Nesten én av sju på uføretrygd, hvorfor?

[Anubis]

I følge tall fra Nav har antall uføre steget med 21 prosent siden 2000, skriver VG. I løpet av den samme tiden er utbetalingene fordoblet, fra 30,8 milliarder kroner i 2000, til 60 milliarder i 2008.
Det er nå nesten 345.000 uføretrygdede her i landet. Det tilsvarer 13 prosent av arbeidsstyrken på 2,62 millioner mennesker. Jeg stiller en del spørsmål fordi jeg ikke har noen klare svar, men kanskje vi kan få en debatt og noen svar her inne. Tråden er IKKE noe angrep på mennesker som mottar uføreytelser e.l. Det er kort og godt for å få synspunkter fra flere her.

1. Er dette et uttrykk for økt sykelighet eller endrede samfunnsforhold som har ført til at flere mottar utføretrygd?

2. Hvis økt sykdom er den eneste forklaring, hva og hvilke sykdommer slår ut her?

3. Eller er det en kombinasjon av flere faktorer som gjør oss sykere en andre europeiske land det er naturlig å sammenligne seg med?

4. Er det for lett å sette mennesker utenfor arbeidslivet, og det eneste vi kan tilby da er uførepensjon?

5. Hva mener du bør gjøres for å snu utviklingen?
_______________________________________________________________________________

Delta i debatten og kom med dine meninger. NB! Hold en normal tone som du ville gjort hvis du snakket med noen ansikt til ansikt!

[Proud-Swaan]

Hoka hai kola!(vær hilset venn )

Jeg tror at mye av årsakene til at så mange mennesker blir uføretrygdet tidlig i livet er at vi rett og slett har det for "godt" i dag. Vi får stadig mer og mer "puter " under armene og klapp på kinnene og stakkars meg og stakkars deg.
Vi blir veike og sårbare og tåler bare mindre og mindre.
Jeg ser at ungdommer er "slitne"allerede i 25-30 års alderen og enda tidligere.
Har en for eksempel kjærlighets-sorg er det bare å gå til en lege og få "lykkepiller" og sykemelling.

Hvorfor blir det slik......Jo mor eller far er ikke der lenger å tar kjærlighets-sorgen til barnet sitt på alvor og ......ja sorger generellt er noe vi skal gjennom her i livet og vi skal vokse som mennesker.

Status-jag og for store mål i livet er nok også en av årsakene til "utbrendthet".
Må vi HA så mye????
Hvorfor kan vi ikke nøye oss med -akkurat passe-og glede oss over livet.
Være der for hverandre og gi kjærlighet.

----unnskyld "lifeisbeautiful"---løsningen er egentlig IKKE enkel !!!!

Til "Marianne" :Ja matinntolleranse og feilernering er nok en stor medvirkende årsak til mange som er og blir syke i dag. Vi foreldre har et kjempe ansvar der og vi selv har annsvar videre i livet.

Mye kunne nok ha vært unngått, ja ......

Mitakuye oiasin (vi er alle slekninger) =0))

Hilsen "uføretrygdet" med massssssse erfaring på livet.

[Anubis]

Hei Proud Swaan the Horse women

Noen fasit på dette har ikke jeg heller, men det er et paradoks at så stor andel er uføretrygdet. Vi har det laveste legemiddelforbruket i Europa (et av de laveste) av resept legem. Samtidig er vi en av de sykeste i Europa. Det er da et eller annet som er riv ruskende galt. Er det systemet, er det samfunnet, hva. Jeg har noen ”teorier” som jeg tenkte jeg skulle prøve meg på når jeg oppsummerer tråden. Derfor er alle bidrag av interesse.

[Roy]

Hei! Her er det to vinklinger, som er standard: Mennesket og samfunnet.
Her er mitt bidrag: Er mennesket skapt for å bidra til samfunnet? Dvs : å jobbe ca 8 timer pr dag * 5 for å holde samfunnet oppe ? Er mennesket skapt for å holde seg selv oppe, ved å generere nok mat og energi til å holde seg selv i live? De fleste av oss liker å imponere noen, ved å kjøpe noe finere enn andre har, slik at vi får vist at vi har penger. ( Jeg også ) Men gir dette meg lykke ? De fleste som tenker på lykke, er stort sett mennesker som opplever en fin stund med andre mennesker, der det materielle ikke eksisterer, der du bare koser deg.
Samfunnet: en kan være lykkelig for at en lever i vårt samfunn, men samfunnet har krav, du skal allerhelst jobbe som en robot, og når du blir gammel skal du holde kjeft, og ta til takke med det som blir gitt deg. Du er stort sett en arbeids bie. Du trenger ikke å vite noe særlig, da dette bare forkludrer hjernen din, se på tv, og vær en produktiv bie.
Mitt syn: Du er et meneske, du har behov for samfunnet endel av tiden, til du blir moden, slik at du kan være utenfor samfunnet men samtidig støtte der det trenges. Det er ikke et krav fra noen at du skal være ansatt, det viktigeste som kan skje er at du tar annsvar for ditt eget liv, dette er ikke statens oppgave.Hvis du ikke klarer deg på egenhånd, så bør samfunnet hjelpe deg. Nåtildags, så tar samfunnet styringen, før du rekker å tenke, og det er så deilig, du trenger faktisk ikke å tenke i det hele tatt, for du blir tatt hånd om fra krybbe til død.
Roy

[Marianne]

Hei Roy
Samfunnet hvem er det? Jo det er alle oss til sammen det. Vi gjør hver våre oppgaver, slik at maskineriet harker og går dag etter dag, til beste for alle. Du sier: "Det er ikke et krav fra noen at du skal være ansatt, det viktigeste som kan skje er at du tar annsvar for ditt eget liv, dette er ikke statens oppgave.Hvis du ikke klarer deg på egenhånd, så bør samfunnet hjelpe deg." Men hvis alle tenker det samme, og ingen er ansatt noe sted, hvem skal da hjelpe? Uten at vi er i arbeid kommer det ingen skattekroner inn i statskassa, og ingen trygder kan utbetales. Da går vi tilbake i tid, og får tilbake den tiden da alle måtte brødfø seg selv i ordets rette forstand. Dyrke og sanke mat til eget bruk. Gjøre absolutt alt selv, siden hverken varer eller tjenester kan kjøpes så lenge ingen jobber. Jeg vet ikke helt jeg, om det er noe å trakte etter. Arbeidsdagen hadde nok ikke blitt særlig mye kortere.