Destruktive filmer?

[Øyvind Solum]

Nå står det riktignok i "ingressen" til gruppen at man først og fremst skal forslå fine filmer eller noe sånt, men vi kan jo diskutere litt annet også..?

Norge er jo veldig glad i å forby alt som kanskje er bitte litte granne usunt eller farlig, og ellers trykke advarsler på det meste, og i hvert fall ikke gi økonomisk støtte til slikt, men heller ekstra straffemoms og skatt og slikt.

Hvordan kan det da ha seg at det er nesten ikke noe debatt om alt det som pøses ut av horror, vold, skrekk osv! Til og med får jo dette også i Norge produksjonsstøtte og sikkert litt annet.

Mange av disse filmene forråer oss, avstumper oss, normaliserer vold, sår frykt osv osv.

Hvem har interesse av å forsterke frykt og vold i befolkningen? Hvilken rolle har dette i samfunnet?

Nakne kropper er det masse debatt om i samfunnet, og det er det mange som synes er veldig krenkende, men hvorfor er det så lite debatt om skrekk og vold?

Synspunkter??

[Kjersti A. L.]

Ok, ser at det er ikke mange svar fra noen,,,, Så valget er å velge en innfallsvinkel eller tenke over hvorfor ikke.... Persolig jeg er mamma til en tenåring (nesten 17), og vi har vært gjennom en del av dette. Tro det eller ei. Han vil ikke se vakre eller mindre vakre nakenscener sammen med sin mamma, som jeg forholder meg til som en slik en- mamma, og håper han ser utenom meg.... Samtidig kan vi se på mye annet og sammen ... Vi forresten har oppdaget veldig interessante mønstere forøvrig. At både jeg og han har personlige opplevelser som vi hater å bli forsterket på i filmer... Og jeg har sett de fleste filmene de siste årene sammen med han, noen muligens meget skrenkende for new age bevissthet, men jeg er ikke så særlig bekymret. Hvis jeg skal dele noe - Vi skal snakke med våre barn hvordan de føler og opplever det de ser... Vi kan ikke beskytte dem... Men vi kan dele det ...

[Ada]

Jeg tror det er det fordi det er mye frykt i folk. Det er derfor det er så mye elendighet og fryktfremkallende emner som blir bragt frem, også i nyhetene. Mange vil høre om det som er å frykte for å kunne være forberedt på å forsvare seg. Men siden det vi frykter er noe vi nærer med oppmerksomhet er det det vi tiltrekker oss, så da blir det ikke akkurat mindre kriminalitet i samfunnet.

[Øyvind Solum]

Jeg er ambivalent i forhold til en del av denne type filmer. Ser at det for noen sikkert kan være en måte å bearbeide mørke på, og dermed muligens være konstruktivt. Tror likevel at det i det store og det hele forsterker frykt og voldsmentaliteten i samfunnet.
Personlig synes jeg at samfunnet godt kunne være mer liberalt på nakenhet og sånt, men at man burde ha høyere aldersgrenser på vold.

[Karen Lustrup]

Jeg har hatt egne synspunkter pa dette ganske lenge og er enig her med at det er horribelt at det som du sier er overkontroll pa det meste, strenge lover, forbud etc - men ingen som toucher vold, sex og skrekk.

Jeg satt meg ned i 1993 og skrev en artikkkel til Hollywood Reporter og Variety, to fremragende film magaziner i Hollywood om dette fenomenet. Essensielt poengterte jeg ansvars nivaet som ligger hos film produsentene. Nar det gjelder inflytelse pa a skape vaar verden, er det de som holder hoyere makt enn noen andre ledende individer. Ikke en gang statsminstre, presidenter - kan forme holdninger i menneskets psyke som filmskaperne gjor.

Den forste 'shooting-spree' hvor 29 mennesker ble drept pa en McDonald, hendte kun kort tid etter at Oliver Stone lagte sin film om det. Drap tidligere var i allefall tidligere motiv orientert, ikke slik at noen tok en gruppe ukjente mennesker!

Mennesker preges av indre bilder. Selv om film lerretet er illusjon, er ikke alles underbevisshet like sterk i fundamentet til a skille. Video games er i dag enda verre enn film i det at det er interactive og deltakerne er direkte med pa a skape volden.

Det finnes ingen lover for dette. Men lover for alt annet. Hvis produsenter ikke har ansvars folelse for hva de bidrar med til a skape en helhetlig harmonisk verden sa burde det komme styresmakter inn med begrensning pa hva som burde bli tillatt.

Vi agerer ut ifra pavirkninger. Jeg er overbevist om at 80% av mennesker 'la seg lede' med flommen, som godtar det meste. Naar det er sagt, hadde film og media kun produsert harmoniske og spirituelle filmer, saa hadde vi hatt en harmonisk verden. :)

[Emma]

Ja,det er viktig med fokus på dette. Jeg har de siste årene bevisst prøvd å unngå å se slike filmer,men så har jeg også blitt mer "pysete" med årene :P Vet ikke helt hvem som kom først,høna eller egget..?

