Å være for et sunt samfunn uten å være imot FrP

[Odd Inge]

Politikkens vesen synes å være for noe og samtidig være imot dens polære motsetning. Som beskrevet i tidligere innlegg under, så er det listet opp en rekke dualistiske motsetninger, slik som mellom livskvalitet og materiell velstand, mellom utvikling og bevaring, mellom individuell frihet og sosialt ansvar, mellom forbruk og bærekraft. Den moderne høyresidens politiske ideologi er opptatt av individuell frihet, materiell velstand, forbruk og utvikling, mens den postmoderne venstresiden forkaster det moderne identitetsprosjekt og fokuserer på dens duale motsetninger som sosialt ansvar, livskvalitet, bærekraft og bevaring.

En integral tilnærming til slike dualiteter er å anerkjenne at slike verdiprioriteringer er et uttrykk for ulike stadier av en kollektiv bevissthet og balansere dem for gi dem et sunt uttrykk. Å balansere en dualitet vil blant annet være å arbeide for en utviklingsretning uten motarbeide dens polære motsetning.

Ved å arbeide imot noe eller motarbeide noe (en subtil forskjell her) så aktiveres en tilsvarende motkraft fra de samfunnsinteressene som setter pris på det som vi er imot. Venstresidens massive angrep mot Frp er et eksempel på dette. Regjeringspartienes gjentatte frontalangrep på FrP vekker en forbannelse hos de mennesker som identifiserer seg med de modernistiske verdiene som venstresiden arbeider imot – mennesker som nyter godt av individuell frihet og materiell velstand. En utstøting og isolasjon av FrP som om partiet hadde kolera gjør at FrP får større sympati og oppslutning i folket – altså den motsatte konsekvens enn dens intensjon.

Ved å arbeide for noe uten å motarbeide noe annet, så aktiverer man de samfunnskrefter som ønsker å gå i samme retning uten å aktivere motkreftene. Vår mann Gandhi arbeidet for indisk frigjøring – han arbeidet ikke imot britisk imperialisme! På samme måte kan man jobbe for større sosialt fellesskap og bærekraftig utvikling uten å arbeide imot og moralisere over individualismen, den åndsforlatte materialismen og forbrukermentaliteten.

Noen synspunkter?

- Odd Inge

[stellasteg]

fabelaktig, helt enig. Har i flere 10 år irritert meg grønn og blå over alle de som har jobbet aktivt imot frp og dermed gitt de massiv pr og massiv støtte i folket.
Jeg arbeidet for mange år side, som servitør på en kafe, en dag hadde vi først venstre på parti frokost, noen timer senere hadde vi carl ivar og frp på lunch, med demonstrasjoner utenfor, med egg og tomater og fullt presse korps...Men ingen brydde seg m de fra venstre og de fikk ingen pr.
Har undret meg over fenomenet med å være imot noe? alle som sier NEI til et eller annet..
Lurer ofte på om frp hadde hatt sin store oppslutning i folket om de fra sin spede begynnelse kun fikk oppmerksomhet fra sine tilhengere? Om alle som var imot lot være å demonstrere, lot seg selv, eggene og tomatene bli hjemme og heller konsentrerte energien om noe de var for..
Nå tror jeg det er slik at det vi gir tanker, gir vi energi og så videre liv. Noe å tenke på for alle som har vært med å skapt frp s enorme popularitet, dog noe ufrivillig.
er stygt redd for at vi som nasjon kanskje må finne oss i å ha Siv som statsminister, om så bare for å lære hvor galt det kan gå, så får vi håpe å tro at noe bedre blir født på sikt.

[Odd Inge]

takker for dine erfaringer, stellasteg. Det som slår meg når jeg leser det du skriver er de følelser som samsvinger med å jobbe for eller imot noe. Å arbeide imot en politikk som du er uenig i kan aktivere vold på ulike plan, slik som aggresjon og undertykking av legitime meninger, respekløshet overfor andre mennesker og en fundamentalistisk bedrevitenhet som kun har til formål å skille mellom de gode og kunnskapsrike (oss) og de onde og kunnskapsløse (dem).

Hvor er gleden av å skape noe nytt i fellesskap? Hvor er sjelsettene, dristige visjonene om Norge i verden? Hvor er den politiske visjonen som aktiverer menneskets storhet, løfter oss ut av sofaen og hjelper oss til å realisere vårt fulle potensiale? Hvor er empatien og den inkluderende kjærligheten til alt som lever? Hvor er ydmykheten, rausheten og takknemligheten? Ikke i den norske topp-politiske virkeligheten. De har kun vekstvilkår i et politisk jordsmånn som arbeider for en visjon som er større enn oss selv, og hvor vi tillater oss å åpne opp for tvetydigheten, paradoksene og dualismen som deler verden i to hvor vi elsker den ene delen og frykter den andre.

Verden tørster etter visjonære politiske ledere. Mennesker lengter etter inspirasjon til å delta i en politisk bevegelse mot en global enhet drevet av visdom og kjærlighet. Se bare på Barack Obama. Hundretusenvis av mennesker fyller opp Berlins gater og store stadioner for å høre en politisk visjon om å helbrede det som er istykkerrevet og gå sammen videre som én verden. Dette er det verd å kjempe for.

[Bente B Ryen]

Mye fornuftig sagt av stellasteg her-det merkes godt at det kommer et stortingsvalg snart...gjør meg endel tanker som mangårig kommunepolitiker-for AP-,ja!Satt akkurat og tenkte på det i kveld da jeg så Barack Obama utnevne sin kandidat som utenriksminister. Lenge siden vi hadde toppolitikere som fenget slik som han gjør-nesten så man får lyst til å danne ei gruppe for den mannen-som på facebook-der er jeg faktik medlem av nordmenn for Obama!:O)Blir vel noe av det samme på begge sider-de rødgrønne har ikke mye godt å si om Frp og vise versa....er man sympatisør av den ene siden så er det liksom bare å høvle ned "de andre"....
Har fortsatt noe gjenlevende slekt i USA etter at mange av min morfars søsken utvandret tidlig på 1900-tallet....og det var ingen dans på roser-slagordet "help yourself" og "the american dream" var liksom ikke det vi forbinder med velferdsstaten-så det er store utfordringer som venter på den nye presidenten og jeg håper inderlig det blir en demokrat-med vyer og ønske om å gjøre noe....blir jo litt avsporing kanskje....men saken er vel den at vi alle og enhver er blitt mer opptatt av oss sjøl......her synes jeg det er en god aveksling å komme inn i dette nettevrket hvor folk ønsker å hjelpe og støtte og oppmunter hverandre-dessverre langt fra det som politikk dreier seg om nå i noen måneder framover....
Og så må vi huske på at til tross for mange ulikheter partier immellom så er det heldigvis levelige forhold mellom politikere-på privat plan-sjøl har jeg gode venner i alle politiske leire-så det er sakene og ikke personene man bør fokusere på...
Bente