Nesten én av sju på uføretrygd, hvorfor?

[Anubis]

I følge tall fra Nav har antall uføre steget med 21 prosent siden 2000, skriver VG. I løpet av den samme tiden er utbetalingene fordoblet, fra 30,8 milliarder kroner i 2000, til 60 milliarder i 2008.
Det er nå nesten 345.000 uføretrygdede her i landet. Det tilsvarer 13 prosent av arbeidsstyrken på 2,62 millioner mennesker. Jeg stiller en del spørsmål fordi jeg ikke har noen klare svar, men kanskje vi kan få en debatt og noen svar her inne. Tråden er IKKE noe angrep på mennesker som mottar uføreytelser e.l. Det er kort og godt for å få synspunkter fra flere her.

1. Er dette et uttrykk for økt sykelighet eller endrede samfunnsforhold som har ført til at flere mottar utføretrygd?

2. Hvis økt sykdom er den eneste forklaring, hva og hvilke sykdommer slår ut her?

3. Eller er det en kombinasjon av flere faktorer som gjør oss sykere en andre europeiske land det er naturlig å sammenligne seg med?

4. Er det for lett å sette mennesker utenfor arbeidslivet, og det eneste vi kan tilby da er uførepensjon?

5. Hva mener du bør gjøres for å snu utviklingen?
_______________________________________________________________________________

Delta i debatten og kom med dine meninger. NB! Hold en normal tone som du ville gjort hvis du snakket med noen ansikt til ansikt!

[Trine Bjørgan Høiberg]

Flott at du vektlegger moral og etikk i denne tråden:) Da blir jeg med med et synspunkt.

Jeg tror dette med den økte mengden uføretrygdede er en del av et meget krevende arbeide med å skulle utfylle alle de roller som pålegges oss i samfunnet i en kombinasjon med at ens indre identitet banker på og ikke lenger tillater et overaktivt ytre. Lytter en ikke til denne indre stemmen over tid så kan den gi veildedning via fysisk sykdom og psykisk belastning eller stagnasjon.
Tror dette handler mye om vår begynnede indre sensitivitet og menneskehetens utvikling. Vi skal nå søke innover og kan da møte mye motstand i det ytre :)
Uføretrygt kan da sees som en gave da en får masse tid til nettopp dette indre arbeidet :)

[aina grude]

Vel mine erfaringer er at arbeidspresset pr. time er utolig høyt i dette landet sammenlignet med andre land.
jeg har vært i den sitvasjon at jeg har annsatt mennesker fra flere land til arbeid her og de var villige til og jobbe i 12 timer i stekk mente de. dette er ikke lovlig i dette landet så jeg satte dem til vanlig arbeids dag på 7,5 timer.
de ble helt utslitt, og tilbakemeldingene var at arbeidstempoet her er enormt høyt i forhold til det de var vant med.
så jeg tror at mye ligger der at vi får såkalte stress relarerte sykdommer pga. høyt arbeidstempo rett og slett.

[Helene]

flott perspektiv Trine.
jeg har litt kjennskap til systemet,og tenker det er helt umulig å kategorisere her,de fleste som mottar uføre i norge er over 60 år,så kan man spørre seg hvorfor det,og da blir det synsing.
synes Trine over her,sier mye av det samme jeg selv ville sagt!

jeg kaller dette her,oppryddingsgenrasjonen,og mange gjør en enorm forandring i i sitt indre,og er til skaperglede og insprirasjon for andre senere når de flyr ut som sommerfugler...

andre er tynget av belastninger,som ikke fort lar seg lege,og hos noen gjør det aldri det,men tenker vi er i store endringer når det gjelder helsehelheten etc...

[Anubis]

Helene
Ja å kategorisere er ikke lett, men skremmende nok er det flere unge som blir uføre.Hvorfor?

[Anubis]

Flott da er debatten i gang. Det kanskje noe i det du seier Trine at vi skal fylle mange roller og at derav settes veldig høye krav til oss. Å se på det som en gave er jeg litt usikker på, men er uansett et sikkerhetsnett som vi skal være glad er der. Har inntrykk av at stress er blitt en plage som mange føler på?

Aina jeg trodde at mange jobbet mye hardere en det vi gjør her hjemme, men det er mulig jeg tar helt feil? At vi tross alt må yte veldig mye mer på kortere tid? Jeg vet ikke. Har selv jobbet 12-14 timer i døgnet i utlandet og det tok på det. Men, kan organisering av selve arbeidet kanskje spille en større rolle en det vi har kartlagt frem til i dag?

[Ada]

Bahaullah anbefaler 4 timers arbeidsdag (og utjevning av fattig og rik:). Dette gir tid til frivillig arbeid/omsorg for andre(mer kvalitetstid (les:stressfri tid:) med barna. Dette forebygger sykdom for barna senere, siden de vil ta mer hensyn til seg selv når de er bevist verdt å elske), og meditasjon, yoga etc for å ta hensyn til hele mennesket. Kunstnerisk virksomhet anbefales alle.

