Homeopati og alternativ behandling i en ny tid. Andreas Bjørndal intervjuet av Øyvind Solum

[Øyvind Solum]

Artikkel trykket i Visjon - Alternativt Nettverks magasin - www.altnett.no


Homeopati og alternativ behandling i en ny tid

Andreas N. Bjørndal er undervisningsrektor og medeier av Norsk Akademi for Naturmedisin og sentral i arbeidet med å få startet opp en naturmedisinsk høyskole. Her forteller han om en del av nyvinningene innen homeopatien og hva som egentlig er fellesnevnerne i det meste av holistisk og alternativ behandling.

Av Øyvind Solum

Fem av Norges fremste naturmedisinske skoler har samlokalisert seg på den forhenværende sjømannskolen på Ekeberg, med fantastisk utsikt over Oslo og fjorden. Idag er kapasiteten på "Sjømannsskolen" nesten helt fylt opp. Søknad er forlengst sendt myndighetene om å få starte en godkjent høyskole med fulltidsutdannelse på bachelor-nivå. Håpet er at den kan starte om et års tid. Det er fem skoler i bygget og rundt 800 studenter. To store, Atlantis Medisinske Høgskole og Norsk Akademi for Naturmedisin, to mellomstore, Norsk Akademi for Osteopati og Nordisk akupunkturhøgskole, og en mindre, Norsk høyskole for helhetsterapi. Planen er likevel at alle disse skolene skal slås sammen og kjøpes ut av en stiftelse, slik at det ikke lenger skal være personlige eierinteresser. Dette vil i så fall etter alt å dømme bli den absolutt dominerende og toneangivende naturmedisinske skolen de kommende årene. Andreas N. Bjørndal er utdannet akupunktør og homeopat, og har for så vidt også utdannet seg innen en rekke andre retninger innen naturmedisin og alternativ behandling. Han satt også i den offentlig nedsatte Aarbakke-utvalget, som utredet alternativmedisins politiske skjebne i Norge, foruten at han tidligere har vært leder for både det norske, europeiske og internasjonale homeopatiforbundet. Antakelig er det ikke mange andre i Norge i dag som har den samme oversikten over hva som skjer innen homeopati og beslektede naturmedisinske områder. Men på tross av den voldsomme økningen i interessen for alternative og mer helhetlige behandlingsformer er det jo ikke alt som er bra. Noen tilbydere ser mest av alt ut til å ville skumme fløten. Vi startet dermed med et litt småkritisk spørsmål.

– Med den økte interessen for alternativ behandling ser det ut til at det iblant også skjer en forflatning hvor en del alternativmedisinere ser ut til å tone ned helhetstenkningen og tilbyr kjapp symptombehandling på samme måte som en vanlig lege?

– Ja, det gjelder mange av fagene. Vi går likevel nesten den andre veien, og vektlegger evnen til å arbeide dypt mer og mer. Mens man på mange andre universiteter og høyskoler er på vei vekk fra den gamle ex. phil., så er det noe vi vil ha her. Vi har et grunnfag i integrert medisin, som på mange måter er et naturmedisinsk ex. phil. Her kan man lære om alt fra det historiske og modellbygging innen naturmedisin til verdensbilder og forskning.

– Ikke desto mindre kan det virke som det finnes en del naturmedisinere som ikke er så nøye med helhetstenkning, men at de i praksis mest av alt bare kommer med enda et tilbud i en stadig mer fragmentert verden, heller enn å peke mot et liv i større balanse eller utvikling, eller et mer helhetlig samfunn?

