BORGERLØNN

Legg til en kommentar

Kommentert av Ole Brum den 3 august 2009 kl. 15.37

Både Miljøpapartiet De Grønne (MDG) og Venstre (V) har Borgerlønn i programerklæringen sin. Drammen Venstre har foreslått at det blir innført borgerlønn som forsøksordning i Drammen kommune.

Kommentert av Alf Kristoffersen den 3 august 2009 kl. 15.03

Jeg tror nok ikke det finnes et parti her i landet som er for borgerlønn. Da må de jo begynne og tenke på folket i landet HER og ikke i utlandet hvor pengene forsvinner :-))

Kommentert av Justin Case den 3 august 2009 kl. 9.39

Noen idè om hvilke partier som er for borgerlønn? Det er jo valg til høsten...

Kommentert av Alf Kristoffersen den 2 august 2009 kl. 13.54

Jeg lever et enkelt og sparsom liv Evita. Bruker ikke mye strøm og husmusa har hengt seg i matskapet i redsel for og sulte ihjel :-))
Valget til høsten avgjør hva jeg gjør. 4 år til med Jens og kaninene hans gjør meg til flykning. Da stikker jeg over grensen. Jeg er allerede på jakt etter noe rimelig husvære. Kan hende det er litt bedre legebehandling over grensen også. Mulig de kan få gjort meg arbeidsfør igjen. Her gjør de ingenting. Skriver bare sykemeldinger.

Kommentert av Evita Henriksen den 2 august 2009 kl. 13.45

ja det er mange pensjonister som har flytta til sverige - og har det bra - men strømmen er dyr der borte - jeg er norsk og vil være det - ikke en økonomisk flyktning ---- jeg vi ha en fanesak og det er skattefri pensjoner - vi får ikke feriepenger på uføre trygd eller pensjon - og når vi får lønnstilegg med noen hundrelapper i mai som blir da utbetallt les etterbetallt i juli - så smart fra myndighetenes side om at da er det ekstra skatt i juli og ikke halv skatt i juni og da hadde det kunnet vært greit å få denne etterbetalingen - men nei da - vi skal ikke ha noe ekstra om en er så uheldig å havne på trygd - nav og gnav - et fryktelig system og trist at mennesker blir systemfeil ---bare et nummer og tall -- lykke til Alf om en drøm i sverige sier bare borte bra men hjemme best - klem fra evita

Kommentert av Alf Kristoffersen den 2 august 2009 kl. 12.05

Jeg for min del er langtidssykemeldt og arbeidsledig siden april. Jeg fikk beskjed fra NAV om og beholde sykemeldingen så lenge som mulig etter at jeg ble arbeidsledig. I oktober har jeg gått 1 år sykemeldt og da mister jeg sykemeldingen og faller ned på 66 % eller noe slikt. Det vis si det samme som personlig konkurs.
Støtteaparatet her i Norge er helt bånn i bøtta. Så jeg vurderer sterkt og flytte over grensen til Sverige. Jeg har snakket med flere som har flyttet over grensen og de er sjukepensjonerat som de kaller det der. Og de lever et godt liv. Så jeg vil ikke være enig i at Norge er et godt land og leve i. Jeg for min del har dette samfunnet og styresystem sålangt opp i halsen som det går ann. Vi må få et styre som tenker på folket og ikke et styre som tenker kun på sine egne goder.
Skjønner godt at alle utlendinger vil til Norge, her blir de prioritert høyere en norges egne landsmenn. Det er stygt og si det, men jeg er ikke glad over å være norsk,

Kommentert av Evita Henriksen den 2 august 2009 kl. 11.46

evita likte dette - og diskuterte nettopp med min sønn om minimums eksistens i sosalstøtte apperatett -anno 2009 i norge - et eksempel om en kvinne på 45 kg og som da får like mye i matpenger som en mann på 100 kg? ja nei ikke noe greit rgenstykke men en eksitens på dette grunnlag faller skjevt ut - vi får mange tapere - ja de dør - av sult eller orker ikke maset i systemet - trist at allt er et regnestykke - nummer og tall - bærene er fine i år - fryseren er full med bringebær og blåbær - fått meg en kattpus så sosial samvær blir fint denne høst og vinter - litt mer utgifter,he he inntil hun kan klare seg i naturen med musejakt her på gården - peace and love fra evita som tross lite økonomi har - er glad jeg bor i norge kontra andre tøffe kapitalistiske land - ingen kjære mor der heller i nå tid og fortid - summa sumarum må en helst være samboer eller partner med noen for da blir regnestykket bedre - er ikke liv laga for single eller einstøinger??he he