Jeg tror årsaken til at mange blir kronisk syke er at de presser seg til å jobbe tross kroppens advarsler i form av ubehag over lang tid. De ofrer seg for jobben og bukker under for forventningspresset. De ser ikke seg selv som verdige nok å ta så mye hensyn til, fordi ingen andre ber dem ta hensyn. De er ytrestyrt. Dette er typisk de som er 60-70 nå. Når tempoet er høyt er det ikke rom for å ta hensyn heller og det er lett å undertrykke følelser og behov. Dette fører til spenninger, smerter , lite energi. Med en stresset hverdag er det lett at kostholdet blir usunt, man sover litt lite og dårlig, at man røyker for å undertrykke følelser, roer seg med alkohol, får lite tid til trening og meditasjon. Dette forverrer helsa ytterligere.

[CooCoo Tara]

Jeg er selv ikke uføretrygdet, men er i en attføringsprosess etter en lengre periode med sykemelding og rehab. Jeg kjørte et stort tempo med krevende jobb, aleneansvar for barn, økonomi, hus osv gjennom mange år. Til slutt sa det bare PANG! Og der lå jeg, men hele min livshistorie som et blødende sår. Det som var virkelig vanskelig var å bli liggende :) For det er nemlig ikke helt lov og akseptert. Å være en som ikke yter noenting er kanskje det vanskeligste som finnes? Men hvor viktig det er å kunne lære seg å bare være, hvile uten å yte noe som helst....og allikevel kjenne at man har verdi.

Det jeg hadde trengt aller aller mest var å få helt fred og være uten ansvar, for en stund. Jeg har på en måte kjøpt meg rom gjennom å bruke av mine pengereserver for å få fred nok. Jeg synes ikke jeg har fått den hjelpen jeg virkelig trang fra samfunnet....men har måttet oppsøke egne alternative løsninger og aller mest har jeg måttet dra lasset alene. Systemet har jeg erfart som noe som jeg nærmest må sloss mot. Siste episode med nav var da en datafeil gjorde at jeg ikke fikk en lønnsutbetaling. Dette endte med avslag av klage fra et enormt firkantet og kaotisk system hvor jeg fikk kontrabeskjeder vedr fremgangsmåte fra ulike hold.

Svar på spørsmål:

1. Ja, det er et utrykk for ubalanser i samfunnet.....mange slags ubalanser.

2. Har inntrykk av at mange har utbrenthet ol ting å slite med. Det er forferdelig vondt å ikke ha mer å gi, å være tappet for utadrettede krefter. Personlig så tror jeg at disse reaksjoner er sunne og normale egentlig. Eet system som holder mennesker levende døde og som ikke tjener helheten godt er ikke godt å være en bit av. Til slutt orker man bare ikke mer. Slik var det hvertfall for meg.

3. Hvis det er tilfelle at det er verre her enn andre steder, så tror jeg at det skyldes vårt ekstreme overfokus på det materielle, på efektivitet, samt at vi som samfunn er mellommenneskelig temmelig kalde. Nordmenn har en slags folkesjel som er for mye "jeg klarer meg selv og blander meg ikke borti andre". Vi skal liksom være så sterke, holder maskene utad osv.

4. Ja, det er for lett. Og det burde vært mange flere alternative måter å bruke seg på.

5. Vanskelig å svare på. Men jeg tror på, for egen del, å pleie meg og mitt, å være fornøyd med et enklere liv, å klare å stå med verdighet selvom man ikke passer helt inn i normen og hva som forventes. Og jeg har et inderlig ønske om å finne en ny måte å også fungere i arbeidslivet på. En måte som ikke tar knekken på meg og ting rundt meg. Så tror jeg at å havne i en slik situasjon kan være en stor gave å få. Men da må også systemet være mer forståelig med det menneskelige og mer fleksible kontra det individuelle i ethvert menneske. Æsj! jeg kunne sagt mye om dette, men det får holde for nå.

Fint du tar opp temaet.

[Anubis]

Setter alltid pris på dine bidrag CooCoo Tara ;-)

Jeg fikk litt å tenke på nå. Noe sier meg her at mange møter veggen her. Er det ikke det et sykdomstegn på at samfunnet kanskje trenger et annet tempo og kanskje også organisering?

Vi er nok som du sier, og andre her også, vi er blitt alt for opptatt av det materielle... Et tankekors

[Ada]

Hvordan kan det være latskap Annamaria?Har du prøvd å sette deg inn i og forstå de du snakker om? Det kan være mange grunner. Å tro det er latskap er jammen lettvint. For å få full uføretrygd må lege og psykolog/psykiater uttale seg om personen.
Ikke tror jeg noe slik som latskap finnes engang. Latskap er betegnelsen på en mangel. En mangel kan derfor ikke være en grunn. Jeg tror alle vil være til nytte og glede for andre om de er i stand til det eller ikke. Om de ikke har lyst er det fordi de er deprimerte eller noe. Å tro noe annet er menneskefiendtlig og fordomsfullt.

