Konflikter, smerte og transformasjon

[Odd Inge]

Jeg fornemmer ganske sterkt at temaet for denne tid er renselse – prosessen med å støte ut og forlate det som en gang har vært oss kjært, men som nå ikke tjener oss lengre. Vårt forhold til penger er et eksempel, hvor vår utilstrekkelige forståelse av penger har ført til en global finanskrise. Et annet, og mer alvorlig eksempel, er vårt overfladiske forhold til naturen som har ført verden ut i en økologisk krise hvor vi nå er i ferd med å forvitre vårt eget livsgrunnlag. Begge disse eksemplene viser at vår kollektive bevissthet ikke har vært i stand til å se dybden av det å være menneske-i-verden. Verden er dypt inne i en bevissthetskrise – en krise som krever en transformasjon av vår måte å tenke og leve sammen på.

Jeg fornemmer også den samme bevissthetskrisen i alternativmiljøet. Her på Altnett har spenningen mellom fraksjoner økt, urenheter bringes til overflaten, underliggende konflikter uttrykkes åpent, temperaturen har steget, mennesker trekker seg både i protest og ubehag. For meg er dette et uttrykk for en kollektiv renselsesprosess i dette fellesskapet, og er en naturlig del av den globale transformasjonen som svært mange av oss fornemmer. En transformasjonsprosess starter med kampen mellom polære motsetninger, slik som individ vs fellesskap, nasjonen vs kloden, utvikling vs bevaring, gode vs onde, feminine vs maskuline – men også konkrete motsetninger som konspirasjon vs ikke-konspirasjon, etisk adferd vs uetisk adferd, religion vs spiritualitet, alternativmedisin vs skolemedisin, hva som er godt vs hva som er ondt, Gud vs Satan/Lucifer etc. Filosofen Friedrich Hegel kalte slike polære motsetninger for tese og antitese. Gjennom kampen og forhandlingene mellom motsetningene skapes syntese – en forening av tese og antitese på et høyere ordens nivå - et nivå som ikke er en slapp konsensus mellom motsetningene, men integrerer dem til en organisk enhet som skaper radikalt nye innsikter og en fornyelse av våre sinn. Dette kalte Hegel for en dialektisk prosess. Flere bevissthetsfilosofer (eks. Ken Wilber, Steve McIntosh) ser at menneskets, kulturens og samfunnets bevissthetsutvikling er en dialektisk prosess, hvor det nye tilstanden utvikles gjennom en integrasjon av gamle motsetninger – og samtidig renser bort det som ikke tilhører den nye tid.

Bevissthetstransformasjoner fordrer oss å tillate at motsetninger uttrykker seg fritt, tillate at underliggende konflikter spiller ut det de skal spille seg ut - både for å forene motsetninger og for å rense bort urenheter som vi ikke vil ha med oss lengre. Dersom vi viker unna konfliktene og ikke har mot til å konfrontere oss med dem, så forsvinner ikke disse av seg selv, men vil ligge å ulme i krokene som mørke spøkelser. En hver rensing av våre sinn, enhver indre og ytre konflikt som uttrykker seg før syntesen skaper en fornyet opplevelse av fredfullhet, fører uvergelig til smerte - både en personlige smerte som handler om oss selv, og den altruistiske smerten som er gjenkjennelsen av fellesskapets lidelse. Smerten er nøkkelen til frigjøring. Det er i smerten og det intense ubehaget våre personlige motsetninger spiller seg ut. Det er i den eksistensielle vinterkulden og selvidentitetens død, det nye vokser fram og skaper en ny vår. Kjenn så på det som skjer og ikke flykt unna det som er ubehagelig. Det gjør vondt når knopper brister.

[MALU May Britt L. Abinda]

Dette var et godt innlegg!

Jeg har tenkt på dette lenge nå: Vi som har åpnet opp og tenkt på dette, vi er her inne og diskuterer og blir mer bevisst på hvorfor endringer i samfunnet skjer. Når vi er dette bevisst, er det lettere å godta. Ikke nødvendigvis mindre vondt, men det er lettere å godta situasjonen og vi stritter nødvendigvis ikke så mye imot. Vi lar oss følge med, jobber oss igjennom og kommer bedre ut på andre siden.

Men hva med alle dem som ikke tror på noe innen det alternative? Alle dem som ser på både healing, synskhet, karma og ellers som bare tull og tøys? De vil jo ikke være her inne (eller andre slike steder) og de vil heller ikke se annet enn at verden faller sammen rundt dem uten at de skjønner hvorfor. De vil jo møte store kriser og ha det vondt og kanskje ikke vite hvordan de skal takle det. De ser ikke at hvis man lar seg lede med mens man jobber på, så kommer man klokere og bedre ut på andre siden.

