Pysete okkultister, satanister og sterke rosatanter

[Shekinah]

Det er så lett å være okkultist!
De deiger seg inn i menneskeligheten sin, og utover i energier som ikke engang er sine egne. Menneskeligheten din er selvskreven! Kan man løpe fra kroppen sin? Man bør hedre sin evne til å leve, og føle som et menneske. Det er ikke gitt at man hverken kan, eller får lov!

Men å leve ut sin Guddommelighet i materien er et styrkeløft av de store, det krever mer enn menneskebiten i deg er villig til å gi, mer enn hva menneskeheten utenfor deg er villig til å se!

Masse mennesker går rundt og er okkultister hver eneste dag, uten å hedre seg selv til noe spesielt i det.
Uten å blamere for all verden med utseendet sitt eller allverdens hemmeligholdelse.
Mora di utgjør okkultisme hver eneste dag der hun manipulerer energiene til alle i familien sin i aller beste hensikt og i den største kjærlighet. Hun preger inn i sarte barnesinn: slik og slik er verden, dette og datt MÅ du gjøre, hun tar energier som ikke er sine gitt fra sjelen og dreier dem rundt og former dem.
Barnet lever ut sin mor til sin dødsdag.
I kjærlighet.
Kjærligheten tilgir og tilgivelsen frigir. Det er en handling fra Gud. Og deg. :))

Mannen på toget som grafser etter seksualiteten din med blikket sitt, putter energiene i selvfølelsen inn i deg, tvinger det inn i sitt eget bilde.
Kollegaen din på jobben, tanten med herskerteknikkene sine, føler seg så liten og vet det så lite; viser deg hver eneste dag på jobb hvor mye bedre hun vet ting. Og kanskje vet hun bedre også.
Som durkdrevne okkultister grafser de respektløst i energier og selvbilder som ikke er deres å grafse i, de tilhører noen andre. De former og tvinger omverdenen til å se på dem, føle dem, ta dem inn i følelse og kropp.

Vi tilgir dem fordi de ikke vet bedre. Vi viser tillit til nåden og tilgir.
Og de mest følsomme strever med energi-kaoset som spriker etterpå.

Okkultister, satanister og demonelskere. Mennesker, menneskehet, som forherliger det å bruke andres energier og gjøre dem til agrigorer, som om sjeler kan være andres melkekuer.

(For uinnvidde: en agrigore er en energi boble som består, som mange kan tappe seg inn i og hente kraft og energi fra. Mange okkultister tror agrigoren blir gitt kraft av mengden bevisste mennesker som er linket til den, men de mer innvidde VET det er en kraft (som tilhører NOEN) de tapper seg inn i og åpner for andre innvidde slik at den kan melkes. Så tilfører de seg selv den og tror de kan forme den.)

Poenget er: ALT er til for EN grunn, og ALT TILHØRER NOEN, en sjel. Alle energier kommer fra NOEN, og den noen har eierskap på den energien!
(Jeg blir sint!!)

De forherliger misbruket fordi de får et rush når de klarer sense energier og leve ut seg selv på noen andre, eller som de selv sier: de altererer seg selv til å vokse og bli større sjeler. Det de ikke forstår er at de bare farger seg selv med noen andre. Det blir en boble som må sprekke en gang, og da har de egentlig ikke økt som sjel.
Det gir ikke vekst eller en åpning til noe større.

Mennesker som dyrker woodoo bevisstgjør seg selv og sjelen denne prosessen, fordi det er en religion om gi og ta. De blir ikke hemmeligholdt, for ethvert menneske kan be, og VIL FÅ hjelpen de ber om, men den vil gå på bekostning av noe annet. Det skjer i åpenhet og den inkluderer alle.

Satanister og okkultister gjemmer, fordekker og hemmeligholder alle ting, alt som er er noe de reserverer for seg selv slik at de kan ta det fram på kammerset og gjøre eksperimenter med det. Som barn som leker "tiss".

Demonene, de smarteste av dem, hater satanister. Satanister binder og forkvakler dem og opprettholder illusjonen i alle ting. Løgnen.
Satanisme som livsvei bygger på utnyttelse.
Demoner har egenkraft og en enorm kjærlighetsevne og fortjener medmenneskelighet og respekt. Det betyr ikke at demoner under tvang, ikke vil prege deg eller lure deg, men de har den samme guddommelige retten som alt annet som eksisterer.
Demoner fortjener samme frihet til egenvilje som alt annet levende. De er ikke melkekuer!

Misforstå ikke, jeg er selv en uvillig okkultist, en som ikke ønsker det men sommisbruker, og kan kjenne galskapen rive og slite i meg. Jeg kjenner og elsker noen demoner, det er lett, jeg kan boltre meg i min egen menneskelighet i det. Energiene er deilige og kraftfulle, og enkle å forstå. De røsker ganske kraftig også, for der er hat og spite i det også. Men de er Guds sjeler, akkurat som meg, og vakre i sin renhet og Guddommelighet, akkurat som engler.
Men jeg jobber hver eneste dag ræva av meg for å strekke meg lenger, for å være stolt av meg selv, for å kunne når jeg dør, stå foran Gud si: Gud, jeg gjorde mitt aller, aller beste.

