Nye strukturer

[Ole A. Seifert]

Et lite tankekors for fremtiden: Jorden tåler ikke vår tids forbruk, dvs at den heller ikke tåler at vi jobber så mye som vi gjør ikke minst med produksjon av varer. I følge WWI ligger Jordens tåleevne på to timers arbeidsdag! Med andre ord, er vi nødt til å organiser oss annerledes i fremtiden. Det betyr jo ikke at vi ikke skal gjøre noe, men at dagens lønnsarbeide og fordeling av goder må omorganiseres på en måte vi ikke er vant med i dag. Borgerlønn kan være en måte. Opplæring av bruk av tiden, blir viktig for fremtiden. Doktrinen om at arbeid (lønnsarbeide) for alle er det som skal fylle hverdagen, er ikke lenger korrekt. Vi trenger å se en fremtid hvor livet i seg selv skal være meningsfullt. Underlig nok, er det på mange områder de såkalte fattige, økonomisk, som lever mest i tråd med fremtiden(deltidsarbeidende, arbeidsledige o.a.)! Så da bør man se nøyere på hvordan fordele nødvendighetsgoder. Bare et lite tankekors for å sette i gang en debatt…
Ole

[Øyvind Solum]

I siste utgave av Visjon skrev jeg en artikkel om noe av dette på basis av et foredrag jeg var på med Øystein Dahle, som blant annet er leder i Worldwatch. Han mener jo at selv klimakrisen bare er et symptom på mye mer grunnleggende problemer, som blant annet går på overforbruk av ressurser, og hvor han også mente at man måtte kutte drastisk i vanlig arbeidstid, og lønn. For den sakens skyld mente han jo at all pensjonssparing, samt hele oljefondet var en vits og en illusjon, siden alt slikt ville bli visket ut i en globale økonomisk krise som med nødvendighet må komme om vi fortsetter slik vi gjør i dag. Det kan være vanskelig å vite om det tar fem år eller tyve år eller noe helt annet, men det er i hvertfall klart at jorden ikke i lengden tåler en befolkning som både vokser og forbruker mer og mer pr hode. Da får vi ikke bare klimakrise, men også matkrise, flyktningekrise, vannkrise og det meste annet.... Kanskje vi likevel etterhvert burde blåse støv av planene om økolandsbyer?

[Paatrico]

Det er mange tankekors for fremtiden. Økologisk holdning overfor Jorden, dyrene og våre medmennesker er kanksje det aller viktigste.
Enig med Ole at vi trenger å "organisere oss annerledes i fremtiden". Problemet er bare at liberalismen har vunnet slaget.
Liberalismen propagerer indivdets rett, og individets mulighet til å gjøre akkurat slik det selv vil. Stater, regjeringer, fylkesstyrer og kommunestyrer skal ikke si fra til individet hva det skal gjøre. Dette er en holdning som vokser alt tydeligere frem.
Og så lenge individet ikke er innstilt på å stille opp for felles verdier, er det heller ikke så enkelt å få til løsninger på dagens problem i forhold til miljø og klima.
Pengers tiltrekningskraft på indivdet er bare så altfor stor.
Patrik

[Øyvind Solum]

Liberalismen har absolutt vunnet noen slag, men ikke det hele. Det er mange som ser problemene ved løpsk rov-kapitalisme og som skjønner at det må gjøres ting for å balansere dette. Selv stadig flere liberalister innser at de er avhengig av en sterk stat, eller av overnasjonale strukturer, for at liberalismen og kapitalismen skal kunne fungere noenlunde sunt, også etter deres egen målestokk. Uregulert liberalisme utarmer som kjent livsgrunnlaget for både mennesker og dyr, men i et litt smalere perspektiv så vil også uregulert liberalisme faktisk iblant viske ut den frie konkurransen, fordi enkelte med mye penger og makt gradvis vil skivse ut resten og lage en monopolsituasjon hvor en aktør kan sitte å melke markedet (og naturen).