[Ada]

Jeg skjønte det, Annamaria,men likevel. Jeg er ikke i den troen at det er sannheten. Jeg vil se dypere enn som så. Jeg er ikke fornøyd med en slik grunn. Det er en grunn til at de ikke gidder, tror du ikke? Kanskje Gud har kalt de innover? At de står i et tomrom og famler? At de ikke kjenner seg selv godt nok til å vite hva de vil? At de har sosial angst? Det kan være så mye.

[Line M]

Det er en grunn til at de ikke gidder, tror du ikke? Kanskje Gud har kalt de innover? At de står i et tomrom og famler? At de ikke kjenner seg selv godt nok til å vite hva de vil? At de har sosial angst? Det kan være så mye.
Jeg tror også at det kan være mange grunner til at folk er uføretrygdet, og det er ikke alt som synes. Man kan se frisk ut, men allikevel ikke klare å jobbe. Det er sikkert noen som bare ikke gidder å jobbe, men jeg tror ikke det er mange. Rett og slett fordi det er så vanskelig å få trygd, og så mange instanser over så lang tid som har noe å si, at jeg tror at friske mennesker fort blir gjennomskuet.
Men jeg kjenner folk som gjerne skulle jobbe, men de jobber saktere og takler ikke å ha dette stresset over seg hele tiden. Jeg syntes det er ille at det ikke er mer tiltak/jobber til dem.
Det er ille det også, men jeg tror at for mange så henger jobb og selvtillit sammen. Klarer de ikke å jobbe, føler de seg unyttige og selvtilliten daler enda mer.
Det at da også mange rundt oppfører seg som de er late, ikke gidder å jobbe, gjør det ikke lettere akkurat.

[lifeisbeautiful]

Dette er ene og alene fordi menneskeheten har bygget sin verdenssamfunn i penger.
Når noen alltid skal ha en profitt på skapelsen... den maifestasjonen vi mennesker gjør...
blir resultatet slik. Vi mennesker biter oss selv i halen via vår markedsøkonomiske
verdensplattform

Jeg kommer til å holde et foredrag hvor jeg går dypere inn på dette tema...hvor jeg
linker dette opp imot menneskets historie jamført evolusjonen.
Jeg kommer til å sammenfatte dette i en liten bok.

Noen sier at penger kun er energi... Ja det er det.Men en negativ energi.
Når vi tror penger løser våre problemer så ser vi ikke klart.
Vi stemmer på våre politikere, slik at de kan fordele luftpengene etter det vi syntes er vettig.

Men disse velferdsordninger koster penger.
Når verdensamfunnet skal ha profitt og vekst i alle ledd MÅ noen betale gilde.
Mennesker sliter og ender hos terapeuter...som et resultat av kravene til å ute
og levere. Profitt og vekst. Løsnnsomhet.
Så gjør politekerne noen grep for å gi menneske litt pusterom i den selvvalgte tvangstrøya.
Det koster penger. Igjen er det du som må betale. Vi går i en sykus og biter oss selv i halen.

Når all skapelse du gjør er det noen som skal tjene på....Ja da er du dømt til evig rundans.

Men dette er i det store bilde en gave til menneskeheten.
Vi ser hva vi har skap av ubalanse...via læren om hva som skjer når vi bruker vår frie vilje.
Vi som mennesker har noe de andre i naturen ikke har.
Muligheten til den frie vilje. Vi skal lære om vår unike skaperkraft og hva og hvem vi er.
Da må vi gå vår læring...gjennom alle klassetrinnene.

Nå ser vi resultatet i hele verden....hva som skjer når vi skaper ubalanse i den unike
perfekte skapelsen. Nå våkner vi opp til å se og forstå dette.
Ubalansen er en gave til forståelse av hva som skjer når vi ikke skaper etter hensikten.

Hensikten er balanse i en fri flyt av energiene.

Politikeren og politikk er et ubruklig vektøy.
De driver bare med symptombehandling akkurat som legemiddelindustrien.
Politikere opprettholder den økonomiske plattformen.
De prøver å manøvrere innad i tvangstrøya.

Uansett hva som skjer er det DU som må betale...vi stadig strengere krav til ytelse, vekst.
og lønnsomhet. Neskjæringer osv rammer. Menneske befinner seg på tredemølla.

Gaven er at fler våkner og gir ikke sin energi til denne plattformen.

Evolusjonskifte er enormt i forhold til oppvåkningen.


Jeg skal invitere politikerne til dette foredraget...
Hvem som finner bryet verd til å dukke opp....
Tja... si det :-)