Aksept av alt som er!

Noen ganger står det stille. Dagene like, renner forbi.
Men plutselig skjer ett jordskjelv i livet.
Noen gang er det ytre jordskjelv.
Men andre ganger er det indre jordskjelv.

Og man ser livet, livene og den lange råde tråden.
Sammenhenger av tilsynelatende ulike ting.
Man ser, sjelens vei, lengsler og erfaringer.
Og man ser, hva man i dette livet har tatt opp og skapt.
I lys av en rekke liv bakover.

Man ser plutselig hvorfor, ting ble som de ble.
Hvorfor visse ting, aldri så ut til slippe.
Og man ser det i sjelens tåmodige aksept av alt som er.
Det var ikke skyld og skam. Mislykkehet og håpløshet.
Det var å finne ut, de metoder som ikke kunne brukes.

Tid i forandring, tid til å slippe når man ser med aksept.
Tiden forsvinner med sin tikk takk oppdeling.
Og flyter videre, og forandringene skjer både oppover og nedover elven.
Forløser og setter fri en fjern fortid, og en framtid der framme.

Min bilder: http://s299.photobucket.com/albums/mm281/Ingerbjola/