Ordet fanger! Dine ord, ditt intellekt, dine tanker og følelser gjør deg til fange i din egen kropp.Det begrenser deg fra å møte den DU egentlig er og den du EGENTLIG søker. Nemlig DEG SELV.

[lifeisbeautiful]

Dette kom til meg NÅ, da jeg våknet ett øyeblikk,
nærmest som en beskjed ( kanalisering )


Fikk "beskjed" om at dette var noe som skulle ut her, etter å ha betraktet
endel tråder, både her og på Ildsjelen den siste tiden.

Mange er nye, så for disse kan det være verdifulle biter.
Andre vet alt om dette, men fanges allikevel av
seg selv. Så greit at vi alle blir minnet på det.


Alle søker vi kjærlighet, ro, fred og harmoni. Alt dette og mer til, finnes nærmere enn du tro.
Faktisk så finner du alt sammen inni deg selv og i ditt eget indre.
DU ER ALT OG ALT ER KJÆRLIGHET.

Del din info i lys av kjærlighet. All infostrøm er viktig. Slik bidrar du til hjelp for andre og deg selv.
Ton ned ditt behovet for "å slå" den/de andre, eller deg selv ned med ord,
generert av tanken, følelsen og intellektet.

Kjærlighet fordømmer ei. Ord, tanker, følelser og intellektet gjør!



Søken etter DEG SELV, KJÆRLIGHET og REN VÆREN.
Når du søker ren væren og hvordan enklest få en
oppfattelse og forståelse hva ren væren er.

Ren væren oppleves, når din oppmerksomheten og konsentrasjon er rettet
mot din egen pust, er du i ren væren. I øyeblikket, hvor ingenting annet enn NÅ,et lever.
Det er ikke mulig å få plass til noe annet. Da kan du få kontakt med den du EGENTLIG ER.
Videreføring av fokus på pust oppnås via meditasjon.


Da kan du finne øyeblikket.
Da kan du "tømme" hode ditt.

Når du leter etter svar og forståelsen blant, ord, følelser, tanker og intellekt,
har du avskåret deg selv fra å virkelig kunne bli kjent( kjenne ) hvem du
EGENTLIG ER.

Ord, tanker, følelser og intellekt er bra å ha, om det brukes riktig,
Men oftest brukes det feil og forstyrrer deg fra å virkelig
SE og LEVE ut den du EGENTLIG er.

Gi slipp, gå til væren og begynn å LEV. LEV den du EGENTLIG ER.
I det ærlige møte med deg selv og væren skjer det forløsning, transformasjon og magi.
Ren værende, er ren kjærlighet. Frykt ei, for ren kjærlighet fordømmer ikke.
Ren kjærlighet gir full aksept. Ta deg selv i mot i det ærlige møte .
med deg selv. Den som oftes er det strengeste dommeren,
er DEG SELV.

GI SLIPP, og omfavn deg selv isteden.
For i deg selv har du alt du leter etter.
Når du omfavner deg selv, gir du samtidig aksept for kjærligheten.

Er det ikke den du EGENTLIG LETER ETTER?


Når du er fanget:
Når du leter i en mengde av ord, tanker, følelser og intellektet,...ja da blir det som
politimannen som skal oppklare hvem som satte fyr på huset, hvor politimannen
selv er pyromanen.

Vi blindes av vår egen materie. I diskusjoner med andre prøver vi å hjelpe og eller forklare
hvorfor andre ikke forstår hva vi mener. Vi hogger ut, vi forsvarer, beskytter og
beskylder sågar andre for at vi har det som vi har det.
Det er de andre som ikke forstår eller vrenger.
Bruk ei din tid på å forklare for andre eller deg selv.

Svarene vi i lang lang tid som du har lett etter, ligger inni deg.
Vi er opplært til å bruke våre tanker, følelser, intellektet og ordet for å forstå.

Raskt har de blitt / blir de til din verste fiendet......
Det gjør deg blind.... Inntil du avslører dette...og igjen klarer å se.


Den raskeste ( dog ikke bestandig den enkleste ) veien til å gjøre deg selv
seende / levende igjen... finner du i et møte med et menneske.
Det ÆRLIGE MØTE du velger å ha med DEG SELV.
Først når du gir deg selv sjans til å kjenne etter,....
Kjenne etter i ØYEBLIKKET og REN VÆREN...

Først da gir du deg sjansen til å FINNE, SE, KJENNE og FORSTÅ svarene
å bli kjent med den du EGENTLIG er.