Helhet uten enhet

– Det som er vårt hjertebarn når det gjelder alle våre linjer er at helhet er verdiløst uten enhet. Det er graden av sammenheng som betyr noen ting. Om jeg får vite en masse ting om en person, altså ser en helhet, uten å se noen sammenheng, dvs. en enhet, så er det verdiløst. Det blir bare en liste med masse opplysninger. Enkeltsymptomer sier ikke nødvendigvis mye om man ikke ser sammenhengen mellom dem. I homeopatien lærer vi å se en rød tråd. Medisinen er derimot et fag hvor de ikke er i stand til å se denne røde tråden. De skjønner ikke verdien av det. Men selvom de hadde skjønt verdien av det, så bærer ikke faget den kompetansen i seg. Her på skolen forsøker vi likevel å ta det med oss fra homeopati og akupunktur over i medisin-faget.

Vi kan bruke øynene som eksempel. Alle vet at vi bruker øynene til å se, at man kan være langsynt eller kortsynt, at det kan være mørkere og lysere, ikke minst ved å åpne og lukke dem. Dag, natt, lys, mørke er en tematikk som er nært knyttet til øynene. I orientalsk medisin forbindes øynene med lever. Det er likevel de færreste akupunktører som kan svare på hvorfor det er slik. I orientalsk medisin sier man at leveren bærer "hun", som er en sjelsdel som tilsvarer astral-legemet. Det betyr at leveren er et organ knyttet til å å bevege seg, det å gå utover, på samme måte som astrallegemet gir oss evnen til å bevege oss. Eterlegemet er mer planteaktig og hjelper oss med åndedrettet og at vi grunnleggende lever. Når vi beveger oss ut i verden er det synssansen som er den viktigste. Om natten går astrallegemet ut. Da ligger vi stille. Om dagen går astrallegemet inn i kroppen vår, og da beveger vi oss. Det å gå inn eller ut av et landskap eller å skape perspektiv i et bilde er det samme fenomenet. Leonardo Da Vinci var en av kunstnerne som begynte å tegne linjer inn mot et fokus eller en ramme for å gi bildet dybde. Slike linjer går innover eller utover avhenging av perspektivet. Slik er det med langsynthet og nærsynthet eller med å skjele utover eller innover. Når vi knytter dette sammen ser vi at øynene er knyttet til det å være passiv eller aktiv, mørke og natten, eller lys og det å se, det å være nær eller fjern, å bevege seg mot noe, altså polariseringen utover og innover eller temaet perspektiv. Alt som har med øynene å gjøre er knyttet til det å gå ut, eller å bevege seg innover og passivisere seg. Hvis man forstår det, vil man forstå at ved alle øyensykdommer så er dette en tematikk – noe av sjelens prosess. På denne måten kan man gjøre medisinen mer enhetlig. Du kan se en sammenheng mellom anatomi, fysiologi og sykdomsutviklingen i øyet, og systematisk forstå hvilke temaer som ligger bak. Sånn gjør vi det med alle sykdommer og områder, og det er noe av det som gjør vår skole unik.

– Hvis vi nå antar at terapeuten vurderer dette riktig, og klarer å finne rett medisin, noe som ikke alltid skjer på første forsøk, så er jo uansett disse sammenhengene noe terapeuten tenker. Klienten får bare en liten sukkerpille, og blir i beste fall bedre, men er ikke nødvendigvis noe klokere?

– Her har det også skjedd store endringer. Vi har etablert et fag som heter terapeututvikling hvor en stor del handler om å kunne evaluere hvor pasienten står. Det kan oppleves som et overtramp hvis teraputen kommer med teorier som klienten ikke er interessert i eller mottakelig for, men det er klart at andre trenger en ordentlig forklaring. Hvis vi tar en enkel modell med plante, dyr, menneske, så er planter det vitale, dyrene er følelsene, og mennesket er tankene. Hvis du da bare behandler på et vitalt nivå så behandler du ikke hele personen, for du behandler ikke det dyriske og menneskelige nivået. Vi krever nå av elever at de kan vise oss at de forstår hvilken virkelighetsforståelse pasienten lever i, og klare å formidle tilbake det de ser innenfor den virkelighetsforståelsen.