Likevel er det jo et problem at sosialisme/ fellesskap så ofte settes som i nødvendig konflikt med liberalisme/ individualisme. Er ikke utenkelig at denne litt gamle tenkemåten er litt av grunnen til at man har fått lite forståelse for nøvendigheten av å ta vare på fellesskapet.

Personlig tror jeg jo at det er riktig med stor grad av frihet og at mangfold er et gode. Slik sett deler jeg mange liberale/ liberalistiske verdier.

Som jeg var inne på innledningvis så funker jo likevel ikke løpsk liberalisme, og den blir rett ut destruktiv om den ikke tar inn over seg at vi alle eksisterer som en del av et fellesskap - og at det fellesskapet omfatter hele kloden og også bør gjelde minst 100 år fremover i tid....

Når jeg er på leting etter en mer holistisk eller integral politikk handler det om å prøve å holde disse to tankene i hodet samtidig, og se hvor det leder en.

[Paatrico]

Helt enig med Øyvind om at sosialisme/ fellesskap ofte settes i unødvendig konflikt med liberalisme/ individualisme. De trenger ikke å være motsatser. Vi trenger en personlig frihet og et felles ansvar. Disse tingene kan gå hånd i hånd, men har en tendens til å bli sett på som motpoler.
Liberalismen har vunnet en del slag. Når jeg skriver at den virkelig har "vunnet", er det fordi at vi ser veldig få tegn som tyder på nye alternativ.
Jeg er enig i at integral politkk kan være det alternativet vi trenger for å få til en slags forandring. Problemet er bare at det trengs en vilje fra grasrota til å delta i en slik mobilisering.
De aller fleste har "nok med sitt eget" liv. Dvs man gidder ikke å engasjere seg for fellesskapets beste.
På 70-tallet når tusenvis gikk ut i demonstrasjonståg, hadde man tydelige saker å ta standpunkt til. Folkebevegelsene var tydelige, og hadde også tydelige mål. "Usa ut av Vietnam", "Stans atombomben" mm. I dag har den politiske virkeligheten blitt alt mer komplisert. Derfor tror jeg det kan bli vanskelig å skape en folkebevegelse - men jeg håper at jeg har feil.
Jeg tror vel at en form for nykeysiansime ( Keys viktig FN-økonom) kunne være svaret, hvis man skal få til en forandring innenfor de eksisterende politiske fora.
Men hvis nok mennesker innser behovet av en ny type politkk, en ny type holdningsett overfor verdens og menneskets problemer, da tror jeg integral politikk kunne være løsningen.
For a brighter tomorrow!
Patrik

[Øyvind Solum]

Når mange av dem som snakker fellesskap fortsetter å signalisere at dette står i motsetning til individualisme og mangfold er det selvfølgelig da mange som tror at de må velge, og da velger de ikke noe som fremstår som sosialisme. Om man skal komme videre tror jeg derfor det er nødvendig å finne et litt annet språk og litt andre modeller, og være tydelige på at mange nå ønsker stort rom for individet, selv om det er nødvendig å tenke fellesskap. Det er når man ikke tror det finnes en slik ny vei at mange gir opp. Med klarere alternativer så kan folk få tilbake troen og engasjementet. Jeg tror det er mulig og at mange nærmest bare sitter og venter på at noen skal gå foran og vise vei.

