En ny verdensorden?

[Øyvind Solum]

Lederartikkel i Visjon nov-08: En ny verdensorden?

Av Øyvind Solum, leder i Alternativt Nettverk, redaktør for Visjon

Da forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) nylig brøt sammen, erklærte Jonas Gahr Støre at vi bevitnet sammenbruddet av vår nåværende samfunnsorden. Mens de norske landsbruksorganisasjonene jublet, ble landene i den 3. verden fortsatt holdt utenfor det gode selskap. Noe av det som utgjorde det nye var likevel at de fattigere landene nå kunne si nei til USAs urimelige krav, mens de hittil langt på vei har måttet godta svarteper på de fleste områder.

Den vestlige verden har forventet og krevd at multinasjonale selskaper og våre viktigste industrier skal ha ganske fri tilgang til markeder i fattigere land, samtidig som vi ikke har villet la dem selge varer fritt hos oss. Vi synes det er rimelig at vi skal kunne beskytte våre produsenter, men de skal ikke få beskytte sine, og det skal heller ikke være en rettferdig balanse mellom ulemper og fordeler. Som Støre også påpekte så lover dette sammenbruddet dårlig for kommende klimaforhandlinger og andre globale spørsmål.

Hvor lenge kan vi la nasjonalstater få beholde en slik makt som vi har sett når for eksempel USA ikke vil innordne seg i et internasjonalt rettsystem, men heller bare lar makten telle? Hvor lenge kan vi også la diktatoriske regimer i prinsippet ha fritt spillerom og kalle grotesk undertrykkelse og drap for interne forhold? Hvorfor i all verden skal vi la nasjonalisme fortsatt ha slik makt at vi lar den være viktigere enn blant annet menneskerettigheter og globale miljøspørsmål?

I en verden hvor alt henger sammen må dels individets grunnleggende rettigheter og frihet og absolutte egenverd være grunnleggende, og dels det som gavner hele kloden – også i et hundreårsperspektiv eller lenger. Vi kan ikke lenger la oss styre av politiske ideologier som ikke i det minste bestreber seg etter å favne helheten. Før eller siden krever dette at vi ser på oss selv som en del av én menneskehet, som deler og bebor en felles klode, og at vi på alle måter er helt forbundet med både kloden og alt annet liv her. Dermed er det også nødvendig med en form for global verdensregjering, som dog må ha individuell og lokal frihet, mangfold, læring og utvikling blant sine prioriterte verdier.

Tragisk er det da å se det norske politiske landskapet for tiden, med en statsminister som muligens kan være en dyktig daglig leder for bedriften Norge, men som ikke ser ut til å klare å møte dagens virkelige utfordringer. Og hvordan reagerer nordmenn flest på det? Vel, en moderat økning av bensinprisene er for mange avgjørende for at man vil la Fremskrittspartiet få styre landet i neste runde. Egoismen ser ut til å ha blitt Norges ledende ideologi.

Vi opplever likevel at det er mange i Norge som er opptatt av noe mer enn dette, bare at man savner ledere man kan tro på, og en alternativ retning for samfunnet og politikken som virker mer sann og troverdig og fremtidsrettet enn det som dominerer i politikken og i offentligheten i dag. Spørsmålet er hvor langt over kanten av stupet vi vil la verden gå før vi begynner å samle oss om en ny retning.
Også i denne utgaven av Visjon har vi et artikler som peker på noen linjer av hva en alternativ, holistisk eller integral politikk kan være.

Om dette er impulser som bør munne ut i et nytt parti eller om det best bør få uttrykk i eksisterende partier eller i andre sammenhenger er det utvilsomt ulike meninger om. Vi ønsker uansett å bidra i debatten og dermed fortsette å være en samfunnsaktør, både i Visjon, gjennom alternativmessene, og i andre deler av offentligheten blant annet gjennom ulike bidrag i media og gjennom samarbeid med andre organisasjoner – og oppstart av nye initiativ.