– For en del pasienter handler det jo i utgangspunktet bare om man blir frisk eller ikke, og dette blir nok ofte likt enten man står overfor en lege eller en homeopat, fordi man har kanskje ikke så mye tak på hverken homeopatens eller legens forklaringsmodeller. Samtidig er jo ikke god helse bare å bli kvitt en plage?

Helse er å være i utvikling

– Å lære seg å bedømme graden av helse, er noe studentene bruker en del tid på, og om det er en tilfriskning eller forverring. Det å bli friskere er det samme som å være i utvikling. Våre studenter lærer derfor at en terapeuts rolle er å støtte opp om enkeltindividers utvikling. Utvikling kan innebære at man må ta igjen ting man burde ha erfart på det utviklingstrinnet. Du har førti-åringer som aldri har våget å komme med et motargument mot sin far. Det kan derfor være et tema som skulle ha vært forløst i ungdomsårene, eller et fundament som skulle vært lagt i barndommen som man må arbeide med. Men perspektivet er at mennesket ikke står stille. Sykdom og helse er ikke en av-og-på-knapp. Helse er ikke noe man har, men det er en kontinuerlig prosess. Det er derfor viktig at pasientene får innsikter og lyst til å gjøre noe med tematikken sin. Pasientoppdragelse er dermed viktig. De tenker lett at det finnes en pille for alt. De må derfor læres opp til å tenke nytt. For noen tar det lang tid. Jeg har for eksempel pasienter med kreft, som jeg har behandlet, og som bare har fått homeopati, og som har blitt kvitt kreften sin. Så tar de likevel en antibiotika-kur for en lungebetennelse, som egentlig også godt kunne ha blitt behandlet med homeopati. Da blir jeg forundret over at pasienten enda ikke har skjønt at dette er en del av en større ting.

Idag har vi likevel et helt annet klima enn for en del år siden. Det er lite av de store konfrontasjonene vi hadde med leger før i tiden, hvor de kunne tvile på om akupunktur i det hele tatt hadde noe for seg. I dag er det mer diskusjon om kompetanse, dokumentasjon, forskning og slike ting. Myndighetene har også gjort mye, med Aarbakke-utvalget, den nye helseloven i 2004, med registreringsordningen i Brønnøysund, med at de har gått inn og evaluert flere naturmedisinske utdannelser og kommet med anbefalinger om hva de bør ligge på. Det er utdannelsene det står på i Norge i dag for å få disse fagene offentlig autorisert. Nå er det vårt ansvar som utdannelsesinstitusjon å gjøre det som skal til for å få skolene godkjent. Det er det neste skrittet. Alt venter på det. Skal vi levere en bachelor, må et visst minimum av våre lærere ha en master. Dette er dermed noe vi jobber med nå. Det har jo ikke vært noen master i homeopati å ta før, men nå finnes det et slikt tilbud i England, som en rekke av våre lærere går på. Vi håper derfor på en offentlig godkjenning i løpet av et par år, og når denne er på plass vil det kunne gjøre at myndighetene kan begynne å godkjenne homeopati og akupunktur osv.

– Er det dukket opp nye teorier på hvorfor homeopati virker – annerledes enn for ti år siden og før? I hvor stor grad sees for eksempel homeopati på som en fysisk-medisinsk behandling, og i hvor stor grad kan det handle om selvutvikling og hjelp for mer psykologiske utfordringer?

Homeopati bedre enn ti års psykoanalyse

– Når det gjelder homeopatien har mye av debatten først og fremst gått på fortynningene, om det finnes noe stoff igjen i det hele tatt. Hvis man tenker vanlig kjemi kan man si at det ikke finnes noe igjen i det hele tatt. Så kan man spørre seg om det er kjemi det dreier seg om, eller om kjemi er et fag som ikke kan besvare dette spørsmålet. Det gjelder jo også i mange andre spørsmål at man må gå til fysikken eller andre fag for å se vesentlige sammenhenger. Når man forsker på homeopati er det totalpakken og dens effekt man bør se på. Så får man heller i neste omgang diskutere hvorfor behandlingen som helhet har den effekten man ser at den har.

