Er det noe i at man kun kan elske andre hvis man elsker seg selv?

[Marianne L]

Denne setningen har gitt meg mange tanker......
Tenker jo på om det blir det samme om man snur på setningen og sier at man kan ikke elske seg selv hvis man ikke kan elske andre......

[Marianne L]

Tenker at empati er vel også avgjørende her for å elske på en god måte og at det skal bli riktig for den andre. Tenker ikke direkte på forhold nå men generelt det å ha kjærlighet til seg selv eller andre:)

[Marianne L]

Ja en tanke det Åse:), at man ikke kan gi andre, noe en ikke kjenner hos og i seg selv først:)
Opplever og får meg til å tenke når noen bruker denne setningen:at man kun kan elske andre hvis man elsker seg selv, uten at du føler at den andre gjør det,men kun bruker denne setningen for å mate sitt ego...

[Marianne L]

Ikke sant Åse:)...smiler......

[Marianne L]

Ja det er fint at det finnes de som har den virkelige sanne kjærlighet i seg som føles naturlig og få ta del i eller oppleve:)
Det er så godt å oppleve mennesker med den type kjærlighet, som ikke er til skade,ikke er egoistisk:)

[Arve]

Slik jeg ser det er det "nødvendig" å elske seg selv først. Det å elske er for meg,(ofte), det samme som å gi av seg selv. Ubetinget og uten frykt eller forhåpninger. Jeg føler på det å elske, eller kjærlighet, som en tilstand, mer enn en handling. Kan jeg ikke være den, kan jeg heller ikke uttrykke eller dele den.
Har vi ikke egenverdi og evnen til å elske oss selv, hvordan skal vi da tro at andre kan gjøre det. Da har ofte kjærligheten en tendens til å bli betinget. Jeg elsker deg fordi at....osv

[Marianne L]

Følger den tanken du har Arve:)
Men kan man si at man kan oppleve en kjærlighet som ikke er god, men den andre mener det selv?

[Arve]

Skjønner ikke helt hva du mener. Kjærlighet i parforhold?

[Marianne L]

Nei ikke nødvendighvis parforhold:)

[Arve]

Ok, men at den andre du deler denne kjærligheten med oppfatter den som god men ikke du?

[Marianne L]

La meg si det slik at kjærlighet kan være så mye, i det mener jeg at vi har forskjellige meninger om det.
Eksempel Arve: Hva får en mor til å fungere dårlig ovenfor sine barn, men hun mener selv at hun ikke fungerer dårlig mot dem, men elsker dem av hele sitt hjerte?

Annet eksempel:Hvordan kan det ha seg at noen som bruker denne setningen: du kan ikke elske andre hvis du ikke elsker deg selv, og du opplever at dette blir en løgn utifra handlinger den personen gjør?
Vet ikke om du forsto det nå Arve:)?

[Arve]

Tror kanskje jeg forstår. Fordi jeg ikke klarer å uttrykke hvordan jeg ser på dette med rene forklarende ord, er jeg nødt til å bruke et personlig eksempel. Håper det er greit :)

Jeg har hatt en alkoholisert mor. En mor jeg følte ikke var der for meg i oppveksten. Hun mente selv at hun elsket oss og gjorde det av hele sitt hjerte. Og jeg kunne, med min daværende forståelse, ikke fatte hva hun mente, eller elske henne tilbake. For hun ga meg ikke det jeg trengte, trygghet, kjærlighet, tilstedeværelse osv.
Først senere i livet, når jeg forstod at hun, fra sitt (vanskelige) ståsted, ga meg det hun hadde, skjønte jeg at hun hadde vært oppriktig. Hun klarte ikke å være i sin egen kjærlighet, men ga allikevel det hun klarte, videre til oss barna. Jeg klarte det ikke da, men nå elsker jeg henne og hennes minne. Hun var en av mine største læremestere:)
Fordi jeg, selv som voksen, hadde forventninger og betingelser til kjærligheten, klarte jeg ikke å se at hun gjorde det beste hun kunne utifra hennes situasjon. Hun ga meg faktisk kjærlighet, men det var først når jeg selv klarte å kjenne på denne kjærligheten at jeg kunne forstå dette.

Jeg mener ikke at dette rettferdiggjør en en del av hennes valg eller handlinger, men det gir meg en forståelse så jeg kan tilgi henne fordi hun handlet utifra sin daværende situasjon og forståelse. Eller kanskje manglende forståelse, alt etter hvordan en vil se det

Håper dette ga noen mening

Klem på deg. :)

[Marianne L]

Det er veldig fint å tilgi og det igjen har mye kjærlighet i seg det:)Veldig fint å lese det du skriver Arve:)
Dette med alkohol og hva det fører med seg er ikke bestandig lett.Og veldig vondt kan det også være.
Det er mye man lærer og erfaringen vil ofte være en erfaring som også kan hjelpe andre...
Du har mye kjærlighet til din mor:))Og din mor er heldig som har deg:)klem:)