[Ole A. Seifert]

Mye av problemet ligger vel i at vi som mennesker tenker frihet som retten til å ha alt. Vi anser retten til å eie hus, bil, båt, hytte etc som en del av vår frihet i stedet for å tenke fordeling av goder i et lengre perspektiv, altså også for kommende generasjoner. (Hvor ofte blir en gjennomsnittlig hytte eller båt brukt? Hva koster da bruken i arbeidstid?) Vår tids modeller, økonomisk som politisk, er stagnerte og gammeldagse.
Vi bryter hele tiden med ett av de kristne budene: Du skal ikke misunne din neste. Vi vil ha det alle andre har, og opplever det som vår individuelle rett og frihet. Dette er på sett og vis en oppdratt og innlært tankegang, rotfestet ikke minst i kapitalismen og den vestlige kultur. Vi vil heller eie selv enn å dele. Vi vil heller konkurere, og helst vinne, enn å samarbeide. Dette tvinger oss også da til å bruke tiden vår på en måte som egentlige tjener best de som ønsker at vi forbruker (og eier) mer og mer. Skal vi tillate oss å tenke dette som frihet, må vi la resten av verden, ikke minst India og Kina, få samme mulighet til frihet som en naturlig konsekvens. Dette får meg til å tenke med skrekk og gru på mine barnebarns oppvekstmiljø, for ikke å snakke om klodens bæreevne.
Vår frihet er styrt av våre opp- og innlærte tankemønstre, sånn sett er den kanskje ikke så fri som vi vil ha det til. Ikke minst er tiden en viktig faktor. For å bli bevisste borgere, trenger vi å reflektere. Vi trenger tid for å reflektere, og tid er noe svært mange opplever at de har for "lite" av(!). Hvorfor, –og "hvem" styrer vår tidsbruk? Vår "frie" vilje?
I vår tid er det in å snakke om bevissthetsendring men dessverre vanskelig å integrere det i det daglige liv. Selv om man skulle føle at man delvis klarer dette, kan det likevel virke håpløst i vår materialistiske verden. Derfor føler jeg at noe av vårt største ansvar er å påvirke og oppdra våre barn så godt vi kan, ikke minst med å innrømme våre feil eller manglende evner. Påpeke at vi er preget; vise alternativer; stimulere til troen på en bedre verden og ikke minst fritenkning!

[Odd Inge]

1970-tallets aktivisme var mer saksorientert enn det verden trenger i dag. Du nevnte "Nei til Vietnamkrigen" og "Stans atomvåpen" og jeg nevner også i fleng "Nei til EEC", "Ja til fri abort"... En tydelig dualisme med andre ord hvor den sosiale aktivismen uttrykte et Ja eller Nei til et avgrenset politisk saksfelt. Dette skapte tydelige fronter som hisser hverandre opp til debatt, skaper friksjon og endringsenergi og ikke minst engasjement blant folk. At slike debatter rører opp en masse emosjonell grums er nå en del av gamet.

Et verdenssentrisk folkebevegelse for en sunnere klode er ikke så enkelt simpelthen fordi jeg tror at den kritiske massen som bryr seg om kloden som helhet enda ikke er stor nok til at debatten får kraft og politisk retning. I tillegg er jordas økologi og dens sammenfletting med sosio-økonomiske forhold så uhyre kompleks, ikke-linjær og dynamisk at det nærmest er umulig å å beskrive denne i folkelige årsak-virkningstermer.

Men dersom vi ser på de siste tiårene har ting begynt å skje - dog i liten skala. Vi har fått konsepter som bærekraftig utvikling, økologisk økonomi, økologisk matproduksjon, rettferdig handel, etiske aksjefond, miljøregnskap, bedrifters samfunnsansvar. Vi har sett milliarddonasjoner fra rike filantroper og vært vitne til eksepsjonelle enkeltmennesker som jobber for en bedre verden slik Bonos Red Card mot Aids, Bob Geldorfs kamp mot fattigdom, Al Gores innsats for å bevisstgjøre verden om den globale klimakrisen, Muhammad Yunos engasjement for mikrokreditt. Håper på å føye Barack Obama på lista snart. Det gjelder bare å få øye på og gjødsle det positive som spirer opp i jungelen av politiske ideologier og økonomiske særinteresser.

