Hvordan kan vi i praksis utforme Borgerlønnsprinsippet slik at det blir oppfattet som noe mer en et prinsipp?

[Tor-J]

Tanken om Borgerlønn har mange gode intensjoner bak seg, men slik jeg der dette så er vinklingen slik at dette gjelder mennesker som ikke har hatt inntekt i noen grad tidligere. For å ta bort en del stigma kan borgerlønn som begrep helt sikkert være fornuftig og noe jeg støtter.

Det snakkes en del om at vi klarer oss med mye mindre og vi må legge om vår økonomi osv. Hvor dypt stikker dette egenlig? Er vi villige til å forsake og legge om vår livsstil? Etter mitt syn så er dette kanskje å snakke for ”sin syke mor” siden vi faktisk har det aller beste ordningene sosialt sett i hele verden og har vi vist noen spesiell vilje til å fire på våre krav og være villig til å gå ned noen hakk i levestandard? Etter mitt syn så er vel det siste valget en indikasjon på det motsatte hvor det politiske landskapet endret seg ganske mye fra tidligere valg ved at sentrum er nærmet utradert. De borgelige økte i styrke ut av dette. Landene rundt oss har så langt gått i en borgelig retning. Ordet Borgerlønn er et godt begrep, men jeg savner noen konkrete modeller her på hva og hvordan i en litt mer detaljert grad. Å innføre dette og kaste det inn hos politikere er dødfødt så lenge man faktisk ikke kan lage et rammeverk rundt det. La oss diskutere det. Det første politikerne spør er hvor mye koster dette da? Når vi ikke vet dette enda eller kan gi noen rammer så blir dette et edelt forslag. Men, jeg vil heller invitere alle gode krefter her inne til å legge bredsiden til la oss lage et rammeverk og hvordan det faktisk er realistisk å innføre prinsippet med borgerlønn.

Jeg foreslår at vi da må forholde oss til dagens realiteter og ikke blande inn for mye retorikk om det ”syke systemet må bort” ”banker har sugerør i statskassen” osv. Vi når ikke frem med den type argumenter og blir kort og godt ikke tatt seriøst. Jeg syns prinsippet er såpass spennende at jeg faktisk kunne tenke meg at vi jobber litt aktivt i en ”tankesmie” som borgerlønnsgruppen er og kan være.

En del praktiske utfordringer med Borgerlønnsbegrepet
Ser en del tar til orde for at borgerlønnen bør ligge på ca en 150 000 kroner. Jeg spør for hvem skal dette prinsippet gjelde? At om det er riktig eller galt, kan vi diskutere det?

Er det en bedre ide å rette borgerlønnen inn mot de som ikke kommer inn på arbeidsmarkedet av ulike årsaker, eller skal det gjelde alle typer stønader i dag? Skal deler av dette være tidsbegrenset som i dag, eller skal det være permanente ordninger? Hvordan koble dette rent praktisk med arbeidsplikt som kan være en god måte? Men det ønsker jeg å diskuteres litt mer i detalj?
Vi kan kalle alle stønader for borgerlønn, men vi kan neppe sette en grunnsats som skal gjelde alle. Hvilken labell Nav internt bruker er for meg ikke av interesse (Borgenlønn –A= Arbeidsledighets trygd, Borgelønn – U= Ufør osv.) Men bytter vi da ikke bare en label ut med annen labell?)

En liten oppgave og en enkel case vi kan tygge på:
Ole Hansen jobber noen år. Hans inntekt inntekt ligger på ca 423.000 kroner brutto i året. Han blir syk, langvarig syk. Ole Hansen må uføretrygdes etter rehabilitering m.m. Den stønaden han får er beregnet etter hvor mye han tidligere har tjent. Beregningsgrunnaget er ca rundt 62% av tidligere inntekt. Da kan han forvente å få ca 262 260 kroner brutto i uførepensjon, det er 21 855 kroner pr mnd brutto. Ergo til å leve av. Med fare for å ha misforstått nå. Men, hvorfor skal Ole Hansen f.eks få ca 150.000 brutto kroner i borgerlønn, når han øyensynlig har krav på etter dagens regler mer ut fra dagens regler? Eller trenger vi enda en omfattende reform og en differensiering?