Kommentert av Ole Brum den 2 august 2009 kl. 2.41

Dette er sakset fra Wikipedia:Lasse Ekstrand, svensk sosiolog, argumenterer for at tanken kan spores helt tilbake til Aristoteles som i sin nikodomeiske etikk sa ”ingen (med-) borgere skal lide mangel på livsnødvendigheter” (Ekstrand i Christensen 2000).
BIEN (Basic Income European Network), den europeiske sammenslutningen av borgerlønnsforskere, viser til Jean Luis Vivres (1492-1540) som den første bak et detaljert program som ligner på det som i dag kalles borgerlønn (BIEN – Historical Notes).
Både Erik Christensen, lektor på institutt for økonomi, politikk og forvaltning ved Aalborg Universitetet, og Per Janson, forsker og lærer ved statsvitenskaplig institutt ved Lunds universitet, viser til Thomas Paine (1739-1809). I 1776 argumenterte han i et forslag for at de eiendomsbesittende hadde en moralsk forpliktelse til å sikre de ikke-besittende lik rett til naturens ressurser, ut i fra et argument at disse ressursene var Guds gaver. I 1796 utdypet han dette i publikasjonen Agrarian Justice gjennom å hevde at jorden i sin ubearbeidede tilstand tilhører alle, og at den private eiendomsretten forhinderet oppfyllelsen av denne rettigheten. Som en erstatning for dette skulle alle tildeles en grunnkapital. Begrunnelsen for denne ytelsen var at ingen skulle ha et dårligere utgangspunkt enn i menneskets naturtilstand med felleseie (Christensen 2000 og Janson 2003).
Tanken om en utjevnende grunnkapital av denne typen ble senere, i 1853, fremført av François Huet. Han argumenterte for en slik ytelse, som Paine, med den begrunnelse at naturressursene tilhørte alle samfunnsborgere. I tillegg mente han at det samme prinsippet gjaldt for varer som var produsert av samfunnsborgere som ikke lenger var i live. Ytelsen skulle finansieres gjennom skatt på arv og gaver, og det skulle være opp til den enkelte borger å benytte disse ressursene på den måten denne selv ønsket (Janson 2003). Paines og Huets varianter skiller seg fra borgerlønnstanken på et viktig prinsipp: De mente at beløpet skulle utbetales samlet én gang.
Ifølge den sentrale europeiske borgelønnsteoretikeren Philippe Van Parijs ble den første kjente ideen om en borgerlønn / universell basisinntekt formulert av Joseph Charlier i Solution of the Social Problem (1848). Han argumenterte for at en territorial dividende skulle utbetales til alle borgere som en følge av deres likemessige eiendomsrett til det nasjonale territoriet. I 1849 presenterte John Stuart Mill i en ny utgave av Principles of Political Economy et utkast til en redistribusjonsordning hvor alle samfunnsmedlemmer, arbeidende eller ikke, skulle være berettiget til en garantert minimumsinntekt som skulle sikre eksistensminimum. Resten av samfunnets produksjonsavkastning skulle fordeles mellom arbeid, kapital og talent etter en forhåndsbestemt nøkkel. Både Mill og Charlier var her inspirert av den franske utopiske sosialisten Charles Fourier (Van Parijs 2001).
Tanken om en borgerlønnsordning har siden blitt reist innen akademiske miljø, og har i løpet av 1900-tallet vært gjenstand for vekslende interesse under varierende benevnelser som statsbonus, borgerlønn, borgerinntekt, garantiinntekt, etc. Interessen for borgerlønnstanken har imidlertid tiltatt sterkt fra 80-tallet og utover (Christensen 2000, Janson 2003, Van Parijs 2001). I 1984 ble det i England etablert en forskningsgruppe, Basic Income Research Group, senere Citizen’s Income Researh Group, som i 1986 var en av initiativtakerne til dannelsen av det europeiske nettverket av borgerlønnsforskere, Basic Income European Network (BIEN).

http://no.wikipedia.org/wiki/Borgerlønn#Historiske_og_filosofiske_trender_om_minstel.C3.B8nn

Kommentert av Ole A. Seifert den 4 juni 2009 kl. 11.51

Hehe, vanskelig regnestykke, det der. Og hvilke sparte utgifter? Ta den gjerne videre i dikusjonstråden! http://altnett.ning.com/forum/topics/borgerloenn-og-tiden-tilbake

Ellers kan jeg anbefale Sven Stokkelands Hovedfagsoppgave Borgerlønn som du finner her. http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=4723 Det er faktisk lettfattelig og grei lesing med forståelige grafer.

Kommentert av Ada den 3 juni 2009 kl. 12.08

Er det noen som har foretatt noe regnestykke for å finne ut om de sparte utgiftene dekker borgerlønn til alle?

• First
• Forrige
• Neste
• Last