HPV-vaksinen mot livmorhalskreft

[Rolf Kenneth]

Ca. 130 typer av Humant papillomavirus (HPV) har blitt identifisert, de refereres til ved nummer. HPV-vaksinen består av kunstig fremstilte partikler som likner deler av overflaten på ekte HPV-virus. Vaksinen skal gi jomfruer immunitet i ca. fem år mot HPV type 16 og 18. Disse to typene ses i ca. 70 % av tilfellene av livmorhalskreft. Gjennomsnittsalderen for livmorhalskreft er 50 år. Vaksinen har liten eller ingen forebyggende virkning for dem som har begynt med sex.

HPV-vaksinen er basert på en teori som var populær på 1970-tallet, nemlig at virus kan forårsake kreft. Virologene var særdeles ivrige i å få gjennomslag for denne teorien, for det ville bety å fange gullgåsa i et tiår da virologene fryktet å bli medisinsk irrelevante. Med polio-epidemiens slutt på 1960-tallet var virusepidemiene beseiret i den vestlige verden. Virologene og kreftforskerne fikk på 1970-tallet bruke mange 100 millioner dollar på å utforske teorien om at virus kan forårsake kreft. Tidlig på 1980-tallet døde denne teorien ut, eller bare nesten. Det var en hardkokt kjerne tilbake.

Én av dem som aldri ga opp teorien om at virus kan forårsake kreft, var den tyske virologen Harald zur Hausen (bilde). I 1983-84 oppdaget han korrelasjonen mellom HPV type 16 og 18 og livmorhalskreft. Korrelasjon er imidlertid ikke det samme som årsakssammenheng. Gribber oppsøker døende og døde dyr; men de er ikke årsak til at dyrene dør. Fra 1980-tallet og frem til i dag har Hausen vært en av de ledende tyske forskere innen kreftforskning. Han er forfatteren av boken Infections Causing Human Cancer (2006). Det er Hausens forskning som ligger til grunn for introduksjonen av HPV-vaksinen i 2006. I desember 2008 delte han Nobelprisen i medisin med Luc Montagnier, som gis æren for å ha oppdaget HIV-viruset i 1983. Utdelingen av denne Nobelprisen har allerede fått en bismak, da den nå er under statlig etterforskning i Sverige pga. anklager om at medlemmer av to Nobel-underkomitéer har mottatt mange millioner dollar fra den svensk-amerikanske farmasøytiske giganten AstraZeneca. Dette selskapet har patentrettigheter på HPV-relaterte forskningsresultater og mottar derfor lisensavgifter fra begge HPV-vaksineprodusentene (nyhetskilde).

Med referanse til mine to web-bøker Kreft: en integral tilnærming (2008) og HIV & AIDS: mytisk virus og pseudodiagnose (2006), vil jeg her hevde at virologene for andre gang har lykkes i å kuppe det medisinske etablissementet med sin ”bioterror”. Virologene prøver gjennom pseudovitenskapelig teori og forskning å opphøye mytiske eller faktiske vira til å bli pandemiske trusler. Virologenes første kupp var etableringen av HIV=AIDS-dogmet i 1984. Tre ”skoler” eller innsiktsperspektiver kritiserer dette dogmet:
* Labvirus-perspektivet: ”HIV-viruset er skapt i et laboratorium; det er reelt, smittsomt og farlig”.
* Duesberg-perspektivet: ”HIV-viruset er reelt, men ufarlig og ikke smittsomt”.
* Perth-perspektivet: ”HIV-viruset eksisterer ikke”.

I boken HIV & AIDS: mytisk virus og pseudodiagnose har jeg konkludert at Perth-perspektivet er mest i overensstemmelse med de faktiske forholdene rundt HIV & AIDS. Det betyr ikke at de to andre perspektivene har tatt feil i alt. Labvirus-perspektivet har utvilsomt rett i at det foregikk mange eksperimenter på høyt nivå med å designe et virus som skulle forårsake pandemi eller utrydde visse befolkningsgrupper (Horowitz, 1996). Duesberg-perspektivet har helt rett i sine konklusjoner om at hva enn HIV-viruset måtte være, så er det ufarlig, ikke smittsomt, og ikke årsak til pseudodiagnosen AIDS (Duesberg, 1996). HPV-vaksinen er således ikke bare basert på vaksineparadigmet som vi her avviser, men er også basert på virusteorien om kreft som vi her avviser. HPV-vaksinen er verdens første vaksine mot kreft.

De to aktuelle HPV-vaksinene er:
* Gardasil, utviklet av Sanofi Pasteur MDS, godkjent av FDA den 8. juni 2006.
* Cervarix, utviklet av GlaxoSmithKline, godkjennes antagelig av FDA sent i 2009.

