Innsikter for livet<3

[Karen Sofie]

Jeg tror kjærlighetsenergien, og vår bevisste økning av denne her på Jorden, fører oss videre i utviklingen i superfart.

Hva er deres erfaringer i kjærlighet?

Hva slags vise innsikter har den gitt, og gir dere?

Jeg tenker det er viktig at vi deler dette med hverandre;)

[Ada]

Enig. Kjærlighet har latt meg forstå at sannheten er alltid god og frigjørende. Negative merkelapper som jeg har fått høre om meg selv er usanne fordi de er negative og sagt utfra et uempatisk syn. De som tenker negativt tror mangler er noe i seg selv og at det onde er reelt. Grunnen til en oppførsel er aldri ond. Tror man det har man ikke sett dypt nok. Jeg blir kalt utålmodig.Mer riktig er det å si at jeg ikke føler tålmodighet der og da. Men hvorfor skal dette bemerkes? Jeg er rastløs,det er greia.Og vil ikke være tålmodig når jeg er det. Jeg vil ikke stå når jeg vil gå. Har noen en egoistisk interesse som min oppførsel går på tvers av får jeg høre det som : du er egoistisk etc. De vet ikke hva kjærlighet er. Jeg har full frihet fra Gud. Er ikke her for å please andre mennesker når de vil bli pleaset,men for å være spontant kjærlig når Gud besetter meg med sin kjærlighet. Jeg er en sjel som er kjærlighetens instrument. Det er selvvsagt når det er åndelige behov som trengs å fylles det er gøy å være det. Men kjærligheten fyller mange behov. Den fyller det behovet du ønsker å fylle. Er man bare opptatt av materielle behov fyller kjærligheten bare de. Men den har ikke grenser for hva den kan gi.Du bestemmer hvilket plan du vil fokusere på. Og hvilke behov du vil fylle i deg selv og andre.

[Ada]

En kveld for lenge lenge siden,da jeg var i sjelens mørke natt, fikk jeg se engler via en kanal av lys som kom tilsyne da jeg kontaktet en nylig avdød sjel ved en fremmed nylaget grav. Da jeg fikk kontakt med sjelen som hadde eid kroppen under graven åpnet kanalen seg. Englene sa til meg der oppe i lyset at jeg var heldig som kunne gi lys der det var mørke, for det kunne ikke de der de var, for der var det lys overalt.

Ikke rart at de gjerne vil hjelpe oss når vi er i mørket,da. Jeg har ikke blitt avvist av Gud en eneste gang. Jeg får alltid hjelp når jeg ber om det. Om noen ikke får hjelp skyldes det enten upresist spørsmål eller at de gir opp litt for fort. Noen ganger tar det et par minutter å vente. Da jeg ville få åpenbart selve himmelen tok det lenger tid. Men nærhet fra engler og svar via engler fra Gud går fort. Gud har latt meg innse at Gud er det eneste som egentlig er reelt og som virkelig eksisterer. Og det er godt å vite. Da kan man gi slipp på mye tullball.

[∞]

Jeg forbinder kjærlighet med en høyere bevissthet, alt som er, en type energi, livskraft. - Ja hva er så innsikt.. jeg er så pass vis at jeg kan si at jeg ikke er vis. Størrelsen på alt tror jeg er enormt, og alt er inni oss. Det vi ser er bare en illusjon i forhold til alt som er. Dette er mitt perspektiv.

[ann kristin]

Etter jeg begynte å fokusere på kjærlighet (som var i høst), så har jeg gått igjennom flere faser. Den første var å elske seg selv, jeg hadde ikke tenkt tanken før og den var helt ny i meg, men fantastisk. Man hører jo at man må elske seg selv før man kan elske andre, men dette var noe jeg aldri hadde "følt" så det var bare ord uten refleksjon bak. Det var som om min forelskelse ble gitt til meg, for å lære meg selv å elske. Jeg blomstret og følte alle blomstret med meg. Og jo mer jeg fokuserte på kjærlighet og delte kjærligheten i meg med de rundt, følte jeg endring i meg og menneskene rundt meg, en god endring. Lykke.
Jeg har siden følt stor kjærlighet i meg, den følelsen varte kun i noen minutter og jeg mistet og "glemte" den igjen. Da gikk jeg ned i en dyp bunn og følte på det meningsløse i mitt liv, det jeg ikke forsto hvorfor var, det som var skapt. Jeg mistet all fornuft, viste ikke hva som var virkelig eller ikke i livet mitt. Jeg skrev meg ut av det, skrev ned all frustrasjon og sorg, valgte kjærlighet. Jeg fant da hva jeg ville plukke opp fra denne bunnen, hva som var viktig i mitt liv, hva jeg ville ta med meg selv om jeg kunne ta velge alt bort føltes det som. Men jeg ville ikke eller ønsket ikke å velge bort noe der jeg følte kjærlighet.