ROSAtanter, som går på kurs etter kurs, og blir for tusenvis av kroner noe nytt hvert år, healer, soneterapeut, lyd-bolle-rensere, maler sitt eget indre barn, lærer seg primalskrik og massasje og selvrealiserer seg (Hvordan har de råd) får nå min hyllest.
HURRA!
De feiler og forsøker, igjen og igjen, for noe vakkert de tror på, de tror og kjenner på det Guddommelige som en kraft utenpå eller inni seg selv.

De etterstreber det guddommelige OG GJØR SITT BESTE. Det koster dyrt og tungt å forsøke å etterleve engle-selvet sitt eller hva det heter alt sammen, på jorden. Det er tungt som bare det, og man må forsake mye på veien. Og resultatet blir noe større, tilslutt ekspanderer man som sjel.
Jeg bukker herved for rosatanter, nå vet jeg den egentlige prisen de betaler for å være positive kursgåere.

Og forresten, til alle dere som prater nedsettende om han som het Lucifer:
HAN ER MIN VENN! Ha respekt!!
Må dere snakke nedsettende om noen så vis det i all åpenhet hvor det kommer fra!
Snakk i all offentlighet nedlatende til dere selv istedet.
Det er mer ærlig.

[Hilde Andersen]

Dersom andre føler like sterkt i seg at de "vet sannheten", slik som deg.....burde de da ikke få uttrykke den like sterkt også? Det perfekte menneske .....mulig det finnes, personlig har jeg ikke møtt noen ennå.

Jeg står egentlig fast ved at for å kunne gjøre noe godt må det onde eksistere, og for å kunne forstå det onde må man vi vite hva det gode er. Så er det jo slik at det som er ondt for meg ikke nødvendigvis er det for andre. Så da koker det vel egentlig ned til at hver og en må ta sitt ansvar for seg selv, uavhengig av hva andre måtte foreta seg. For mine handlinger og meninger, og meg som menneske er det jeg som har ansvar for.

Det å bli sint på at andre ikke ser, vel den kjenner jeg igjen godt jeg.....da handler det om å stikke finger'n i jorda (hele hånda iblant) og minne seg selv på at DE er ikke MEG.... Jeg kan pusle med mitt uansett om andre forsvinner ut i kosmos, reiser verden rundt med guruer eller hva de måtte ønske. Jeg har ikke svaret for andre enn meg selv, og sørge for at de jeg har rundt meg har det like bra. Hva de skal mene er ikke min oppgave. Jeg ser det som min oppgave å være med å gi dem den tryggheten og gode starten i livet som gjør at de selv kan ta gode valg etterhvert. Og selv om det er jæ...... irriterende iblant at min, til og med superenkle, måte å se ting på ikke blir forstått.....So what? Det passer meg :o)

[Shekinah]

Haha-fint du reagerer. Neida, jeg tror ikke at jeg har noe enerett på noe jeg selv definerer som "sant", sannheten er almenngyldig og for alle. Dette er derimot min syns, fordi jeg er så lei av menneskers misbruk av det hellige. Det affiserer oss alle. Og påvirker oss alle, selv om folk flest er ubevisste om det.

Jeg er helt enig i at alle "må starte med seg selv". Det som netopp er poenget mitt er at satanisme som levevei, eller som religion, og mange som kaller seg okkultister, er en måte å fraskrive seg ansvaret for seg selv som menneske på. Man bare skyver den over på andre.
Og det er så lett å lulle seg inn i alle følelsene som dras i gang av energiene de lefler med, fordi det er heftige energier de lefler med. Men noen må betale prisen for deres utskeielser, og der er mange bevisste sjeler som står midt i det og bærer alle disse okkultister og satanister. Fellesskapet, eller massebevisstheten -som er oss alle og som vi deler -må også betale en pris for disse menneskene, det går på bekostning av oss alle.

Horekunder har også sin rett som sjel til å leve ut sine mangler, men det de gjør går likefullt på bekostning av noe annet. Hvis man legger til side definisjoner som rett og galt og ser på ting slik de er, og at de er, så begynner man å se hvor energiene i strukturene stopper. Og der energiene stopper får vi opphopninger som fortsetter å leve seg ut, men de endrer karakter og oppleves som negative fordi flyten forsvinner. Det er smertefullt og illusorisk.

Jeg må godta at livet til tider er slik, jeg må leve med og erkjenne speilingene i det jeg opplever, men jeg behøver ikke bifalle misbruk eller ønske det velkommen.

