Marcello Haugen

Legg til en kommentar

Kommentert av Kirsten den 11 november 2008 kl. 14.53

Jeg er med, vet du :-)

Kommentert av Åsmund Gylder den 10 november 2008 kl. 12.28

Dokumentarfilmen, "Veien til Svarga", som i sin tid ble produsert av Øistein Parmann for NRK. Gjenutgis på DVD av Forlaget Mystica Eterna 19.november!

Filmen ble til som en følge av at Parmann hadde fattet stor interesse for Marcello gjennom sitt arbeid med biografien ”Marcello Haugen”.

I tillegg til Parmanns dokumentar inneholder DVD'en en mengde spennende bonusmateriale.

Send en e-post til forlaget - post@mysticaeterna.com - for å forhåndsbestille denne dvd'en, eller gå direkte til nettbutikken på www.mysticaeterna.com og bestill der. Vi trykker kun opp i 600 eks! Prisen vil bli 299 kroner, men dersom du forhåndsbestiller (før den 17.november) vil du få den for 250!

Alt godt Åsmund

www.mysticaeterna.com

Kommentert av Nidhi den 17 oktober 2008 kl. 13.56

veldig bra og spennende å se om marcello haugen...takk :)

Kommentert av Wenche T den 17 oktober 2008 kl. 11.24

Klarer ikke å legge til med linken med hyperlink.... :=(

Kommentert av Wenche T den 17 oktober 2008 kl. 11.22

Her er særoppgaven til Tone Kristoffersen - intervew med Lars og Åsmund Gylder om å ha Marcello som slektning.
http://video.google.com/videoplay?docid=6754543951413567665

Kommentert av Heidi den 6 september 2008 kl. 21.47

Jeg er nå godt inne i Øistein Parmanns bok om Marcello Haugen. Det er berikende lesning. Spesielt fester jeg meg ved "Meditasjon" på siste siden i boken (jeg har jukset og lest slutten). Her et lite utdrag å ta med seg: ..."Ikke vent med å skape gode tanker, og du vil vokse i styrke og fremgang og forkorte veien til ditt hjertes ønsker. Livsveien er lykkeligere når dine gode tanker har brolagt veien. Verden hungrer etter vennskap, led veien og du vil finne veien i deg selv..."

Kommentert av Dino Høidahl den 22 august 2008 kl. 22.54

Jeg opplevde Marcello Haugen mange ganger som liten, og den auraen der på stedet var utrolig.
jeg var stadig med min tante som hadde kjent Marcello siden 3 tallet.
En gang, det kunne ha vært rundt 1958, jeg var fem år og som barn flest nyskjerrig. Mens tante var inne på venterommet, gikk jeg rundt på eiendommen og fulgte en sti gjennom en skog.
Jeg kom til et slags utsiktspunkt med rekkverk rundt over en elv som rant stri noen meter nedenfor. Først satt jeg litt på en krakk der, før jeg beveget meg bort til rekkverket og lente meg ut.
Mer og mer. Plutselig var det en som snakket til meg. En eldre mann sto bak meg på min høyre side akkurat i skogholtet.
-Du må ikke lene deg utover slik, det kan være farlig, sa han
-Sett deg heller på krakken der.
Lydig som jeg var som femåring, og med en stor respekt for eldre mennesker, gjorde jeg som han sa.Litt skamfull så jeg ned i bakken. Da jeg tittet opp igjen sekunder senere, var mannen borte. Jeg husker jeg syntes det var rart at han ble borte så brått, men jeg tenkte ikke mer på det.
Ikke før senere engang, da jeg var med tante helt opp på kontoret til Marcello. Jeg mente å kjenne ham igjen som den eldre mannen fra skogholtet ved elven. Men jeg turde ikke spørre. Og jeg tenkte at når det hadde vært folk på venterommet, så kunne jo ikke han ha vært ved elven.
Men mange år senere, langt opp på syttitallet, leste jeg boken om Marcello av Øistein Parmann. Jeg sperret øynene opp, og den gamle historien fra Svarga dukket fram i sinnet.
For der skriver han om at Marcello kunne noe som heter synskverving, noe han sjelden snakket om, men som han kunne.
Så han for sitt indre at jeg tøyde grensene der ved rekkverket
og kom meg til unnsetning? Jeg tror det

Kommentert av Gunnar den 19 august 2008 kl. 16.20

Jeg har vært i kappellet på Lillehammer
Fikk æren av å være der helt alene sammen med martin og hans families ånder. Jeg kjente så tydelig nærvær. Takk for det

Mitt neste mål er Tokampen på Otta, hvis mine knær vil det. De er desverre ikke som resten av kroppen

Jeg vil minne om et av diktene til Marchello

Jorden nærer det minste frø
Solen modner korn, blir brød
Kjære sol og kjære jord
Takk for maten på vår jord

På tide at verden setter fokus på matfatet og en ren verden

Kommentert av Marit Bjotveit den 9 juli 2008 kl. 20.39

Jeg har stor....respekt for denne energien.Som har hjulpet meg i mitt liv...her på jorden.Jeg har fått gode råd ..og de har jeg lyttet til .Han var en myndig,men veldig ydmyk mann.Da hans energi gav meg gode råd...
Klem til dere alle

Kommentert av Tone Mette Bay Larsen den 3 juli 2008 kl. 19.14

Hei alle sammen, takk for invitasjonen Åsmund!
Marcello satte stor pris på stillhet, og i oldefars kapell finner vi følgende dikt til ettertanke;
Vær stille mitt hjerte
vær stille min munn
i taushet taler sjelen
i stille stund

• First
• Forrige
• Neste
• Last