En del av pasienters opplevde effekt starter før terapeuten går i gang med den egentlige behandling. Man kan derfor også tenke seg at selve det felles rommet mellom terapeut og klient har en effekt. Å diskutere problemer og å oppleve å bli forstått kan dessuten i seg selv virke helbredende. Intensjonen om behandling og utvikling virker i seg selv, men det forklarer heller ikke alt. Men det betyr at selvom homeopaten ikke skulle gi den optimale medisinen kan det likevel ha en effekt. Er medisinen i tillegg en optimal medisin vil det bli en større effekt. Spør man folk hva de virkelig opplever i en terapeutisk situasjonen rapporterer de om større virkning enn det man klarer å fange opp i rigide vitenskapelige forsøk.

I det øyeblikket du går til en terapeut så har du dessuten et ønske om at noe skal skje i livet ditt. Det er jo en begynnelse på en utvikling. Man vil et skritt videre. Noe skal forandre seg. Så er det speilingsprosessen. I det øyeblikket du sitter sammen med et menneske og hører din egen pasienthistorie så er det bevisstgjørende. Du begynner å se sammenhenger og en slik bevisstgjøring er i seg selv utviklende. Det at du kommer til en terapeut som ihvertfall på noen områder forhåpentligvis har en bevissthet som er større og friere enn din, gir i seg selv et rom som kan befordre utvikling.

Vi har mer og mer gått bort fra å tenke at det psykiske påvirker det fysiske eller motsatt, men mer at dette er en synkron tematikk. Det er temaer som skjer igjen og igjen i livet vårt på forskjellige plan som vår vitalkraft prøver å få oss til å høre etter. Og hører vi da ikke etter så smeller det høyere og høyere. Det kan være fysisk og det kan være psykisk. Mange pasienter kommer til oss og har gått ti år i psykoanalyse og opplever her mer forandring på et halvt år, enn de ti foregående til sammen. Andre er foreldre som har gått til lege på nytt og på nytt med barna sine og fått antibiotika hver gang, men som så hører på andre småbarnsforeldres erfaring. De kommer så til oss og opplever at barna blir friske med en gang.

Ny vitenskap eller gammel magi?

En interessant effekt man har studert de senere år er det man kaller entanglement – innvikling. Man har sett at om man kjører et forsøk flere ganger så blir forskjellen mellom placebo-gruppen og hovedgruppen mindre og mindre. Det betyr at resultatet gjerne blir dårligere og dårligere når man gjentar et forsøk. Hva er bakgrunnen for det? Vi gjør hvert år her på skolen forsøk med nye homeopatiske medisiner, og undersøker da blant annet drømmene som forsøkspersonene har hatt etter medisinen. Det vi har oppdaget er at også andre ved skolen blir påvirket av slike forsøk, og at denne effekten er større jo lenger man har gått på skolen. Det kan se ut som man mer og mer blir en del av en felles energi eller et felles felt, og at hvis noe i dette felles feltet påvirkes, så påvirker det også i noen grad alt det andre. Dette viser at det skjer mer enn bare overføring av medisinen. Det skjer også overføringer på andre plan. Mens mange tenker seg at homeopat-medisinene virker gjennom en slags kjemisk eller fysisk mekanisme, kan man tenke seg muligheten at det også her handler om entanglement – at medisinen innebærer en overføring av et felt – en slags sjel. Når vi potenserer medisinen lager vi så en bredbåndsforbindelse til dette feltet. Og mye av virkningen av medisinen skjer kanskje egentlig gjennom en overføring av entanglement fra dette feltet via terapeuten, like mye som pillen, gjennom feltet som oppstår i terapisituasjonen.

– Hvis disse teoriene stemmer vil vel mange svare at aha, våre verste antagelser er nå bekreftet, dette er ren vodoo?

