I glasshus

[Lars]

Bør en alltid gå i seg selv før en går i andre eller er det greit å kaste stein når en selv sitter i glasshus?

[Helene]

det er greit og det er sunnt fodi da får man ofte steinen tilbake,og kanskje en litt større en også om det er det man trenger..man trenger ikke alltid gå i seg selv før man går i andre..men det kan være klokt å gjøre det..vi er nå engang mennesker..og noen ganger er det ikke refleksjonstid ,.....så spretter ormer og vepser utav munnen!!!

..det som ofte er også fint da er evne til læring rundt å betrakte ormene etterpå..og evnen til å se grenser,og evnen til å si unnskyld!


alle har vi ulike grenser for tålemåte ved andre og oss selv..vanskelig å trekke klare linjer kanskje...
men noe jeg synes er stygt er å ilegge andre mennesker karakterer eller meninger eller handlinger de ikke har..men det er den andres måte å unslippe på..men det har kanskje en alvorligere betegnelse.
skylde på andre,analysere andre,sette på plass andre,tro vet best hvordan leve fra andre,osv,osv..det har jeg ikke sansen for--
så det å gå i andre før en går i seg selv kan ha fæle konsekvenser om dette er en varig tilstand..

så alle må ta ansvar for seg selv ,og sitt liv,det hjelper ikke å klandre andre for hvordan det går eller gikk..steiner er jeg ikke særlig for uansett..men evnen til å kommunisere og finne løsninger og partenes ansvar i en konflikt er viktig for meg-....:-))

men dette tema kan man jo strekke litt hit og dit..
så ja...:-))

[Ada]

Det er greit å kaste stein når man sitter i glasshus hvis man vil at huset skal knuse.Noe annet enn ditt eget hus treffer den ikke. Hva med en balanse mellom deg selv og den andre i situasjonen? Et overblikk er heller ikke å forakte. Jeg ser på meg selv først for å være sikker på hvor jeg står og hva som er i mine indre omgivelser, deretter prøver jeg å forstå den andre. Det beste er å prøve å forstå den andre med intuisjonen så en overser svakheter som har utløst dårlig oppførsel.Men jeg pleier å spørre først. Kjedelig da om personen tar spørsmålene personlig og som beskyldninger.Da røper de jo sin dårlige samvittighet. Om de da begynner å kaste stein er det krig. Mye bedre at den som føler seg truffet innrømmer at det traff på et ømt punkt; en svakhet.

[Lars]

Hvis en tror en er adskilt fra andre, så er en kanskje også ikke bevisst på hva en egentlig driver med? Kanskje en formildende omstendighet - selv om det er plagsom nok. Å kaste stein kan vel også være en forsvarsmekanisme. Nesten refleks noen ganger. Tror det du sier om "what goes around comes around" er en uomtvistelig sannhet. Om du ikke får rekylen nå, så får du den senere. Selv kvier jeg meg for å kaste stein når jeg sitter i glasshus. Det er noe som kommer med alderen også... Takk for fine kommentarer.

[Lars]

Og bruksanvisningen på det er?

[Helene]

jo det er mange måter å si ifra om ting på,og det er viktig..for å la være er ikke bestandig like lurt,tror det er mange som kan se hvor takknemlig man er i ettertid for at ting ble sagt ifra om...men man har også flere ordtak som ...man får feie for sin egen dør,før man begynner å feie for andre..

og svin på skogen...og kaste perler for svin....

hvorfor gå over bekken for å hente vann...som man reder ligger man....

man er seg selv nærmest......osv...

:-))

[Lars]

Enig i at det ikke alltid er lurt å la være å si fra, Helene. I jobbsammenheng er det som regel anbefalt å gå rett på sak, uten dilldall. Det gjør ofte bare ting verre. Ellers skulle jeg gjerne lært noe om kunsten å kaste sommerfugler eller papirfly. Det høres skånsomt og greit ut :-). Elefanter i glassmagasin er det jo også mange av.

[Ada]

Om du går i andre som du sier, Lars, er du empatisk og vil ikke få behov for å kaste stein. Noen er så nærtagne at de føler at et "papirfly"slik Åse anbefaler føles som en stein.da lurer jeg på om de har mye på samvittigheten. for er man fri for skyld og synd eller i det minste kan stå for det man har gjort vil man ikke ha behov for å forsvare seg eller å føle seg truffet i det hele tatt. Å skjule at man gjort urett er umulig.

[Lars]

Med å gå i andre tenker jeg mer på splinten og bjelken, da, Ada. Å se feil hos andre uten å se de samme feilene hos seg selv. Jeg synes ikke det er empatisk. Det kan muligens hende at folk har mye på samvittigheten hvis de føler et "papirfly" som en stein, men det kan også hende at de er spesielt følsomme mennesker.