Jeg tror vi vil se store skader, gjerne spesielt psykisk, etterhvert som denne forandringen skrider frem. Og samfunnet deles gjerne opp i ettertid på en annen måte: De som har taklet dette fordi de har jobbet med, og de som ikke har taklet det fordi de jobbet imot. Og det kan godt være at dette er en del av det at den alternative tankemåten skal få en større plass i samfunnet. Jeg liker ikke ordet alternativ, men finner aldri noe bedre. Jeg mener at man, når støvet har lagt seg, kanskje står igjen med den opprinnelige alternativ/åndelige tanken om hva som er viktig: kjærlighet, ta vare på hverandre, vennskap, familie. Altså mindre pengejag.
ha ha ja, det er jo lov å håpe. :-)

[Rolf Kenneth]

I samfunnet og kulturen ser jeg et utall negative makrotrender, og diverse positive mikrotrender. Derfor ser jeg ikke like lyst på dagens verden som Odd Inge.

Hvis jeg skal nevne én positiv makrotrend, må det være alle de fantastiske muligheter som Internet gir, inkludert muligheten til å almengjøre avsløringer som de Establishment-styrte media ikke vil offentliggjøre, og den individuelle muligheten til å nå bakom den virkelighet som de Establishment-styrte media fronter.

[Hilde Kristin Van Zundert]

Akkurat Rolf K, om alle oss gik med akkurat den samme følelse, innsikt, mening eller væren, så ville vi ikke kunne erfare oss slik vi var, singulariteten er til å føle og ta på i dette fysiske, derfor velger vi hver vår erfaring epoke.
Vi kan se på det samme maleri, den ene ser det vakreste den noen gang har sett og den andre kan ikke på sitt bare liv forstå hva den andre ser.
Men selv om så er det akkurat det samme bildet, rett forran alles neser! Det er vi med vår unikitet som skaper følelsen av singularitet, i den ytterste virkelighet er alt det samme!! Hjerteligste fra ei som også ser det vakre i dette gigantiske flotte maleri, livet på jorden!

[Rolf Kenneth]

Det var kulturen/samfunnet jeg siktet til; ikke livet eller naturen eller Kosmos eller våren eller deilige ungknopper som springer ut. ;-)

[Linda]

Tommelen opp for deg Odd Inge!
Klokt og innsiktfullt - takk skal du ha!!!

[Hilde Kristin Van Zundert]

Så flott skrevet og ment Odd Inge, flott å ha vært borte en stund og komme inn og lese dette forykende innlegg av deg!!

En hver knopp som brister er bare vakkert slik jeg ser det, om noen snur seg vekk for å trekke pusten, slikke sine sår, eller tenke før en møtes igjen, så er alt slik det skal være, alle agendaer kommer til en selv uansett, selv om en gjør noen kromsvinger for å komme seg vekk.
som vi skaper alt selv, så nytter det ikke snu seg vekk, det kommer bare sterkere tilbake etterpå.

Når smerten smerter på sitt verste, er den eneste veien ut av det å gå rett gjennom, men det krever prøvelser og innsikt å se dette.
Vi alle er deler av en vakker farvet vev, der alle farver og tråder holder i hverandre, ingen er alene, det er bare følelsen av ensomhet som kan føles slik, ikke i større skala..

Jo værre hendelse jo større mening bak!! Hjertens takk for dine ord!!

[Randi Kirkebø]

Hei Bast,fin kanalisering!?:)Delsystemene ,kan det være som fraktaler tror du?Og her er mer:Ingenting i virkeligheten kan trues,og ingenting uvirkelig kan eksistere!(fra Et Kurs i mirakler)Hva blir det da? Kun fred.......:)Kan vi alle noengang leve etter dette,og med lidenskap favne ALT ?
Fint at du kom med dette nå,Odd Inge.Velsigne deg:)

[Torbjørn]

Paula: Som du er inne på, alt kommer an på perspektivet man ser det fra. Fra et "høyere" ståsted er alt fullkomment, og det har alltid vært det. Det er vår oppfatning av virkeligheten som gjør de to utsagnene til notsetninger. Vår kollektive utvikling har vært som den kan være, og er på et punkt nå der den kan og må være. Dersom vi kunne gjort ting annerledes, hadde vi gjort det annerledes.
Transformasjonen ligger dypest sett i å møte vår frykt, i det daglige liv. Se den i hvitøyet og gå inn i den. Vi trenger omsorg fra oss selv, så enkelt der det. Og jeg tror heller ikke at transformasjonen trenger å bli så smertefull. Det er motstanden mot å kjenne på smerten som gjør smerten. I forhold til å leve et helt liv i lidelse, er det å gå inn ii smerten i nuet absolutt å fortrekke, bare man får smaken på det. :)

[Randi Kirkebø]