– Helt i orden. Vi er bare interessert i å finne ut av hva som egentlig skjer, samme hva konsekvensen er. Vi har jo likevel brukt homeopati i mange år og ser at det virker. Nå ønsker vi å forstå det bedre for å kunne forbedre arbeidet. Om denne teorien skulle vise seg å være riktig, vil man jo måtte spørre seg om hvordan man kan få størst mulig grad av enganglement i pillen og i konultasjonen. En slik teori som dette er jo også med på å forklare at det ofte blir dårlige resultater i vanlige dobbelt-blind forsøk. Den type forskning vil da ikke være i stand til å få frem det som egentlig skjer i homeopatisk behandling.

Homeopati mot kreft?

– Er det slik at du fritt kan behandle kreftsyke for kreften, slik den nesten kunne virke utfra det du sa over?

– Nei, loven pr idag sier at jeg kan behandle en pasient for pasientens almenntilstand. Men kommer en pasient med kreft er det en del av almenntilstanden eller helheten. Homeopaten behandler uansett hele mennesket, ikke én ting.

– Det er vel de færreste med kreft som bare går til alternativ behandling?

– Ja, foreløpig vet man for lite om grunnene til kreft, og hvordan man behandler det best mulig. Enkelte undersøkelser viser at det kan gå dårlige med pasienter med brystkreft som går til konvensjonell behandling, andre undersøkelser viser det motsatte. Noe av det som gjør det så vanskelig å forske på og helbrede kreft, er at kreft er en sykdom som ikke bare et individ får. Det er noe menneskeheten lider av. Enkeltmennesker manifesterer menneskehetens tilstand. At ett menneske da skal kunne klare å bære hele helbredelsen er nesten å kreve litt for mye. Det er dagens monokultur, med dreping av naturens spontane livskrefter – en hvete-firkant her og en havre-firkant der. Det er nesten ingen steder naturen kan utfolde seg naturlig lenger. Det å ikke se verdien av det sees i samfunnet andre steder også. I byene er døgnet snudd på hodet, og det elektriske er med på å forskyve oss inn i natten på en kunstig måte. Alt dette er en del av kreftens vesen og dynamikk. Vi blir ikke kvitt kreft som en kollektiv problemstilling uten et kollektivt løft. Likevel er det selvfølgelig en del individer som kan bli helt kvitt det. Vi lever i en illusjon om at vanlig medisin kan helbrede kreft, men de aller fleste kreftformer kan man gjøre svært lite med. Vanlig medisin er vellykket på noen få, som leukemi på små barn. Når det gjelder andre former kan man iblant spørre seg om prisen har vært verdt det, med redusert livskvalitet og mye annet.

Helbredelse fra kreft innebærer et kvantesprang som pasienten ikke alltid er rede for. I grunnen kan det kanskje være feil å spørre om konvensjonell medisin eller alternativ medisin kan gjøre noe med kreften. Spørsmålet burde oftere vært om pasienten er klar til å gå videre. Og noen er jo rede til det. Det kan være sykdommen som får dem til "å snu". Sykdommen vekker dem, og hjelper dem over i det neste stadiet i livet på en positiv måte. Men så har du andre som bare gir opp. Om det så var ti personer som arbeidet med den personen på heltid, så ville man kanskje ikke klare det.

– Mange vil nettopp frykte at man ikke har styrken til å helbrede seg selv. Man vil da lett føle at selv en lungebetennelse kan være farlig, og at det er tryggest å velge konvensjonell medisin....