[Spiren]

Hei, lenge siden denne tråden var aktiv, men.. Jeg ville bare si meg enig i at det er en litt rar ubalanse mellom voldsfilmer og filmer med nakenhet/sex. Sensur av råe filmer synes jo å være en av de største urettene gjort mot mennesker, skal man tolke sinte stemmer som mener at ting ikke skal sensureres bort; det blir alltid ramaskrik om noe er tatt vekk og usensurerte versjoner blir alltid verdsatt høyest. Men filmene blir mer og mer voldelige, og samfunnet likeså - men når det gjelder sex i film, så blir det forsatt satt grenser for hva man kan vise; dette blir for meg helt bakvendt.. Sex og nakenhet framstilt på en bra måte burde jo ses på som kun positivt. Hva er bra, kan man jo spørre seg - men da mener jeg "bra" som i enten nytelse mellom to samtykkende parter, eller skildring av en sårbarhet som kan gi assosiasjoner til den nakenheten og usikkerheten vi alle kan føle iblant; noe som også er "bra" å framstille, mener jeg. Det jeg føler blir veldig ofte vist i filmer som skal "pushe litt grenser" i dag, er framstilling av seksualiteten som enten noe skittent/nedverdigende (at rollefiguren er skamfull eller gjør noe som de egentlig ikke vil), sex i forbindelse med vold/voldtekt (som jo ikke har noe med erotikk/glede/nytelse å gjøre) eller noe perverst/ekshibisjonistisk (eksponere seg på en følelsesløs/utbrettet måte), slik at filmen oppnår å bli litt provoserende. Hvorfor framstille sex sånn? Jeg mener ikke med dette at sex bare skal framstilles "pent og pyntelig" - det kan tvert imot være rått, dyrisk og ymse kinkye ting for den saks skyld, men framstilt på en måte som viser personenes nytelse/glede og ikke gjør sexen til noe negativt. Her er det forskjell på å føle seg støtt/bli flau over rå framstilling fordi den viser mer enn man trodde man skulle få se, og det å sitte igjen med en ekkel/negativ følelse fordi scenene viser mennesker som utnytter eller lar seg utnytte, altså negative følelser ift sex. (som jeg altså mener ofte blir skildret)

Det er et paradoks at vold er mer "godkjent" enn sex, og selv der sex blir framstilt er det ofte vold involvert.. også får man jo selvsagt ikke se alt under "akten", men jommen meg får man servert de groveste skildringer av voldtekter osv i mange filmer/tv-serier, hvor man får høre offerets skrik og se glimtvis hva som skjer av grusomheter - og hva gjør det med tankene/følelseslivet til den som ser på..det være seg en voksen person, eller en ungdom i oppvekst og "formings-stadiet"?? Jeg vil mye heller ha dette vekk fra filmer, og da heller se kjønnsorganer når det virker naturlig i scenene - noe vi har blitt "beskyttet" fra gjennom sensur i alle år (med noen få unntak) Hvorfor skal man liksom ta mer skade av å se et forelska par ha heftig, rå sex på skjermen, enn å se noen slå en annen i hjel? Ja, dette er spørsmål jeg stiller meg noen ganger..

En annen ting er at selv om sinnet kan bli påvirket og volden går inn på oss følelsesmessig, så er det også sånn at filmene stadig må bli råere og råere voldsmessig for å "tilfredsstille" publikum, fordi det forventes nye varianter, og har man sett scener med grov vold før, blir man ikke "imponert" av å se det samme igjen.. Filmene utvikles derfor stadig, med nye "sjokkerende" scener... Samme utviklingskurve blir ikke krevet fra filmene som skildrer kjærlighet og godhet - blir de MER kjærlige og gode hører man gjerne at de er for klissete, suppete osv.. Det er liksom en grense for hvor koselige scener man tåler i en film, men nesten grenseløst hvor eksplisitte voldsskildringer man kan ta inn..der vil mye ha mer.. Bortsett fra de som har fått nok vold, da..

Det er som du sier, Øyvind - at disse voldelige filmene avstumper oss og normaliserer vold, sprer frykt...og også sprer likegyldighet, tror jeg. Folk blir så vant til dette...og man ser jo også stadig en isolering, at folk sliter med problemer men ikke tør å dele det med noen, at man ikke "blander seg inn" i andres liv, ikke tør eller gidder å vise nestekjærlighet...osv.. Dette er bare mine betraktninger, men jeg synes samfunnet blir stadig kaldere og mer voldelig.. Samtidig blir jeg desto gladere av å møte solstråler og gledesspredere, da..og prøver å spre litt glede og smil selv :)


Ønsker alle en nydelig søndag - og kanskje en filmkveld med en positivt inspirerende film? :)