La oss se litt på premissene og jeg deler de litt opp i punkter her for ordens skyld
1. Borgerlønnen bør ikke være behovsprøvet, men i den grad den bare innføres på nasjonalt nivå, bør det selvfølgelig være retningslinjer til hvem som er berettiget. Statsborgerskap eller bosatt i et visst antall år, vil være rimelig.
- Hvis det ikke skal behovsprøves er det kun statsborgerskap som skal gjelde? Hvilke andre tanker gjør man seg rundet dette?
2. Månedlige utbetalinger av et årlig beløp på rundt kr. 150.000,- vil være rimelig, men dette kan og bør selvfølgelig diskuteres. Uansett viktig å se dette i sammenheng med skattenivået på inntekt over dette. Flat skatt har ofte vært nevnt som aktuelt i forbindelse med Borgerlønn.
- Summen som foreslås. Skal den gjelde alle er må vi uansett differensiere nivået på stønad. Flat skatt nevnes. Hva mener man at denne bør ligge på? Etter mitt syn på ca 25-30% avhengig av hvordan hele prinsippet utformes. Kort og godt hvis vi legger noen forutsetninger til grunn, hva vil det koste, og hva vil det gi tilbake?

La oss gå litt aktivt inn i dette. Forlaget har mye godt med seg. Jeg blir av noen nå sikkert mistenkt for ikke å støtte Borgerlønn. Det er feil. Jeg støtter prinsippet, men ikke for en hver pris. Ikke uten et rammeverk rundt som samfunnet og politikerne tar med et minimum av alvor.

Jeg diskuterer gladlig og bruker gjerne litt tid på dette med utregninger osv. Skal vi endre verden er to måter å gjøre det på. Enten kan vi gjøre væpnet revolt. Eller vi kan komme opp med forslag som er bedre en dagens ordning og er mer rettferdig og mer treffsikker i sin form. Klarer vi det?
Et rammeverk er noe som trengs. I dag er det lansert som et prinsipp som henger i løse luften. Det fortjener det ikke. Skal vi ta oss ren real dugnad og hamre ned en del prinsipper for borgerlønn og en bedre løsning en dagens stigmatiserende?

Noen spørsmål som vi kan diskutere og se nærmere på.
- Hvilke trygdeordninger bør slås sammen og kalles Borgerlønn?
- Hvilke kriterier skal legges til grunn?
- Hvilken utregningsmåte skal benyttes for hvor hva som er en akseptabel borgerlønn
- Hvilke implikasjoner vil ordningen ha med andre trygdeytelser?
- Hva vil ordningen koste samfunnet i rene kroner?
- Hva vil nettoeffekten bli, og hva vil denne gi tilbake til samfunnet?

[Ole A. Seifert]

Hei Tor-J,
Takk for et godt initiativ.

Anbefaler deg å ta en titt på Sven Stokkelands hovedfagsoppgave "Borgerlønn".

Siterer litt fra sammendraget hans:
De to viktigste innsigelsene mot borgerlønn, er det som kan kalles for umulighetsteoremet og parasittinnvendingen. Førstnevnte gjelder synet på at en borgerlønn enten vil være for lav til å være sosialt akseptabel, eller for høy til at økonomien kan bære den. Dette skyldes at man forsøker å gjøre to ting på en gang; på den ene siden å gi en ytelse som er romslig nok til å hjelpe dem som i utgangspunktet trenger den, på den andre siden at ytelsen ikke må være så høy at den undergraverer arbeidstilbudet. Settes borgerlønnen for høyt, kan man risikere å havne i en negativ BNP-spiral. Umulighetsteoremets relevans avhenger i stor grad av hvilke antagelser man gjør seg om elastisitetene i tilbudet av arbeid. (…) Det synes å være liten tvil om at en borgerlønn kan forventes å ha såpass mange positive effekter at ideen er verdt å studere nærmere. Det er imidlertid mange ukjente faktorer som vil innvirke på hvordan resultatet blir, særlig virkninger knyttet til arbeidstilbudet. Innvendingene mot reformen er derfor tilstrekkelig alvorlige til at man kan hevde at bevisbyrden bør plasseres hos tilhengerne.

[Tor-J]

Hei Ole

Takk for tipset. Skal sette meg ned å lese oppgaven :-)

[Mona Lisa]

Hei Tor-J. Det er viktige spørsmål du stiller. Borgerrettighetspartiet har borgerlønn som en av viktigste kampsaker. og vil i tiden fremover utforme en god modell for denne. Du kan lese på websiden www.borgerrettighetspartiet.no hva de sier om dette. Partiet er nystartet, og for at det skal kunne stille mannsterk og slagkraftig til neste valg, -kommunevalg om to år, så trengs en solid innsats med mange nye medlemmer inn og ikke minst engasjerte mennesker som vil drive politikk i partiet.