Odd Inge

[Anne Nielsen]

Jeg er enig med deg Odd Inge, det skjer positive ting som tar andre former enn tidligere tiders endringsprosesser. En av de tingene jeg selv har registret som foredragsholder på diverse foreldremøter i barnehager over hele østlandet det siste året er at dagens unge foreldre er interessert i barnas utvikling på en helt annen måte enn tidligere. De er lydhøre og ønsker å tilegne seg kunnskap. Nå får riktignok en del av disse foreldrene harde anfall av "boomeritis" og tror at man kan oppdra barn friksjonsfritt og uten tydelige regler, grenser og moral. I møtet med ungenes sterke vilje er det en del som blir overkjørt og ramler i den grøfta der. Dette er kanskje nødvendige barnesykdommer som forhåpentligvis går over, når man finner ut at liberale oppdragelsesidealene ikke matcher dagens behov.

Men det skjer noe nytt der ute. Gjennomsnittsintelligensen har steget med 20 poeng siden 2. verdenskrig og dagens ungdom har en evne til abstrakt tanke som langt overgår forrige genearasjon. Om verden skal "reddes" må folk klare å tenke rasjonelt, ikke være fullstendig impuls og følelsesstyrt. Det gjenstår å se om denne ferdigheten blir brukt til noe konstruktivt.

Så langt tyder forskning på at dagens +/- 20 åringer, som allerede er "døpt" den oppriktige generasjonen, i motsetning til ironigenarsjonen i store trekk er en langt mer harmonisk og veltilpasset gjeng enn oss, full av artige, kreative sjeler

De gjør ikke opprør mot det bestående, (hvorfor skulle de det? de har jo fått gratis det vi sloss for! og det er begrenset hvor nyskapende revolusjoner er i lengden) slik mange av 68 generasjonen bekymrer seg for. De virker kanskje upolitiske, men kommer til å finne sine egne utrykksformer.

Istedet for å protestere på noe, og leve resten av livet i opposisjon til det bestående slik en del av oss fra min generasjon patetisk nok har blitt hengende fast i, kan de kanskje bruke kreativiteten til å være for noe og skape noe nytt istedet for å være imot alt man ikke liker.

Jeg er optimistisk på vegne av barna, de har foreldre som ser og hører som aldri før! og letter til rette for en kreativ generasjon som kan tenke selv og komme opp med de nye ideene som er det kvantespranget vi trenger om enn ikke klarer å forutse.
Anne

[Ole A. Seifert]

Innenfor enkelte alternative kretser, snakkes det om den nye tids energi og aura, såkalte Indigo- og Krystallbarn, som gjør seg mer og mer gjeldende. Mange interessante tanker i forhold til både å forstå de nye generasjoner og forstå og forestille seg den nye tid som mange forventer seg, ikke minst i forhold til "skifte" i 2012…

[Odd Inge]

Ble inspirert av de siste trådene om barnas utvikling, og forfattet en ny tråd "Kjennetegn på den Integrale bevissthet"

Odd Inge

[Paatrico]

Et verdenssentrisk folkebevegelse for en sunnere klode er ikke så enkelt. Jeg er helt enig med Odd Inge i dette.
Sakskomplekset i dag er utrolig mye mer komplisert.
Men slevfølgelig et er mye som skjer. Enig i alle flotte ting du nevner. I tildigere tider var det jo gjerne slik at vesentlige samfunnstopper bidro til solidariske prosjekt, forskning og kultur. I dagens samfunn er kanskje ikke det så tydelig men det finnes unntak; Stordalen, Kavli og Fred Olsen.
Vi bor i et land som hvert år deler ut Fredsprisen, så vi har jo vant oss til å premiere mennesker som gjør en god innsats for samfunnet.
Og vi bør fortsette på den linjen og nevne alle gode forsett, utviklingsprosjekt og mennesker som arbeider for en bedre verden.
Jeg blir med på gjødslinga!!!
Så får vi også håpe at dypere samfunnskritiske tenkere som bl.a. Johan Galtung også kommer til orde når forandringen inntreffer.