Sett deg selv fri....og du setter samtidig alle andre fri også
Fri deg fra å la deg være fanget av deg selv, dine ord, tanker, følelser og ditt intellekt.
Ofte fanges du/vi når du føler at andre fremstiller deg feil, kaster stygge ord,
eller på annen måte vrir og vrenger på alt du sier, i en f.eks diskusjon.
Bruk ikke din verdifulle skapende energi på dette. Gjør du så, vil du
ikke kunne få tid til å drive med annet enn å prøve og opprettholde
det du anser som det riktige bilde av deg.

Om du velger deg en slik livsoppgave...
Spør deg hvorfor du MÅ passe på så andre ikke misforstår deg, eller at andre ikke
tro at du er sånn eller sånn, eller mente det og det.

Spør deg selv, hva som er grunnen til at du gir all din energi til en livslang kamp,
som du aldri kan klare å vinne... Du vil aldri komme i mål med den oppgaven.

Selv gjør du deg også til en kilde hvor du er med på å opprettholder
menneskers fokus på slike tapsprosjekt som kun rammer menneske selv
( i forlengelsen, rammer det dine medmennesker ) hvorpå det slår tilbake på
deg selv. Slik pågår denne syklus...inntil du gjennomskuer syklusen og forstår
hvor du MÅ begynne transformasjons og renselsesprosessen.

Gå bort fra disse tapsprosjektsdramaene.
Du er ingen taper, eller et slagent menneske.
Selv om du kan føle at andre fremstår som vinner eller fryder seg over din "lidelse" el tap.
Dette omhandler ikke slaget om å vinne eller tape. Det er en opplært programmering
som du evt viderefører inntil du selv SER DETTE.

Alle ( kjærligheten ) er tapere(n) i et slikt begrenset perspektiv
hva denne prosessen omhandler.

Når du gir slipp,tar i mot smerten,
omfavner deg selv og går bort fra det kollektive tapsprosjektsdrama.
Det er slik du faktisk GJENVINNER DITT LIV og FINNER KJÆRLIGHETEN.
Du trenger ikke lenger beskytte deg, FORDI DA....

Da beskytter du deg egentlig fra deg selv og din egen mulighet til å finne
kjærligheten, livet og deg selv.


Du har valget. Hva velger du?
Du bestemmer selv hvor lenge du vil holde deg selv og andre fanget.
Via en god veileder, og eller gode bøker kan, du raskt oppdage og lære deg
til å se / forstå om du er fanget av dine ord, tanker, følelser og intellekt.

Første skrittet du tar for å finne
kjærligheten, starter med erkjennelsen av ditt ærlige møte med deg selv.


ER DU KLAR TIL Å FINNE KJÆRLIGHETEN. DU TRENGER EI Å LETE LENGER.




Når menneske identisierer seg med ordet, tanken,følelsen og intellektet, skjer dette
som vi alle har erfart i diskusjoner. Man tolker ordene som er formet til / formes til,
via tanken,følelsen og intellektet og dermed lar vi dette bli verktøyet vi bruker,
samtidig identifiseres oss med dette verktøyet.


Raskt har vi mekanismen som gjør at man hogger løs på hverandre,...og mister saken.
Nettopp fordi vi identifiserer oss med ordet, tanken, følelsen og intellektet.

Del din info i lys av kjærlighet. All infostrøm er viktig. Slik bidrar du til hjelp for andre og deg selv.
Ton ned ditt behovet for "å slå" den/de andre, eller deg selv ned med ord,
generert av tanken, følelsen og intellektet.

Kjærlighet fordømmer ei Ord, tanker, følelser og intellektet gjør!



Med dette i minnet når energiene river, vil det være lettere å være deg / bli bevisst hva som skjer.

Tanken klarere seg ikke uten bevissthet. Men bevissthet klarer seg helt fint uten tanken.
( Sitat: Eckhart Tolle )

[lifeisbeautiful]

Når menneske identisierer seg med ordet, tanken,følelsen og intellektet, skjer dette
som vi alle har erfart i diskusjoner. Man tolker ordene som er formet til / formes til,
via tanken,følelsen og intellektet og dermed lar vi dette bli verktøyet vi bruker,
samtidig identifiseres oss med dette verktøyet.


Raskt har vi mekanismen som gjør at man hogger løs på hverandre,...og mister saken.
Nettopp fordi vi identifiserer oss med ordet, tanken, følelsen og intellektet.

Del din info i lys av kjærlighet. All infostrøm er viktig. Slik bidrar du til hjelp for andre og deg selv.
Ton ned ditt behovet for "å slå" den/de andre, eller deg selv ned med ord,
generert av tanken, følelsen og intellektet.

Kjærlighet fordømmer ei Ord, tanker, følelser og intellektet gjør!



Med dette i minnet når energiene river, vil det være lettere å være deg / bli bevisst hva som skjer.

