Hva er de sentrale fellestrekk i alternativ medisin?

[Andreas N. Bjørndal]

Den vestlige medisin er basert på en virkelighetsoppfatning som er materialistisk, reduksjonistisk, positivistisk og deterministisk.

Mens alternativ medisin ser på mennesket som vitalt og dynamisk, fokuserer på helhet og enhet, er opptatt av fenomener og symptombilder og ser hele tiden et potensiale for endring, vekst og transformasjon.

Helhet og holisme er at av prinsippene. Hvilke andre prinsipper er viktige?

[Andreas N. Bjørndal]

Hørte jeg hjelp til selvhjelp ? Ingen høyere ....

[Andreas N. Bjørndal]

Hierarki er et prinsipp vi ser beskrevet på ulike måter. Den enkleste modellen er at det psykiske er mer viktig enn det fysiske.

Om du skal velge mellom en flott kropp men alltiv være sliten, eller din kropp slik den er men alltid være opplagt, er ikke valget vanskelig.

Om du skal velge mellom alltid å være opplagt men ulykkelig eller alltid å være lykkelig men ha din vanlige energi, er vel heller ikke valget vanskelig.

Om du skal velge mellom alltid å være lykkelig, men en imbesil idiot som trenger hjelp til alt, eller å ha total klarhet i alle livets spørsmål og dine vanlige emosjonelle svingninger, er vel heller ikke så vanskelig.

Altså er ditt mentale, viktigere enn det emosjoneller, som er viktigere enn det dynamiske, som er viktigere enn det fysiske.

Slik at om du har en mental lidelse og etter behandling denne blir bedre men du får en funksjonell lidelse - så er du mest sannsynlig i bedring.

[Andreas N. Bjørndal]

LOL - takk skal du ha!
Det var dagens gode latter. Så nå ble jeg til og med et enda mer fornøyd menneske ;-)

[Andreas N. Bjørndal]

Det er også gjort forsøk på å lage et hierarki av de ulike deler av kroppen. Hovedtrekkene er at jo høyere opp jo viktigere og jo lenger inn jo viktigere.

[Gjermund Lia]

I nyere tid er det vel et skille mellom Pasteur og Bechamp. Hvor den første til like før han døde mente at alt av sykdom kom utenifra og inn, mens sistnevte mente det var terenget inne i kroppen vår som bestemmer hvordan vi har det.

[Andreas N. Bjørndal]

Hei Gjermund takk for viktig innspill. Ja det er et viktig punkt. Det sies at Pasteur på dødleiet skal ha sagt "Bechamp hadde rett / var fornuftig (på fransk er dette samme ord) alt er i terrenget".

Rent filosofisk kan man spørre seg hvor grensen går for det ytre og det indre? Er det huden vår, eller er det følelsene og tankene?
De to siste sees på av Pasteurs etterfølgere som rent biokjemiske prosesser, mens man i det alternative livssyn oftere møter synet på at disse er i energi legemer som går utenfor kroppens grenser.

La oss spørre oss hva er en individuell sykdom og kan man være kollektivt syk?
Finnes det sykdom som ikke bare er uten for hudens grenser, men som kan gjelde en hel famiie, eller en større gruppe mennesker?
Og kan man si at slike sykdommer da arbeider i ett større terreng, eller invaderer de individet uten i fra?
Hva er epidemier, og er virus og bakterier ting som arbeider i store grupper eller bare i det små?
Slike spørsmål er mange og vi bruker et helt år på å gå igjennom alle disse elementene på Norsk Akademi for Naturmedisin.
Vår 1 års enhet i integrert medisin tar dette for seg, og det er en modningsprosess, eller foståelse og det er vanskelig å gjøre det kort.

Man kan altså snakke om utenfor og innenfor på mange nivåer: cellen, organet, organismen, en organisasjon til og med hele menneskeheten.

Og hver at disse nivåene tilsvarer ett psykisk nivå.
Så man kan altså få en dypere forståelse av hva som er innen og utenfor på flere nivåer.

Og noen terapeuter setter grensen ett sted, mens andre evner å gå dypere eller høyere avhengig av hvordan man ser det.

Fra et slikt perspektiv kan man til og med se virus og bakterier som et uttrykk for en indre prosess og ikke en ytre invasjon.

I et slikt perspektiv gir man både Pasteur og Bechamp litt rett, de beskriver to sider av samme sak, men fra hver sin side.

Det ble kanskje litt vel filosofisk, men å gå i detaljer ville ha blitt en liten artikkel.

Hører gjerne innspill på dette ;-)

[Gjermund Lia]

Hei
Det er klart vi kan sette systemgrensen hvor vi vil. Bechamp mente vel bare at det er terenget som bestemmer muligheten kroppen har til å stille seg tilbake til balanse. Tenker vi i et større system kan vi jo se på terenget kloden vår har og dens evne til å balansere seg ut evt universet. Som du sier makro og mikrokosmos kan se veldig likt ut og vi kan trekke veldig mange likhetstegn. Når det gjelder denne diskusjonens agenda mener jeg at all alternativ medisinering heller i mot Bechamps filosofi. Det er selvfølgelig lett og havne borti lette løsningsmetoder og det skal den alternative terapien være oppmerksom på. Mennesket; kropp, sjel og ånd vet vil vel ikke så mye om ennå.

[Andreas N. Bjørndal]

Helt enig med deg - Bechamp er for lite kjent og burde fått mer plass i medisinsk historie.
Det ville gitt oss en helt anne medisin, tror jeg :-)