Drøm om romvesner

[Cathrine]

Så manner jeg meg opp og poster dette, og trekker for gardinene så ingen kommer gjennom vinduene og kidnapper meg, haha.
Og en advarsel: Dette blir langt.


Februar/Mars 2009
Drømmen kom da jeg sov i senga til kjæresten min, mens han var i praksis i Oslo (jeg reiste på besøk fra Stavanger). Det var tidlig søndag morgen da jeg våkna (mellom kl. 6-8). Drømmen er delt i to deler.


Del 1
Det begynner med at jeg og moren min går ned en bakke fra parkeringsplassen mot inngangen hvor vi bodde i blokk fra jeg var 5-6 til ca. 11 år. Det er relativt mørkt ute. Likevel er jeg omtrent like gammel som nå (eller litt yngre, kanskje 18, nå er jeg 20). På høyre hånd når vi går mot inngangen vår er det en liten gressplen, og her står det et gigantisk tre (i drømmen, ikke i virkeligheten). Greinene minner om spindelvev og går helt opp til himmelen. Vi stopper opp, ikke langt fra inngangen og ser på treet. Rett over treet, hvor det møter himmelen, er det en mørk, blåsvart flekk. Denne begynner å utvide seg, raskere og raskere. Jeg hører meg selv si til mamma "Dette kan aldri love godt". Hele himmelen mørkner mens vi står og ser på. Så kommer tre planeter til syne ved siden av hverandre. Jeg legger mest merke til den helt til venstre som har et rosa skjær og ringer som Saturn. De andre har ikke disse ringene. Det er utrolig vakkert.
Plutselig legger jeg merke til at det kommer et lite følge med utenomjordiske (3-4 personer tror jeg) ned den samme veien som vi kom, og jeg får hastverk. Jeg drar med meg mamma, og prøver å komme meg så raskt som mulig inn i gangen på blokka, som om det kan beskytte meg (til tross for at det er ei glassdør). Personen som går foran er høyere enn de andre, ca. så høy som meg (170cm), og har veldig menneskelige trekk (man kunne tatt feil). De andre er lavere (ca. 150?) og innhyllet i kapper. De lave snakker lavt sammen og betrakter omgivelsene som om de ikke har vært der før. Den forrerste er pent menneskelig kledd (dress?)
Jeg føler meg vanvittig urolig, og har en overhvelmende følelse av å være innblandet i noe jeg ikke vil være del av. Jeg har angst, men føler at jeg kjenner den forrerste personen.
Selv om jeg forter meg mot inngangen, snakker den høyeste til meg før jeg er kommet innfor døra. Disse personene har generelt sett flatere ansikt enn oss, mindre nese, og en anelse større øyne (men ikke gigantiske heller). Den høyeste snakker høflig til meg som en gammel kjent, og tar meg i hånda. Han snakker på engelsk og henviser til meg som "the chosen one" og "the smart one". Han har en rolig aura, men virker klar over uroen min. Han virker ikke truende, men det demper ikke angsten min. Jeg prøver å roe meg ned, men noe knuger i meg som ikke klarer å slippe taket.
Vi går opp alle trappene til 4. etasje (hvor vi bodde). Her går mamma inn, men den høye ber meg om å være med lenger opp, så vi går opp enda en trapp. Der banker han på døra. Det kommer en gammel dame ut med et stativ med drypp, og hun er rolig og ikke påvirket av det merkelige følget. "How long have you been like this?" spør den høye. "I've been brokenhearted since February/March 200..." (jeg fanger ikke opp det siste tallet) svarer damen. Den høye nikker forstående.
Etter dette går vi ned i leiligheten hvor jeg bor (4. etasje igjen). Når vi går inn griper det meg at lillesøsteren min (nå på 7 år, 5 da jeg var 18) kommer til å bli fryktelig redd. Jeg ber derfor følget om å vente i gangen mens jeg får hentet og varslet henne. Og det får jeg lov til.
Når jeg går inn i stua står alle der (mamma, stefar, og to lillesøstre) i nattøy og ser ut som om de har vært ute og sett på himmelen. Mamma har den yngste lillesøsteren min på armen. Da blir jeg beroliget og sier at følget kan komme inn.
Det siste som skjer er at de kommer inn i stua til familien min.

Del 2
Utspiller seg i den samme stua, men dagen etterpå. Jeg sitter i sofaen sammen med pappa (ikke stefar) og forteller om det som skjedde dagen før. Vi går ut på terassen, kanskje jeg vil vise ham. Det er kjølig ute. Men nå er treet borte. Og det samme skjer igjen, en mørk flekk sprer seg over himmelen og de samme planetene kommer til syne. Bakken forandrer seg også, og blir akkurat som dekket av krystallaktig snø. Det er utrolig vakkert. Jeg føler at de utenomjordiske vil vise oss hva slags vakre ting de kan utrette.
Så kommer en ny mørk flekk, svevende hvor treet stod. Ut fra denne kommer masse tynne, spindelaktige tråder som forgrener seg i forskjellige retninger. To av disse kommer mot meg og pappa. Ordene "spear import" dukker opp i hodet mitt, liksom telepatisk. Spindeltrådene treffer oss i brystet og det gjør veldig vondt, og jeg får en følelse av å puste inn masse iskald luft. Jeg føler at jeg har fått noe lagt inn i kroppen, men jeg vet ikke hva det er, og jeg vet ikke om det er noe som er bra, eller noe som forhindrer meg. Jeg er fylt med uvisshet, men ikke angst.