Du er inne på noe viktig ,Innanna:)Jeg har tenkt de samme tankene og jeg ble så glad da jeg leste dette som du skriver...
Mang en gang har jeg ønsket ,mer enn jeg har ytret.
Og senest i går,på vei til Bergen med ekspressbåten,filosoferte jeg på noe ,og tenkte ut noe, om en ny diskusjon om å akseptere hverandres ulikheter/mer og mindre modne sider.Vår selvtillit og vår selvfølelse som kan være i ulike element.Og at vi må få øyne som ser vår frykt,og andres mulige frykt,ikke kaste seg uti påstander og karakteristikker.Og ikke fordi det ikke må feiles,men å trene seg på hva som er formålstjenlig.i debattene bl.a. Du nevner noe som jeg har også tenkt,At mange av medlemmene her som ikke ytrer seg ved ord,likevel er med å transformere dramaene her inne..Det tror jeg på Innanna :)Tenkt det mang en gang,og når jeg ikke finner ord selv,skjer det ofte nå ,at det jeg ønsker å fokusere på,en slags nødvendighet kommer som sendt fra oven.Som denne diskusjonen.
Du sier:Min personlige mening er at jeg gjør en jobb med å stå i mine egne reaksjoner,puste inn i dem,se mine egne mønster i dette,hvorfor noen provoserer og trykker på egne tema i mitt liv når jeg ser desse drama utspille seg.
Jeg støtter dette fullt ut,og måtte mange se det du skriver,og forstå dybden i det!:)

[kjerstin evensen]

Ja vist gjør det vont når knopper brister .Det nye som kommer,komflikter ,alt som skal ut.Den smerte i sinnet.JA,man er klar til å dra.Men å flykte når man vet..Våren er en brytningsfase.og om litt vil det blomstre igjenn.

Tusen Takk for et veldig bra innlegg!

[Randi Kirkebø]

Odd Inge,du skriver blandt annetBevissthetstransformasjoner fordrer oss å tillate at motsetninger uttrykker seg fritt, tillate at underliggende konflikter spiller ut det de skal spille seg ut - både for å forene motsetninger og for å rense bort urenheter som vi ikke vil ha med oss lengre. Dersom vi viker unna konfliktene og ikke har mot til å konfrontere oss med dem, så forsvinner ikke disse av seg selv, men vil ligge å ulme i krokene som mørke spøkelser. En hver rensing av våre sinn, enhver indre og ytre konflikt som uttrykker seg før syntesen skaper en fornyet opplevelse av fredfullhet, fører uvergelig til smerte - både en personlige smerte som handler om oss selv, og den altruistiske smerten som er gjenkjennelsen av fellesskapets lidelse. Smerten er nøkkelen til frigjøring. Det er i smerten og det intense ubehaget våre personlige motsetninger spiller seg ut. Det er i den eksistensielle vinterkulden og selvidentitetens død, det nye vokser fram og skaper en ny vår. Kjenn så på det som skjer og ikke flykt unna det som er ubehagelig. Det gjør vondt når knopper bristerDette har vært så nødvendig å formidle her på nettet nå,etter alt som er skjedd,,Jeg tror at mange med meg er enig her.Har nesten kjent en sorg over at en "brikke" mangler,nå kom den på plass:)Det er dette du skriver.Odd Inge som gav meg slik glede og samtidig en ro ,at tankene og bevisstheten jeg og sikkert mange andre prøver å integrere nå,er på et kollektivt mer "riktig"spor.Det spiller seg ut for meg i hverdagen min,privat og i det sosiale liv.Kjenner det på kropp og sjel.
Det gjør vondt når knopper brister,sies det.Ja,men en slags "galskapens" underlige følelse opplever jeg også,at smerten går over i en slags stille nesten rolig "ekstase",uforklarlig,nesten ikke å forklare med ord.Får lyst å gråte og å le på samme tid, nesten en slags død,i levende tilstand,og jeg er ikke "gal":):).Det handler om å gå over sine egne grenser når jeg opplever slikt.Detaljerte beskrivelser er unødvendig,for det kan være hva som helst hos oss som trigger slike opplevelser.Det viktigste blir å bevisstgjøre opplevelsene...ta de inn..Takk for at du er til!

[lifeisbeautiful]

Hei og tusen takk Odd Inge for denne tråden.
Merker det samme som deg.
Både som deltager her på altnett og ildsjelen, men også som terapeut.
Skrev vel noe lignende i min tråd som jeg startet for en liten stund siden,
som gikk på tema; Dette å betrakte dette og andre fora litt utenfra...
Hvor man ser og oppdager Dramaet som utspiller seg.
Tydelig kan mas se, kjenne og føle hva som foregår.

Transformasjonen og renselsene er helt klart på gang :-)
Takk for tråden.