Kan alikevel ikke si at jeg føler ubetinget kjærlighet dagen lang.. Har andre tråder og hanskes med før den tid sikkert, som utfordringen ved å være ærlig. Bare i den minste ting. Ikke at jeg lyger ofte eller er lyst løgner, men blir av og til lurt til at den hvite løgn er til det beste..... det e jo bare tull =) Også er det det å kunne tro på seg selv (som for eksempel ikke nøle med å skrive her....) Jeg er ingen bedreviter, men jeg er også =)

[Hilde Andersen]

Hm....det der kjente jeg veldig igjen ak..... det med plutselig å oppdage seg selv med kjærlighet, og å for fulle se seg selv, på godt og vondt. For kjærlighet for meg er ikke nødvendigvis bare gode følelser, hvertfall ikke som et utgangspunkt. For kjærlighet kan virke nådeløst iblant, pga sin totale ærlighet. Allikevel er den som har vært mest nådeløs og ærlig med meg, den personen i livet som også har vist seg å virkelig verdsette meg for den jeg er. Den som virkelig har sett meg, og som virkelig har stått ved min side uansett, og frydet seg over mine fremganger. Fremganger som er kommet til pga denne personens nådeløse kjærlighet. Og slik kan det nok hende jeg selv også har blitt oppfattet noen ganger. Nådeløs og ubarmhjertig ....rett og slett fordi det ikke har blitt forstått at det er av kjærlighet man gjør som man gjør. Ikke sikkert jeg har forstått det selv helt heller.....

Man kan ha kjærlighet til veldig mye samtidig som man glemmer seg selv, men det er først når man også ser seg selv med med kjærlighet at det blir en følelse og ikke bare handling ut fra fornuft...... tror jeg :o)

[Karen Sofie]

I dag hadde jeg besøk av to misjonærer og en dame fra Jesu Kristi Kirke (mormonerne). Jeg følte et press fra dem, om å se sannheten i det de ser sannhet i, for å bekrefte deres tro. Jeg ga uttrykk for denne veggen som skilte oss, jeg vil være på samme lag! Da løsnet det, og vi hadde et fantastisk møte med en felles Gud, der vi kunne dele erfaringer..

Gud gir meg denne innsikten gjennom kjærlighet og tilstedeværelse. Vi er på vei mot det samme målet, og det er herlig for meg å få oppleve det samholdet vi alle har, når vi er åpne for det. Takk!

[Ada]

Har du invitert dem tilbake? Jeg vil advare deg mot å la deg lokke av deres bilder av paradis og deres vennlige fremferd. De er unge; sendt ut som roboter som er programmert til å si visse ting og mangler den dype forståelsen.De har en plan om hvordan gå fram for å huke deg inn og redde deg fra helvete som de mener alle som ikke omvendes kommer til etter døden. De tror ikke på likestilling mellom kjønnene, kvinner får ikke tale i kirka, det er det kun menn som får lov til. Alle menn får derfor tittelen prester, mens kvinner er bare kvinner og må tenke på omsorgsoppgaver. Når det er studier skilles kvinner og menn for å studere hver sine tema. De har overtatt den gamle kulturen på Jesu tid. Husk de tror på det onde som en selvstendig makt og ikke som noe som kun symboliserer det lave i dem selv. Det er mye fordømmelse i deres skrifter(Tenker ikke da på mormons bok men den andre de bruker som jeg har glemt hva heter. Den heter noe slikt som Guds ord eller noe i den duren). Jeg fant ikke noe kjærlighet i den sekten. Jeg var medlem noen måneder.Skrekk og gru. Skinnhellighet! Materialisme! Dette er mitt inntrykk. Det betyr ikke at jeg ikke tror det kan være fine mennesker som er mormonere.

[Karen Sofie]

Hmm..

Ja, jeg har møtt dem endel ganger, og vi har hatt veldig spennende samtaler. De utfordrer meg, jeg må si i fra, la dem forstå at min sannhet er min sannhet, men så lenge jeg klarer å legge mine ord i Guds hender og stole på at kraften taler fra mitt hjerte, er dette kjempespennende og utviklende for oss alle. Jeg ser min oppgave som brobygger mellom mennesker og vår sannhet, vi søker mot det samme - men vi må være åpne for å se det. De som var hos meg har sine personligheter, jeg har min, mormonere er de bare på utsiden. Våre hjerter er like, de brenner med den samme flammen.

[Karen Sofie]

Jeg tenker at vi har en oppgave: Å ikke ta avstand fra andre, men finne ut hvordan vi kan føle fellesskapet, at Gud er tilstede, uavhengig av religion eller hva annet du tror på. Vi vet alle, innerst inne, at kraften finnes. Når vi har dette samholdet, føler det..kan vi møtes gjennom det, snakke gjennom det. Da spiller ikke egoets trossystem den samme rollen, vi har funnet den felles sannheten som ligger dypere enn alt annet.

[Helene]

nydelig Karen Sofie,stå på ditt men samtidig vær en brobygger,er det selv..og det er så vakkert å se at fler og fler nå forstår det som er felles,og mange i de ulike leire vil bryte ut av alle sine tvangstrøyer..:-))

[Karen Sofie]

Takk Helene, Hold on, Be strong!

Og takk, kjære Gud, for alt.

En god natt til deg:) Må dine drømmer åpenbare seg for deg i natt*************)

(det siste var stjerner og en halvmåne;)