Skolemedisin styres av frykt

– Du er inne på noe, når du nevner frykten for at det kan være farlig. Det som er tristest eller mest utfordrende for skolemedisinen er jo frykten. Skolemedisin styres av frykt – frykt for at det kan være farlig. Frykten for døden. Frykten for å gjøre noe galt. Alt dette er ut fra en viss livsanskuelse. Jo dypere du går inn i medisinske spørsmål, jo mer kommer du inn i livssynsspørsmål. Hva er meningen med livet? Hva er liv? Hva er død? Hva er helse? Hva er utvikling? Er det noen utvikling ut over den gjennomsnittelige utviklingen? Medisinen er styrt av redselen for døden. Hvis man var like lite redd for døden som å gå til sengs, eller dagen i morgen, så ville det endre perspektivet fullstendig. Det jeg opplever i min praksis er at jeg møter stadig flere som ikke er redd for døden, og som synes det er greit om de skulle dø i morgen, selvom det kan være trist i forhold til de etterlatte. Uansett vil denne pasienten ha et helt annet perspektiv på liv og død, og dermed også sykdom. Denne pasienten vil ikke ved en kreftdiagnose oppleve frykten på samme måte. De vil likevel kunne frykte smerten, og de kan føle sorg over å kanskje måtte forlate barna sine og andre og annet de er glad i. I medisinen frykter man å ikke oppdage noe, man frykter å gjøre en feil, frykt for at det skal være noe enda mer alvorlig, fordi man ikke stoler på livskreftene og livet. Med den frykten har man allerede en fot i døden. Stoler man på livskreftene vil man i forbindelse med for eksempel en lungebetennelse for det første kanskje ikke ha fått den, og så ihvertfall hatt tillit til at den kunne helbredet seg selv. I så fall ville de kommet ut av lungebetenneslen styrket – med mer livskraft. Og så får de ikke den terminale lungebetennelsen etterpå, som de som tok antibiotika kanskje får. Man må se slike spørsmål i et større perspektiv.

Det er klart at får jeg en pasient som ringer meg som er 92 år og venter på døden og så får lungebetennelse, så vil jeg ikke si jaha, ta det bare med ro. Jeg ville jo gjøre noe, og primært gi homeopat-behandling. Men jeg ville høre etter fem minutter eller maks en halv time om noe har skjedd. Og om jeg så ikke veldig raskt er i stand til å finne en medisin som hjelper, så ville jeg anbefale antibiotika. Det er ikke fordi jeg ikke tror jeg kan gjøre noen ting, fordi jeg har hjulpet mange eldre med lungebetennelse, men fordi jeg da i det tilfellet eventuelt ikke raskt nok finner en medisin som treffer. Man gjør jo ikke alltid det. Det er en av homeopatiens store utfordringer.

Man skal gi en medisin som i stor nok grad ligner på plagene. Jeg tror at i veldig enkle samfunn, og hos mennesker som ikke er opptatt av sjelelige prosesser, og hos barn og med dyr osv, så behøver man ikke å være så presis, men at man likevel kan få gode resultater. I dagens samfunn, med mange bevisste mennesker som har et dypt perspektiv på mange ting, så tror jeg du må ha en mye større grad av presisjon. Min mening er at det ofte kan være bedre å oppsøke en homeopat som er mindre erfaren, men som er oppdatert på utviklingen som er skjedd i faget de siste 5-10 årene, enn å gå til en homeopat som har praktisert lenge, hvis den siste ikke er like oppdatert på nyere fagutvikling. Det å arbeide med skolemedisin krever sitt, men det er likevel begrenset med typer av medisiner som gis. Det å velge mellom flere tusen medisiner, som man må i homeopatien, krever likevel en helt annen og større kompetanse. Homeopati er dermed også langt mer krevende enn de andre alternative behandlingsformene jeg kjenner til, og jeg har jo selv utdannelse i en rekke andre behandlingsformer. Etter min mening er det likevel heller ingen andre terapimetoder som er like givende som homeopatien. Etter min mening kan man ikke gi en god behandling før man har "funnet pasienten". Mange terapeuter, inkludert homeopater, starter behandlingen før de egentlig har forstått mønstrene og helhetsbildet til pasienten. Å ha funnet pasienten innebærer at man har kommet til en grad av enhet i ens forståelse, slik at alt nytt som kommer bare bekrefter. Homeopatien er i voldsom utvikling, så jeg har et helt annet perspektiv idag enn jeg hadde for fem eller ti år siden, selvom jeg da også nok hadde den samme følelsen når jeg så tilbake.

