Holistisk politikk? Lederartikkel i Visjon 5.2006 av Øyvind Solum

[Øyvind Solum]

Trykket i Visjon nr 5 - 2006 - www.altnett.no

HOLISTISK POLITIKK?

Av Øyvind Solum

Livssynssamfunnet Holistisk Forbund arbeider fremdeles med å definere holisme, og har måttet konstatere at begrepet kan forstås på mange måter. Man kan mene en helhetlig livsanskuelse, filosofi eller praksis, men også mange middelalderske ideologier kan jo mene at de har svar på alt, uten at vi av den grunn idag opplever dem som holistiske. Den katolske kirke påstås iblant å være holistisk, uten at det er i tråd med vår forståelse.

En slags minimumsdefinisjon kan være: erkjennelse av at alt henger sammen, og dermed at alt påvirker alt annet. Holistisk Forbund har på hjemmesiden sin uttrykt det slik: "Holisme er en helhetlig tankegang, et helhetlig livssyn, som bygger på forståelsen av at alt henger sammen og at vi alle har et felles ansvar for helheten." I formålsparagrafen deres står: "Holisme innebærer en erkjennelse av at alt er forbundet og er en del av samme åndelige virkelighet.", og utdyper: "... holistisk praksis innebærer et kollektivt og individuelt ansvar overfor hverandre, det globale samfunnet og jorden."

Selvom det finnes et holistisk livssynssamfunn er det stadig en del som etterlyser et holistisk parti. Et parti kan nå mange som ikke nødvendigvis føler seg hjemme i et livssynssamfunn. Andre mener at vi heller bør påvirke de eksisterende partier, og andre igjen at hele det politiske systemet har spilt fallitt, slik at endring må skje gjennom andre kanaler ogt kanskje helst gjennom en individuell oppvåkningsprosess. Mange av disse synspunktene behøver ikke å stå i motsetning til hverandre. Hvorfor ikke være som Tordenskjolds soldater? Selvom vi arbeider med vår individuelle prosess, kan man utmerket godt være en støttespiller både for ulike typer formelt og uformelt foreningsliv – og arbeide med systemendring og samfunnsutvikling blant annet innen politikken.

Selvom flere partier har en del viktige elementer på plass, er det ingen som tar utgangspunkt i en eksplisitt helhetstekning som både omfatter en frihetlig spiritualitet og filosofi, og et overordnet global og miljømessig ansvar. Miljøpartiet De Grønne har en del elementer som ivaretar viktige aspekter ved holistisk filosofi og praksis, men har ikke klart å bli tydelige i den norske offentligheten. Også andre partier har mange verdifulle verdier eller målsetninger. Litt for ofte er det likevel oppblandet med ting som trekker helt i motsatt retning. Hovedretningen i norsk politikk ser fortsatt ut til å være rett mot stupet.

Vi vil tro at elementer i en holistisk politikk kan være at man på den ene siden må ha stor individuell frihet til valg knyttet til eget liv og utvikling, samtidig som dette må balanseres opp mot at vi ikke kan la våre personlige valg på urimelig måte gå på bekostning av jordens bæreevne, andre mennesker og annet liv, nå og i generasjonene som kommer. Både medisin og psykiatri må bli mer helhetlig og lære å se sykdom og kriser som muligheter til vekst, og ikke noe som bare skal medisineres bort. Istedet bør det vektlegges å støtte opp under våre selvhelbredende evner og vår utviklingsprosess. Å møte klimakrisen og andre miljøutfordringer, samt kultur- og religionskonflikt, blir svært viktig. En økonomisk utvikling som i det lange løp undergraver både vår frihet og vårt livsgrunnlag må møtes på en klarere måte enn de eksisterende partiene ser ut til å makte.

En del slike tanker og leting etter nye løsninger finnes nok hos enkeltpersoner og miljøer i en del partier allerede. Likevel kan man spørre seg om det ikke trengs et eget holistisk parti som med klar stemme kan holde oppe sentrale verdier, samtidig som man ikke er redd for å si klart fra om internasjonale forhold som Norge også er en del av, gjennom næringsliv, alliansepartnere eller annet, og som på ingen måte ser ut til å hjelpe menneskeheten eller kloden. I det minste bør vi påvirke de eksisterende partier i en mer holistisk retning.

Samtidig er det jo ikke opplagt hva holistisk politikk skulle være, verken globalt eller i det mer nære. Her famler vi fortsatt, enda mange utfordringer er mer prekære enn noen sinne. Mye må bli til underveis, og vi må sammen arbeide for mye vi heller ikke har realisert i eget liv. Det handler likevel om å velge en retning, og så skape muligheter for at dette skal kunne manifesteres. Kanskje neste fase nå nærmer seg? At vi alle begynner å bli modne for å stå i front for en ny samfunnsmessig bevegelse? Send gjerne inn tanker til oss i redaksjonen, så vil dette være et tema vi vil forsøke å sette på dagsorden fremover.