhet og ro er stor tiltrekningskraft. Du overgår alt jeg har møtt, og lengselen etter deg er vond. Alltid kommer du til å ha en spesiell plass i hjertet mitt. Alltid. Når andre snakker om deg, på godt og vondt, så er min tro urokkelig. Jeg har fått bevist min kjærlighet til deg. Du kan gjøre hva som helst. Sammen med deg, ved siden av deg, kan jeg gå for alltid. Når andre kontakter… Fortsett

Hold dere langt unna meg. Jeg mener, jeg vil ikke snakke med deg, om du skal analysere meg opp og ned. Granske meg, late som du leser hjernen min. Hvilken rett har dere til å scanne hjernen min, og fortelle hva JEG tenker? Har jeg bedt om det? Jeg har da virkelig lov til å undre meg over alt som svever rundt oss av mystiske og uforklarlige ting, uten at du skal komme med en kommentar om hva som kommer. Er du klarsynt, eller kanskje heller sneversynt? Ja, jeg er frekk nå, og kanskje det reiser se… Fortsett

Jeg vil at du tar med deg alt du har opplevd. Det gjør deg til den blomsten du er. Du min vakre blomst. Den lille spiren trenger vann, og jeg har et helt hav du kan få øse av, akkurat nå. Fyll opp og lagre, så du har. Jeg kan gå ved siden av deg og vise vei til havet, slik at du finner veien lett igjen.

Jeg går langs stien i skogen. Regnet har nettopp tatt slutt, og skogens bunn og lukt siver opp fra bakken. Det er herlig og friskt ute, og jeg nyter de duggvåte bladene som spenner meg når jeg går forbi. Solen gløtter gjennom skyene som er i ferd med å spre seg. På bakken åler det seg sleipe røtter på kryss og tvers på stien. Så tar jeg en avstikker og går ut i mosen. Mosen er myk og veldig våt. Deilig og gyngende underlag. Jeg støtter meg på trærne med hendene, og får våt barke-rusk på hendene.… Fortsett