Hva er humor uten selvironi?
eller
selvironi uten humor?
BIPOLARE ENGLER OG DEMONER
Visste du at du plutselig en dag kan være bipolar – uten noe forvarsel? Hvis bare en spesialist eller to har omprogrammert datamaskinen?
Sist jeg var hos legen og fikk blå resept. Resept på livet. Da oppdaget jeg at jeg hadde fått en ny og spennende sykdom. ”Mot bipolarsykdom”, sto det. Klart og tydelig. Uten at jeg hadde hørt noe som helst om det, og langt mindre fått muligheten til å forholde meg til det. Legen hadde kommunisert med datamaskinen, og utelukket mitt behov for kommunikasjon. Dataskjermen lyste fornøyd. Og Resepten var blåere enn noen gang.
Hva betyr det der, spurte jeg. Det betyr akkurat det samme. Bare et annet begrep. Hvorfor skriver du noe annet når det betyr akkurat det samme, sa jeg. For at det skal ikke skal virke så generaliserende på apotekpersonalet når du leverer resepten. Det var svaret jeg fikk. Slikt blir man klok av. Veldig klok. Hva med pasienten, mente jeg – hvordan virker diagnoser på pasientene? Er ikke det viktig? Jo, jo – ja, - nei – det er ikke SÅ viktig. Ikke tenk på det. Jeg tenkte litt, og ga opp. Fant ikke rette kanalen å tenke på.
Tidligere, da jeg var manisk depressiv og ingen hadde funnet på å kalle meg bipolar – av hensyn til personalet på apoteket - den gangen var 3 måneder akkurat passe tid å leve om gangen. Derfor måtte jeg forte meg å leve. Av samme grunn kunne jeg noen ganger bli litt manisk. Etter 3 mnd. var det værsågod å sove seg tilbake til strevet. For du skal streve. Ikke tro du skal leve. Å leve det er å streve. Jamen – jeg har hørt at
”Å leve det er å elske…?” ”Tull. Det der gjelder ikke. Ikke i din verden. Ikke i ditt liv.”
Frisk er det man er når man ikke er manisk og ikke er depressiv. Ikke er bi- og ikke er polar. Bipolar. Min gamle kryssordbok har en avdeling for fremmedord. Der står det:” Bipolar vil si at det finnes på begge poler” Javel, tenker jeg. Ikke tenk på det. La de som befinner midt imellom polene ordne opp i det.
Hvor er midt imellom og hvem befinner seg der? Det er de som er livets betraktere. De som registrerer, definerer og stiller diagnoser. Kan det være en spennende jobb? Ikke vet jeg. Finnes det jobb for engler i den bransjen – eller demoner. Akkurat det er jeg usikker på. Er man flat i følelsesregisteret og tankegangen, så er man flat!
Engler og demoner befinner seg på polene – i syd og i nord. Litt ettersom hvilket humør de er i og hva de trenger. Det er svært sjelden de har behov for å være akkurat midt på. Derfor er de ikke lett å fange. De flakser og flyr. Fram og tilbake. Hvis de fanges av en diagnose-spesialist og settes i bur, ja – da flakser de enda mer. Kanskje flakser de så fælt at det blir vanskelig å vite hvem som er engler og hvem som er demoner. Kanskje får englene skader på ledd og vinger. Fordi de hele tiden støter borti veggene på buret. Derfor må kanskje englene møte hos fast- legen til ny konsultasjon for å få enda en diagnose, som igjen skal inn i statistikken. Myalgi i fibrene. Mystikk i leddene. Nye piller, flere piller. Men, heldigvis, helt unødvendig å bry spesialister. For akkurat denne plagen finnes det ingen hjelp for. Bortsett fra kjemisk kommunikasjon. Det er bare slik. Ingen vet hva det er eller hvor det kommer fra. Det er ikke dødelig. Og heller ikke til å leve med. Greitt nok. Du kan ikke dø av det, og du klarer ikke leve – i alle fall ikke lenge om gangen. Ta det helt med ro. Ikke finn på noe. Fysisk aktivitet er bare bra – i bittesmå doser.
Hvor befinner man seg når man er midt imellom polene? Under Ekvator hete sol? Ikke vet jeg hva det heter der. Har bare hørt at det kan være uutholdelig varmt. Kanskje som i et visst helvete. Jeg har et forslag til ett lite , psykologisk eksperiment:
Hvis vi sender alle de velutdannede fagpersonene som vet hvor viktig det er å befinne seg midt imellom - hvis man sender dem med første fly til akkurat dit som er midt imellom og lar dem bli der til de akkurat så vidt ikke holder ut. Til de har opplevd en regndans eller ti og hatt noen Fata Morgana opplevelser. Hva skjer da? Kanskje de kommer tilbake og ønsker seg nærmere en pol enn jeg noen gang har vært? Jeg vet ikke. Kanskje de vet, de som har vært der – og forhåpentligvis, erfart?
Avslutningsvis et lite avvik fra den røde tråden og den blå resepten. Stavekontrollen på min PC forteller meg at depressiv skrives med to stk. ss-er. Javell. Helt i orden for meg. Men hva i all verden gjør det ordet i min stavekontroll? Underlig. Jeg vet om mange andre og viktigere ord – ord som ikke slår ut med rød strek hvis jeg skriver litt feil. - Heldigvis.- Så har det vel spredd seg til dataspesialistene hvor viktig dette ordet er. Inn i ordlista med det. For sikkerhets skyld. Greitt for meg. Jeg skriver mine ord akkurat som det passer meg – med eller uten stavekontroll.
Healende selvironisk hilsen
fra Solfrid
Merker:
Del
-
▶ Svar på dette