Etter drømmen:
Jeg våkner ved siden av kjæresten min og har lyst å fortelle ham, for det er som om hele kroppen dirrer, som et skikkelig adrenalin-kick. Jeg blir liggende og tenke at jeg ikke må glemme en eneste detalj av drømmen, og klarer ikke å sove. Derfor tar jeg med meg blyant og en av skrivebøkene mine (skolebok) og går på badet for å skrive ned så mye jeg husker. Først etter at jeg er ferdig klarer jeg å roe meg ned, og går tilbake og legger meg.

Jeg fortalte drømmen til mamma, og alternativ som hun er mener hun at det kan være en virkelig opplevelse. Jeg fortalte faren min bare delen hvor han er med (han er mye mer skeptisk til sånt), mest for å se om han kjente noe av det igjen, men responsen var relativt dårlig, utenom at han synes at det var en interessant drøm.

Selv har jeg totalt null peiling på hva jeg skal tro. Det hører til historien at vi aldri fant skriveboka igjen. At jeg gikk rundt og tenkte masse på drømmen i lang tid etterpå hjalp meg nok å huske detaljene før jeg skreiv det ned på nytt (men allerede da kan jeg ha glemt noe).


Jeg har gått med angst for alt utenomjordisk i lange tider, også før jeg hadde denne drømmen.



Så hva mener dere? Er jeg bare paranoid?

[Rolf Kenneth]

Jeg skal ikke tolke drømmen. Det er imidlertid helt klare regler for hva utenomjordiske kan tillate seg av kontakt med jordiske mennesker. Hvis du sier et klart nei til kontakt, er de nødt å respektere dette. Unntaket er hvis du har gjort en avtale med dem på sjelsplan, da er det fullstendig irrelevant for dem og avtalen mellom dere hva din persona måtte mene.

[katrine]

Men disse 'reglene' ang. kontakt Rolf Kenneth... kanskje hun HAR en type avtale på et sjelelig plan? Og frykten som kommer automatisk i mennesket, er den angsten hun føler i begynnelsen? Jeg vet ikke, men Cathrine; jeg har ikke opplevd noe likt, men har en egen fortelling. Jeg prøvde å meditere for å finne ut hvilken galakse jeg er sendt fra/om det er utenomjordiske jeg kan kontakte, men sovnet ganske fort. Jeg skulle på jobb tidlig neste dag og hadde vekkerklokka på 6.

Så våkner jeg av meg selv rundt halv 6 og ser rundt meg at veggene er helt feil vei. Det er fysisk umulig at veggene rundt senga mi er stilt slik de var stilt om du skjønner. Jeg tar på veggen og tenker: hæ? Ligger jeg omvendt, eller har jeg beveget meg i søvne? Men selv da hadde ikke veggen stått slik den sto. Jeg tar fram mobilen og ser den er 05:39, jeg lyser rundt meg og SER at veggene er helt fysisk umulig stilt. Jeg lar mobilen lyse mot lysbryteren og jeg strekker meg mot den, da er hele rommet 'på plass'. Jeg var ikke i halvsøvne som alle mine venner foreslår... Jeg var våken og brukte mobilen gjennom det hele...

Jeg har småpanikk, men tar på meg klærne og finner BHen min i senga. Den legger jeg på dyna fordi jeg skal ta den på meg, bare finne en tskjorte først. Så snur jeg meg og BHen er ikke der. Panikk igjen, småirritert på at jeg kan miste selv den minste ting, og så drar jeg dyna bort og den ligger under dyna der jeg henta den. Jeg var våken hele denne tida. Okei jeg vet ikke om dette var noe utenomjordisk som ville vise at de fysiske lover og plasseringer ikke gjelder på andre bevissthetsnivå (?), men det var en interessant og skremmende morgen..

[Sidsel Glad]

Hei Cathrine! Har du vurdert hypnose eller hypnoterapi for å finne ut mer om den drømmen - eller opplevelsen? Jeg tenker at det er en utmerket metode til å nå inn til nivåer av sinnet som din dagsbevissthet ikke vil - eller tør . kikke på! Jeg har ført mange tilbake for å utforske drømmer -- og også regresjon for å se hvor opprinnelsen til dette stammer fra --særlig fordi du sier at du har angst for alt utenomjordisk. Hilsen Sidsel Glad, regresjonsterapeut/hypnoterapeut, Larvik.
(Jeg bruker også EFT for å bli kvitt / dempe angsten.EFT er et flott verktøy, og utmerket å arbeide med på egen hånd når du har lært det!))

[katrine]

hei Sidsel! Jeg er fra Larvik! hvordan fungerer EFT?

[Sidsel Glad]

Ring meg i morgen etter kl 11 og før kl 15, eller etter kl 20, så snakkes vi - gleder meg til det! tlf 922 88 517
og gå inn på hjemmesida: www.sidselglad.no og sjekk-.. Hilsen Sidsel

[madeleine]

Nei,du er nok ikke paranoid. :)
hvis det ikke var "ekte" om du skjønner,så ligger det hvertfall ett budskap bak,siden den gjorde så inntrykk på deg.
kan hende det var meningen du skulle bli kvitt frykten for utenomjordiske??;)
prøv å meditere litt på det,kanskje du får litt mer greie på hva betydningen er. :)