[Ada]

Hei. Det høres ut som du har vanskelig for å beskytte deg mot andre. Men den beste beskyttelse er aksept. ikke godtakelse men aksept. Du er ikke utnevnt til den slitsomme jobben det er å være dommer for å avgjøre hva som er rett og galt ved andre. Du trenger ikke bekymre deg om at de skal tro du godtar noe bare fordi du ikke sier ifra at du ikke liker det. Ved bare å ta oppmerksomheten bort fra det du ikke liker så nærer du det ikke mer og det vil ikke bli verre. Eller sett grenser for deg, for deg, ikke for dem.Om en mann på toget er som du beskriver lar jeg ikke han få frem dette i meg om jeg ikke vil, jeg stenger av til han ser bort. Klarer du ikke det?Det skjer jo automatisk hvis jeg ikke liker han eller ikke liker at han ser på meg. Vil jeg ikke se på han ser jeg ned og han forstår.Om han får fram sexualiteten i meg er det fordi han klarer det og da er det også noe jeg vil. Men det vil ikke si at jeg vil noe med han av den grunn. Du kan ikke forandre disse folka,men bevisst velge å ikke bry deg om at de tror de vet mer osv. Om du føler noe du ikke liker så kan du bare la det gå gjennom/forbi deg så er det borte. Når du henger deg opp i det blir du ikke kvitt det, for du selv holder fast ved det. Om vi henger oss opp i andrs svakheter vil vi bare bli ulykkelige. Vi har svakheter selv, og vi bør for alles del ha overbærenhet med hverandre, som Jesus sier.

[Hilde Andersen]

Jeg tror at alle mennesker har noe å lære meg...... om ikke annet, hvordan jeg personlig IKKE ønsker å se verden. Derfor så blir det litt sånn for meg at uansett hvor stor dust jeg syns andre er så har de allikevel gjort noe posetivt, siden jeg har lært noe av det. Det er noe som heter: "det er aldri så gæli' at det ikke er godt for no'" og selv om det ikke akkurat er no' bibelsitat, så er det ikke så feil allikevel. :o)

[Shekinah]

Hm. Snakker om satanismens pris kontra lysarbeideres pris, og svarene som kommer handler om meg som person?
Ville jeg snakke om meg selv ville jeg valgt min egen blogg, ikke et diskusjonsforum. Reaksjonene kommer vel fordi jeg viser meg i det jeg skriver. Klart jeg er synlig! Det er jo det jeg ønsker alle turte å være! Og personlige! Jeg står frem med alle mine mangler synlige opp i dagen og syns noe!
Dere snakker om aksept, men jeg snakket ikke om meg selv, men fra meg selv.
Hvis dere føler onsket om å hjelpe meg å forstå noe bedre, så skriv innlegg på siden min da vel! For det var fine og fornuftige ting i kommentarene deres, og Ada treffer blink med et par av betraktningene sine, og jeg liker dem! :)

[Ada]

Beklager, jeg er ikke opptatt av svart magi så jeg har ikke noe å si om det. Jeg bryr meg mer om at du har det bra. Jeg skal holde meg fra å snakke om deg som person her siden du ikke liker det. :)

[Siv]

Trodde okkultisme betød: "skjult kunnskap"

[Shania/Dragonlady]

Å være lysarbeider eller mørke arbeider, er vel begge like fanatiske i sin tro.
Jeg tror ikke på et engle selv, som bare er det ene eller andre. Det er en bevissthet om en eksistens lenge før jorden. Og vi lekte dualisme også der.
For meg handler det om å bringe inn den aksepten til mitt menneskeselv. Den ikke-dualistiske aksepten av alt som er. Noen har gått sterkere inn i den mørke materien, andre i den lyse. Og det finnes makt brukt, misbruk og energi tapping fra begge sider.
Poenget i dette ligger i troen på makt. At vi trenger det, kan bruke det og at vi kan hente det fra andre. Enten der er i form av fluffy healing, eller varmpyrisme og energi tapping. Kanskje er okkulitistene mer klar over hva som egentlig skjer folk i mellom. Men det blir allikevel en like stor bom, slik jeg ser det.

Makt er troen på at vi kan samle energi rundt oss, for å trygge oss selv i livets kamp. Enten det er penger, energi eller okkult makt. Men det er alt basert på en dualistisk forståelse.
Vår sjelsbevissthet, kan våkne opp til en nye forståelse. At det hele er et spill.
At alt er en erfaring av hvordan dualismen, i makt og avmakt fungerer.
Og at vi har alt, all energi, balanse og kraft i oss selv.

Men jeg kan skjønne den savnede aksepten av det menneskelig. av leken og spillet i det hele. Fordømmelse finner man mer på den "lyse" siden enn den mørke. Og for å bringe inn balansen i oss selv, helheten, tror jeg det er kjempeviktig og bringe inn en total ikke fordømmende aksept av oss selv som menneske, med alle dets erfaringer, spill og uttrykk. Så at man ikke lever i en etterstreben av det guddommelige. For åssen man snur og vender på det, Hva er egentlig ikke guddommelig?