Slipp miraklene til...

Legg til en kommentar

Kommentert av kjerstin evensen den 18 mai 2009 kl. 21.25

Se det lille i det store
Se det store i det lille
Åpne dine porer,å mirakler vil fylle din svære.
Se det grenseløse ,det fantastiske
håld ut din hånd,jeg tar den i min
,stryker den varsomt
og mine varme tanker,av godhet og ren kjærlighet
gir jeg som en gave.
Dette var mitt mirakel til deg
Se opp i livet
det gir deg så uendelig mye mer!

Kommentert av monica secka den 21 september 2008 kl. 14.19

Miraklene er rundt oss store som små:)

Kommentert av Ada den 7 juli 2008 kl. 12.08

Tro er den magnet som tiltrekker den Barmhjertiges bekreftelse. Tjeneste er den magnet som tiltrekker den himmelske styrke.

Abdul Baha

Kun når etterforskningens lampe, av alvorlig bestrebelse, av lengselsfull attrå, av lidenskapelig hengivelse, av brennende kjærlighet, av henrykkelse og begeistring, er tent i den søkendes hjerte, og Hans kjærlige omsorgs briser har svevet hen over hans sjel, vil feiltakelsesens mørke bli fordrevet, tvilens og bekymringens tåke spredt og kunnskap og visshets lys innhyllet hans vesen.

Bahaullah

Kommentert av Nina den 17 juni 2008 kl. 13.53

Jeg har opplevd mirakler! Her er et som skjedde for ca. 15 år siden: Jeg sykler ned en bakke, plutselig slutter begge bremsene å virke. Jeg raser mot motorveien, hvor det er rush-trafikk. Jeg er i sjokk og klarer ikke stoppe. Virkeligheten her på jorda forsvinner, jeg svever inn i en verden som er hvit, lydløs, stråler av lys og veien er kranset av krystaller. Noen holder min hånd...Så er jeg plutselig tilbake på jorda, igjen. Jeg og sykkelen står på andre siden av fortauet, sykkelen er nyvasket og mine klær dufter av blomster! Bilene kjører som vanlig og ingen har sett eller hørt noe som helst....Føler sterkt at det var en skytsengel med i bilde! =)Nina

Kommentert av Natsumidoll den 2 juni 2008 kl. 20.19

Heisann! Kjæresten min og jeg syklet til mariholtet her om dagen. Da vi omsider kom frem så satt vi oss ned og spiste ved vannet. Jeg reiste meg opp og fikk se en insekt som lå å drev vekk ifra meg med strømmen. jeg ville så gjerne redde den tenkte jeg. Hva hvis det hadde vært meg og to andre kun sto å så på. Det kjæresten min og jeg gjorde var å brekke av en kvist; mens jeg ropte.. La han leve, La han leve... Da vi fant ut at det ikke var mulig å endre strømmen slik at insekten skulle flyte mot oss, så kom det to menn med kano. Vi spurte om de kunne hjelpe oss og det kunne dem. Han ene tøyset litt og syntes det var litt rart at akuratt han skulle påta seg en slik oppgave, siden han var en storjakter på elg, gjort og diverse .. Jeg lo godt inni meg av denne ironien i situasjonen. men var veldig glad da han klarte å redde den lille skapningen. - Vær redd om små vesner, de er like mye verdt! :)
-Natsumidoll*XoXo