Hvorfor blir vi syke?

[Marianne L]

Kan det være for at kroppen skal bygge opp et forsvar mot sykdommer som kommer senere i livet?
Eller er det et tegn på at vi må nå begynne å tenke på immunforsvaret vårt?
Nevner bare her noen tanker men vet at det finnes et svar der ute eller er det å bli syk bare noe vi må godta ?

[Shania/Dragonlady]

Flott at du tar opp dette. Jeg tror vår holdning til sykdom, virus og bakterier, er noe som er i forandring.
Det bygger oppunder en maktesløshet og fraskriver oss kroppens unike fantastiske vishet.

Jeg tror det er flere årsaker til at vi blir syke.
En er at kroppen trenger ro, for å rense ut. Enkle virus sykdommer er veldig greie sånn.
Immunsystemet vår er ikke bare ett forsvar i en krig. Det er endel av ett meget intirikat system som ledes fra våre nedarvede gener. På samme tid som de også har forsket og funnet vitenskapelige beviser på det vi alle har visst. At det henger sammen med hvordan vi både sosialt og personlig lever våre liv.
Ikke minst hvordan vi lever med vår egen kropp. Selvforrakt, selvfordømmelse, eller på den andre siden, helt ute av kontakt med hva vi føler, er alle ting som virker sterkt inn på immunsystemet vårt.
Stressende situasoner, mobbing, konflikter og emosjonelle sterke situasjoner og bråk, er også en situasjon hvor immunsystemet reagerer. Spørsmålet er om at det er sånn at immunsystemet blir svakt. Eller om det er slik at immunsystemet tillater at vi blir syke, slik at vi må trekke oss tilbake fra situasjonene, som forårsaket dette stresset.

Å lese litt om hvordan kroppen fungerer med stress, i forhold til en trygg ro, gjør en oppmerksom på at det er ett under at vi i det hele tatt overlever i denne verden.

Jeg opplever å se på sykdom, kreft eller hva det skal være, som en fiende, som veldig ødeleggende. Det blir en krig. Og jeg har møtt mange nok som kriger mot sykdommen. Dette hindrer på mange måter kroppen å ta hånd om sykdom på sin egen måte.
Å styrke immunsystemet, som mange påstår at mange midler og piller gjør, er jeg også litt tvilsom til. For flere enn meg har endt opp med ett overstresset immunsystem.

Immunsystemet består av enormt mange forskjellige signalstoffer. Det er det som setter systemet i gang. Disse signalstoffene produseres i vårt DNA. De vet at en liten prosent av våre gener, står for selve produksjonen av signal proteienene, Resten av genene vet det lite om. Det har vært kalt søppel DNA. Men de ser nå at det er det det bestemmes hvor mye som skal produseres.
Når vi utsettes for stress, for fremmedlegemer, for skade og for miljøgifter og fremmed organismer, så sprutes dette signalproteinet ut i kroppen, og setter i gang produksjon av ulike immunceller. Man gir bilde av en krigføring. Men jeg tror mer etterhvert at det handler om en integrering og forløsning av energi.

Vel, grunnen til at det verker i kroppen, hodet, muskler og ledd, når vi blir syke, er ikke først og fremst at viruset angriper der. Det er vårt eget immunsystem, som forårsaker dette ubehaget. Den tar energi fra disse stedene, for å produsere immunceller.
Den ene delen av immun systemets signalstoffer, kalles pro-.inflammatoriske cytokiner. Det setter i gang reaksjonen.
Den andre delen heter anti inflammatoriske cytokiner.
Mange har ubelanser der. Mange sykdommer handler mer om ett for sterkt og reaksjons sensitivit immunsystem, enn ett for svakt. Allergier handler om ett for ivrig anti inflammatorisk, og Me, fibromyalgi o.l. handler om ett for sterkt pro- inflammatorisk.

Jeg ser på sykdom som en energi utrensning. Kroppen har selv ett behov for å trekke seg tilbake.
Og mye som skjer når folk arbeider og bevisstgjør seg i sine liv, skjer også i kroppen. Derfor blir man ofte syk etter større valg ogo steg som er tatt.

Jeg har respekt for kroppen, men ser det ikke som noe jeg må styre eller kontrollere. Den har sin egen visdom. Den er også ett resultat av liv levd, valg tatt og fortidens skapelse.
Noen ganger må ting ta litt tid, og sykdom gjør at vi både får en unnskyldning i samfunnet og for oss selv, til å ta den tiden.
En dag trenger vi ikke det, men vi kommer ikke dit med å drive krigføring mot viruser og speede opp vårt egen immunsystem i frykt for sykdom. Veien går som vanlig om å gi det aksept. Da går ting så mye lettere.

[Marianne L]

Hei Shania:)
Veldig enig med deg her og synes at du har fine kommentarer til dette med immunforsvaret vårt:)
Selv er jeg også enig at når en blir syk så tenker jeg også at det blir på en måte som energi utrensning.Noe må ut;)
Ja er ikke frykt vår største sykdom;)?

Faller så mye ut av nettet i dag:S

[Marianne L]

Nei mener at det ikke er noe man skal godta. Å være syk er et tegn på at noe er galt.
Mener også at vi skal være forsiktig med hva vi har i oss, men mange sykdommer kunne vi vært spart for hvis myndighetene ble flinkere til å komme med fakta.
Selvfølgelig så skal de ikke få skyld for noe som de ikke vet, men da må de også innrømme sin uvitenhet slik at man kan få mulighet til å prøve andre muligheter/behandlinger, istedet for å gå i ubevisshet.

[Shania/Dragonlady]

Sykdom setter ofte i gang en prosess. Og det er kjempeviktig at denne prosessen ikke ender opp i hvem som har skylden. Verken for egen del, eller for at man skylder det på samfunet og systemet.
Jeg tror kanskje at skyldfølelse og plassering av skyld på andre, er også en av våre største problemer.
Jeg kan skjønne at man undersøker og søker mening i ting. Men av og til er det bare ting som skjer.
Det er ofte vårt ego som søker svar og kontroll over situasjon. Og sykdom i seg selv, setter ofte ego litt ut.

Å leve med evige fiendebilder av det samfunnet vi lever i, blir å leve med stress og ett stort sinne. Når jeg leser hele tiden om hvor ille alt er og hvor mange som bløffer og lurer oss og hvor mange skjulte agendaer som er ute etter å ta oss. Får jeg ett bilde av en som hele tiden er i en slags hellig krig. Jeg hadde en far som var slik. Og ærlig talt var det all denne bitterheten og sinnet, som tok livet av han.