Det har skjedd mer innen homeopatien enn innen akupunkturen. I akupunkturen bygger man på en kultur som har veldig respekt for forfedrene. Konfusianismen i Kina har gjort at man bare pugger ting og ramser dem opp igjen. Det er ikke så stor tradisjon i Kina for kritisk tankegang, og for å vurdere og diskutere. I akupunkturen tar man derfor også vare på all den gamle teorien, men så er man pragmatisk, og når ikke teorien kan forklare det, så gjør man bare "sånn". Det har gitt mye mindre grunnlag for videreutvikling, selvom det finnes noe av det.

– Hvis vi likevel ikke ser på metoder, men ser mer på prinsippene – hva er det forenende prinsipp og likhetspunkter, i naturmedisin generelt?

Naturmedisinens forenende prinsipper

– Det er flere prinsipper. Det første er å ikke skade, men å understøtte. Hjelp til selvhjelp. Det er viktig å se hva som er nedbrytende og hva som er oppbyggende. Å få seg en god natt søvn og spise levende mat – ting som bygger en opp. Et annet viktig prinsipp er å være individualisert – tilrettelegge behandlingen til den unike pasienten. Ikke generalisere. Noen mennesker er varme, andre er frosne. De vil trenge helt ulike typer mat og medisin. Å verdsette det individuelle og understøtte en videreutvikling er viktig.

Et annet viktig prinsipp er at det virker forenende. En sunn behandling gjør at kroppen fungerer mer enhetlig. Alt henger sammen, heller enn at delene faller fra hverandre og isolerer seg. En kreftsvulst har isolert seg fra kroppen. Når du merker du har et kne er det vanligvis noe galt der. Det har isolert seg fra enheten. En god naturmedisinsk behandling bidrar til at ting faller på plass og blir mer forent. Det som skjer når du istedet tar kjemiske midler er at du i tillegg til sykdommen din får en forgiftningsbelastning. Du fragmenterer og legger på problemene. Noen forgiftninger er så sterke at det problemet du har blir overdøvet av et nytt. Det å forene er derfor et veldig viktig prinsipp innen naturmedisinen.

Det å øke graden av frihet er et annet viktig prinsipp. Et menneske som er under riktig behandling vil føle seg friere. Frihet i bevegelse, frihet fra smerte, frihet til å kunne uttrykke følelser – sorg, sinne, frihet til å tenke fritt. En økt grad av renhet og energi. Når man tar medikamenter føler man seg gjerne tung og trett. En naturlig behandling gjør at du får overskudd. Du blir mer opplagt. Det er en opprenskningsprosess som finner sted. Jeg liker også å se at pasientene mine får en indre forankring. Det oppstår som en søyle eller styrke inne i dem. De står i mye større grad befestet i sitt eget liv. Mange mennesker er så jaget og forstyrret av alt som skjer. En økt grad av bevissthet og tilstedeværelse – og dermed også mer kreativitet. Alternativmedisinen styrker de selvhelbredende mekanismene og så kan du utvide det til å styrke de utviklende prinsippene.

Selvhelbredelse gjennom immunsystemet er bare ett fragment. Naturmedisin styrker din struktur. Du blir mer befestet og forfaller ikke så lett. Det er mineralnivået i oss. På plantenivået i oss så styrkes den selvhelbredende prosessen – evnen til å være levende. Men på et emosjonelt nivå så styrkes din emosjonelle utfoldelse. Du hjelpes til å oppnå sunnere relasjoner til andre mennesker – til å være ærlig, sette grenser, rydde opp i uforløste ting. Derfor kan jo også naturlig behandling være utfordrende for et forhold, hvis den ene utvikler seg, men ikke den andre. Min erfaring er at brudd ofte kommer når den ene har vært i en prosess, og den andre ikke henger med i den prosessen. På det mentale plan trenger vi frihet til å tenke over om alt vi tror på egentlig er riktig. Det å stå fritt. Selvhelbredelse er dermed bare én av tingene. Men alt dette henger sammen, men er nesten bare forskjellige måter å snakke om det samme fenomenet.