Tanken klarere seg ikke uten bevissthet. Men bevissthet klarer seg helt fint uten tanken.
( Sitat: Eckhart Tolle )

[Annabelle]

Hei igjen.
Denne setningen du har skrevet.Sier i grunn alt:
Sett deg selv fri....og du setter samtidig alle andre fri også

[lifeisbeautiful]

Tusen takk Annabelle :-)

Enig med deg.
Den setningen sier igrunn alt.


Har akkurat sett filmen 2012. En voldsom katastrofefilm.
Dog, om man går dypere i noe av det som formidles mellom menneskene i filmen,
fanger man opp den dype indre drivkraften som bor oss mennesker ogkjærlighetens kraft.

Når man setter dette opp i mot, dette som jeg skriver om når Ordet Fanger,
hvordan menneske selv, stenger av for denne kraften via å la seg fange av ordet,
generert av følelser, tanker og intellektet.........................

I en slik sammenheng kommer menneske til kort.


Menneske kan når som helst sette seg fri, og dermed andre fri,
via å innse hvor lett man lar seg fange av ordet, hvorpå man stenger av
for den enorme kraften kjærlighet, som vi alle egentlig leter etter.
Kraften vi alle hungrer etter og som skaper samhold og endring.

Den ligger i oss alle. Når man ser på hva som skjer f.eks
her inne mellom mennesker, når vi lar ordet fange...
i diskusjonene...

Da ser man egentlig hvor
"fattig" menneske gjør seg selv...og hvor stor "skade" vi påfører oss selv og andre.

Man mister lett det STORE PERSPEKTIVET...når ordet fanger.
Vi kan når som helst, fra dette øyeblikk av, velge å innta en annen holdning og endre fokus.

[Elin]

Tusen takk, dette var helt fantastisk å lese og gav stor gjenklang i hjertet mitt.

[lifeisbeautiful]

Heisann Elin.

Tusen takk for at ordene gav gjenklang ;-)

[Torbjørn]

"Når du gir slipp, tar i mot smerten" skriver du lifeisbeautiful.
Ja, det er denne smerten som gjør at vi ikke tør å gi slipp. Det å være helt ærlig med seg selv, innebærer å kjenne på smerten som du har undertrykt før. Men jeg er overbevist om at det å omfavne seg selv med alt det man er (ikke minst det vi ikke liker ved oss selv) er en mye mindre smertefull vei å gå enn det å ikke gjøre det.
Tør å gå inn i smerten, pust inn i den, og kjenn hvordan det gir lettelse. Det er det første steget som er vanskeligst å ta; det å stoppe opp og virkelig kjenne etter.
For noen er dette så vanskelig at de heller vil dø, de som har opplevd eller opplever store traumer. Og for disse bør det skje i trygge omgivelser og med noen trygge personer hos seg. Men jeg tror at smerten porsjonerer seg selv, alt kommer ikke opp med én gang.

[Shania/Dragonlady]

Veldig mye flott her. Ordene fanger, men ikke minst vår overtro på ordene fanger.
I den glemselen vi har levd i her, har vi også glemt hvor direkte enkel og instinktiv vår skapelsekraft fungerer.
Derfor har vi prøvd å skape med ordene. Og vi har skapt masse i den mentale bevisstheten, av ideer, tabuer, regler og lover. Og sammen forsterker vi dette i det kollektive bevisste.
Men å skape med ordene, handler også om å utelukke mulighetene. Vi skaper da bare det vi kan forestille oss. Og det vi forestiller oss, er basert på tidligere erfaringer, som vi har skapt fra før.

Ord er også veldig upresist når det gjelder kommunikasjonen. Samme ord, kan bety helt ulike ting for ulike mennesker. På samme tid, ser ikke ord ut til å ha noe særlig innehold lenger. Kraft ord, emosjonelle ladede ord og vridde ord, blir brukt hele tiden. Men ingen står ved ordene.

Det nytter å ikke å bli redd for ordene. Jeg ble selv minnet sterkt om dette da jeg gikk inn i min første forum her. Det er jeg selv, som bestemmer om ordene skal fange meg. Ordene i seg selv er maktesløse, det er jeg som investerer energi inn i dem. Eller som du sier, identifiserer seg med ordene. Å kommunisere med ord, og slippe dem er en kunst.
På samme tid, har man ulike innhold, som kanskje må forklares.
Ord man bruker kan også avsløre ett indre spill. Det handler jo i alle tilfeller ikke om den andre. Men hva en sier til seg selv. Derfor finner jeg egentilg ord og diskusjoner, mer bevisstgjørende for meg selv, enn mye annet.