Fra og med skoleåret 2009/2010 blir vaksinen innlemmet i det norske barnevaksinasjonsprogrammet for alle jenter som går i 7. klasse (12-13 år). Vaksinen settes som injeksjon intramuskulært i overarmen og doseringsregimet består av tre doser gitt i løpet av ett år. For Gardasil anbefales det at de tre dosene gis ved 0, 2 og 6 mnd. Vaksinens varighet er ca. fem år. Det er ennå ikke bestemt om det da vil være behov for nye vaksinasjonsrunder. HPV-vaksinen kan kalles jomfruvaksinen; da den har liten eller ingen forebyggende virkning på dem som allerede har gjort sin seksuelle debut. Det finnes ingen pålitelig sjekk for å finne ut om man er ”HPV-infisert” eller ikke. FHI skriver i én av sine informasjonsbrosjyrer:

”De fleste blir smittet av HPV-infeksjon i ung alder, tidlig i sitt seksuelle liv. HPV-vaksinen er forebyggende og vil derfor ha best virkning hvis den gis før seksuell debut. Vaksinen kurerer ikke en infeksjon som allerede er tilstede. Det er ikke skadelig å gi HPV-vaksine til en person som allerede er smittet av HPV 16 og/eller 18.”

Siden HPV-vaksinen bare er ment å gi immunitet mot HPV type 16 og 18, som altså bare er assosiert med ca. 70 % av tilfellene av livmorhalskreft, må kvinner uansett fortsette med de ordinære helsekontrollene for sjekk av livmorhalskreft. Alle kvinner over 22 år anbefales å ta slik prøve hvert 3. år, eller oftere om de har plager fra underlivet.

De som fronter HPV-vaksinen bruker en egen fryktskapende retorikk som det er lett å bli lurt av hvis man ikke er oppmerksom på knepene. Det ene fryktskapende knepet er formuleringen ”å bli smittet/infisert av HPV-viruset”. HPV-vira har den menneskelige organismen som sitt naturlige habitat; man finner dem mange steder uten at de forårsaker det minste problem. Vi kan derfor ikke bli ”smittet/infisert” av dem, som om de skulle være fremmedlegemer. Å være ”HPV-infisert” betyr i praksis ingenting. FHI skriver:

”Over 70 % av seksuelt aktive får slik infeksjon i løpet av livet. Vanligvis gir ikke HPV-infeksjon symptomer verken hos kvinner eller menn. Derfor vet man heller ikke at man har viruset. Hos de fleste forsvinner også infeksjonen av seg selv.”

Det andre fryktskapende knepet er myten om at kreft = kreft = livsfarlig. Det er bare kreftstadium IV (metastase) som er farlig. Det er bare kreftindustrien som fremmer det syn at kreftens naturlige forløp (dvs. sykdommens utvikling ubehandlet) er å skride nådeløst fremover mot metastase, som et tog uten bremser på et spor som leder rett mot stupet. Det er mer naturlig å anta at kreftforløpet stagnerer eller går tilbake når personen gjenoppretter balansen mellom de positive og de negative faktorer som regulerer den intracellulære vitaliteten. Trenden i kreftindustrien er imidlertid å behandle kvinner stadig tidligere, ikke for reelle plager, men ved ”foruroligende tegn” som kreftindustrien etter deres egne sannsynlighetsformler tolker dithen at toget kan ha begynt sin vei mot stupet. På FHIs web-side kan man lese:

”Ca. 3000 norske kvinner opereres årlig på grunn av forstadier til livmorhalskreft. Utvikling av livmorhalskreft tar i de fleste tilfeller 10-30 år.”

Med en slik praksis og retorikk kan man like godt fjerne hele livmoren til alle jenter rett etter at de har blitt født. Idéen om ”langsomtvirkende virus” som plutselig kan slå til etter 10-20 års dvaletilstand, er også en pseudovitenskapelig idé fremmet av en gruppe virologer som iherdig prøver å gi virus skylden for mest mulig. Jo farligere vi tror vira er for oss, dess mer penger overføres til virologene, og dess mer lukrative karrierer får de. Nå operereres kvinner altså allerede ved forstadier til kreft, kalt LSIL og HSIL.

I tillegg til Gardasil-produsentens egen liste over bivirkninger og skader som HPV-vaksinen kan resultere i, er den også assosiert med spasmer, synstap, lammelser, Guillain-Barré sykdom og 30 dødsfall (O’Shea, 2009). Kan vaksinen som skal hindre kreft ved å innpode etterligninger av viruset som skal forårsake kreft, resultere i kreft? Vaksineprodusenten har ikke evaluert vaksinen for kreft.

O’Sheas kapittel om HPV-vaksinen: her.
Kapittelet er fra hans bok The Sanctity of Human Blood: Vaccination is Not Immunization (2007, 11. utg.).

Fritt Helsevalg sin artikkel om HPV-vaksinen: her.

Folkehelseinstituttets web-side om HPV-vaksinen: her og her.

Mike Adams: The Great HPV Vaccine Hoax Exposed [online-artikkel].

[Heidi]

Dagens VG hadde en lang og fin artikkel om HPV-vaksinen. Begge "sider" fikk komme til orde. Jeg hadde gleden av å hjelpe journalisten med stoff før jeg dro på ferie.
De som ikke har dagens utgave, kan få artikkelen av meg. Kun til privat bruk, og ikke for offentliggjøring her på nettet.