Hva er poenget?

[Arve]

Jeg er sikker på at det er flere en meg som av og til har lurt på, hva er poenget? Noen ganger, mitt i de daglidagse rutinene, lurer jeg, hvorfor skal jeg fortsette å kjempe? Noen ganger føles det som, den ene utfordringen, når jeg har kommet meg igjenom den, bare følges av en ny. Når slutter det, eller når vil livet vise seg fra en annen side?
Ok, jeg vet at mitt fokus er min virklighet, og at jeg via min tanke skaper mitt liv, men noen ganger føles det litt tungt. Jeg er i utgangspunktet evig optimist, kanskje til tider litt for mye, alt ordner seg osv, men.......... plutselig er det ikke noe som betyr noe........

Trenger noen tanker fra dere, hva er det som får dere til å snurre å gå.....

[Jane M]

Hei Arve :-) Nei det ikke lett alltid, helt enig med deg :-) Vi har vel vært der alle som en tenker jeg, ihvertfall vi som tør innrømme det :-) Prøv og gi deg selv en god klem,.. ta armene rundt deg selv og kjenn på den følelsen :-) Gi deg selv komplimanger for at du er et godt menneske :-) Start dagen med og se deg selv i speilet og si : hei på deg, idag skal vi få det fint, smil og stryk deg selv over kinnet.... Kanskje du syntes det er uvant den første tiden, men du skal se det virker etterhvert :-).... Når du ligger i senga og skal til å stå opp sier du : Dette blir en positiv dag :-) Når du legger deg sier du: takk for en flott dag :-) Dette vil gå inn i hjerte ditt etterhvert og du vil bli et gladere menneske, du trenger ikke så mye for å bli lykkelig bare du finner lyset i hjertet ditt :-) Bruk ordet AKSEPTERE ofte når tankene kommer, jeg aksepterer si, enten det er vondt eller godt... Nå har jeg prøvd å forklare deg den "oppskriften" jeg selv har brukt, snakker "rett fra levra", og kaller en spade for en spade :-) Orker ikke så mange fine ord og vendinger, må være på bakken og kjenne på det å være medmenneske, da er ihvertfall jeg på rett plass :-) Ha det kjemegodt Arve ;.), dette klarer du, men spørr gjerne om det er noe du lurer på :-) Alt handler om å bli glad i seg selv først :-) Hjerteklem fra Jane :-)

[Shania/Dragonlady]

Jeg ser ingen mening med det hele, i form av læring eller noe jeg skal oppnå.
Det er når jeg våger å slippe taket, på å konstruere en mening som jeg kan forstå og mentalt akseptere, Når jeg våger å se spillet, leken og at det rett og slett er bare erfaringen, opplevelsen av å leve, som er poenget.

Jeg er dødsliten av å kjempe i mot. Ro mot strømmen og kjempe for enhver liten ting skal fungere, i livet. De hverdagslige små sakene. Kjenner jeg er trett av å prestere noe, bevise for meg selv og andre, at jeg er noe verdt.
Og jeg ser, mer og mer, at det er egoets kamp, basert på et trossystem som handler om å gjøre noe.

Jeg kom til et punkt, da jeg heller ville dø, enn å fortsette kampen på alle områder i livet. Og da var det som en stemme i meg svarte, "Ja, men du puster jo" Og da så jeg, det eneste jeg egentlig kunne gjøre. Puste.
Puste inn og slippe ut, slippe taket på krigen og kampen.
Det tok ikke slutt da, Det tar litt tid å lære tilliten til livet jeg lever. Våge å puste inn en annen måte å forholde seg til livet på. Kunne gå litt ut av meg selv og observere hvilket spill, hvilken krig og hva det er jeg engasjerer mitt liv i.

Jeg tror virkelig at et sånt ståsted, sånne tanker, er en utrolig viktig del av å våkne opp i livet. Det skaper rom i en, til en ny bevissthet. En ny ro og fred, med seg selv og livet.
Man blir hele tiden dratt ut av dette, i møte med andre og verden rundt oss. Men nå husker jeg fortere, at det handler om å puste.
Og kanskje på den måten, bringe inn denne freden, roen og tryggheten i mitt eget liv, og derigjennom skape nye veier, ny bevissthet. Hvor flere kan flyte med og ikke kjempe mot, livstrømmen.

[Embla]

There is vitality, life force, energy that is translated through you into action, and because there is only one of you, your expression is unique. If you block it, it will never exist through any other medium and be lost forever. It is not your business to determine how good or valuable it compares with other expressions, it is your business to keep the channel open.

[Helene Andreassen]

Hei ! Har vært der mange ganger selv .(whats the point?)
har tro på reinkarnasjon ,karma osv. Da tenker jeg ,hvis jeg må tilbake til jorda (fødes på ny) da har jeg ikke gjort hva som skulle være meningen,gjenopprette karma ,oppnå en høyere åndelig vekst . Fant noe fint skriv: : Å Elske seg selv betyr at en aksepterer seg selv akkurat som man er med alle såkalte feil og mangler..Når en klarer akseptere alle sider ved seg selv ,så slutter man å dømme andre-da har man ikke behov for å hevde seg lenger.
VI har vel alle fått en oppgave som skal gjøres , kanskje det er å oppnå et høyere åndelig nivå for å se hvorfor vi er her og hva som skal gjøres ! ?tja bare noen tanker om litt

[Hilde Andersen]

Jeg har begynt å se på meg selv som en miniatyr-jordklode...... det er utrolig festlig....og samtidig forferdelig trist. Allikevel er vi for jorda det de ulike celler er for oss.... alt fungerer likt. Vi er moder jords foster og når vi dør føder hun oss..... så nå sitter jeg og ser for meg jordas indre organer .....sammenlikner det med vår anatomi..... det er klin likt! Det eneste jeg får litt problemer med er hjernen....... Hva på jorda kan sees på som hjernen. Eller finnes den ikke her, men et annet sted?? Mon tro?? Uansett...... vitsen er veldig mye klarere nå. Ekstremt mye klarere. Litt usikker på hva jeg er i moder jords kropp, men jeg kan tenke meg at jeg tilhører "lymfesystemet" eller muligens immunforsvaret..... prøv selv å se det for deg. Meningen blir enorm....og samtidig ser man også hvordan moder jords helse er..... den kan vel egentlig betegnes som en stor-røykende person med KOLS, canser med spredning, og kraftig beinskjørhet...... vi har forstått at vi ikke kan leve så usundt som det vi utsetter moder jord for..... da blir vi syke..... Litt synd at vi ikke ser at moder jord faktisk er det og kan dø av det. Dvs..... hun rydder vel opp selv slik hun alltid har gjort. Men prøv å vær miniatyrjordklode..... eller se jorda som menneske.... du vil garantert aldri gå tom for meningen med å være her. Eller er det bare jeg som er så utrolig barnslig at jeg må leke ting for å forstå??

[Grete]

Å tenke på at hver dag er full av muligheter til å lære nye ting, er noe som jeg syns "gir" meg mye. Det er en spennende tid vi lever i akkurat nå, og vi har selv bestemt å være her i disse endetider. Ikke bokstavelig talt, men det er en overgang eller et paradigmeskifte nå. I følgemaya kalenderen er vi inne i en natt nå, hvor vi når vi nærmer oss 2012 går inni en dag med ny bevissthet(grovt forklart, men ikke presist). Jeg akter å være her lengst mulig for å se hva som skjer!