Ken Wilber og Spiral Dynamics

Naturmedisin handler om å befordre menneskers utvikling. I Ken Wilbers bok "Integral psychology", som også står på pensum på skolen vår, så samler han flest mulig at av utviklingshierarkier eller måter å beskrive utvikling på og sammenligner dem. Trinnene her er godt beskrevet, på tvers av ulike inndelinger. Man kan beskrive veien herfra til Holmenkollen med tre trinn eller fjorten trinn som kan kalles ulike ting, men det er samme veien. Boken til Wilber samler mange slike modeller og hjelper studentene å kunne sammenligne og kritisk reflektere rundt dem. Wilber har så delt disse modellene inn i fire horisontale akser. Men man kunne delt i tre eller fem. De vertikale aksene handler om utvikling, hierarki, om noe overfor eller etter, mens de horisontale aksene beskriver variantene på ett nivå. Studentene lærer seg å kritisk vurdere modellbygging innen naturmedisin. I motsetning til hva mange innen ulike former for naturmedisin tror, så spiller det egentlig ingen rolle om man regner med at det finnes fire eller fem elementer. Sirkelen kan deles i tre eller hundre, men det er fortsatt en sirkel. Boken til Dag Andersen, "Det femte element", er i samme bane.

– Det virker paradoksalt at vi i samfunnet på den ene siden ser en stadig større vekst og aksept av alternative behandlingsmåter og tenkemåter, samtidig som den kjemiske medisinen – og beslektende tenkemåter – også ser ut til å være i like stor vekst?

– For meg er modellen til Clare Graves – Spiral Dynamics – en av de mest oppklarende i forhold til dette. Han snakker om memer – en slags kulturelle gener eller samfunns- eller verdensbildemessige utviklingstrinn. Vi har vært i det han kaller den blå meme. Det er en livsanskuelse basert på fundamentalisme, religion og lov og orden-tenkning. Den preger det konservative USA og muslimene. Kanskje det er nettopp derfor de er så i konflikt. Men denne blå memen er iferd med å dø ut, og den oransje tar over. Den er ren profitt, liberalisme, tjene penger, multinasjonal industri, egennytte. Dette dominerer samfunnet vårt i veldig stor grad. Denne type tenkning har antakelig ikke helt nådd sitt klimaks, men nærmer seg nå sitt toppunkt. Derfor er den enda i vekst. Den grønne memen – som kommer etter den oransje – er opptatt av økologi, miljø, klima, solidaritet, mangfold osv. Den stiger, men er enda i sin spede begynnelse. Den liberale ligger i forkant og har enda ikke kuliminert. Det er først når det skjer at den grønne vil ta over. Enda er det de liberalistiske kreftene som rår. Men det har vært en enorm økning i interessen for økologisk mat og bevisstheten rundt klima har vært eksplosiv. Jeg tror at dette etterhvert vil ta over slik at lysten etter mer profitt ikke lenger får styre fritt. Lysten til å ta vare på det grønne vil øke, og i den type samfunn vil interessen for naturmedisin eksplodere og bli den gyldne regel – fremtidens almennmedisin. Potensialet for alternativ medisin er dermed voksende. Foreløpig er det likevel den oransje tenkningen dominerer, også naturmedisinen, og over alt i samfunnet og på alle plan. Helsekostbransjen er på mange måter bare en variant av legemiddelindustrien. Men etter det vil det bli mer fokus på bevissthet og mestring av livet. Da vil de naturmedisinske retningene som ikke tar med det psykiske dø ut.

www.nan.no, [e-mail]




Artikkel trykket i Visjon, Alternativt Nettverks magasin, www.altnett.no

[Andreas N. Bjørndal]

Takk skal du ha Øyvind for at du for med dette her også :-)