Dresserte mennesker

[J.Johansen]

Vi ser i debatter at der er mange som skryter uhemmet av det som de er enig i, alle skal være positive og ikke si noe kritisk om noe som helst. Det skal liksom være enighet om alt, da er det godt. Da er det riktig for dem, om de får bekreftelser fra andre. Men kan sannheter flertallsvedtas ?

Dette KAN være en metode for å dressere mennesker til å mene og definere hva som er 'godt', i dem, av dem som definerer det politisk korrekte.

Det som får skryt er ubetinget de som fremmer det politisk korrekte. De som sier noe annet enn det politiske korrekte, de får motbør, blir sjikanert, personforfulgt, og der er ingen eller få gentlemans som beskytter en jomfru i nød. Saken er viktigere for dem enn å være gentlemens.

Kan der være en fare for å ende opp i et totalitært samfunn, om alle mennesker blir så robotaktig dressert at de ikke lenger klarer å tenke selv, men bare lyder folka 'med pisken og gulroten' blindt ?

La meg bare få sagt det med en gang; Jeg elsker de jeg ser klarer å stå alene i en debatt, og ikke har saueflokkmentalitet. Det er bare slik jeg er.....

[Villrosen]

Det må fortsatt være lov å gi støttenede bemerkninger til innlegg man er enig i, uten å bli beskyldt for å være PK eller noe annet, sier du Bast, og jeg er så enig - - - he, he.

Hva mener du med PK?

Liker heller ikke dresserte mennesker - utrykket. Tror det blir lenge før norske mennesker vil godta et totalitært styresett, gitt. Vi elsker jo å være uenige og diskutere.

[J.Johansen]

None are so hopelessly enslaved as those who falsely believe they are free.
Goethe.

[Odd Inge]

None are so hopelessly enslaved as those who falsely believe that the mind can set them free.

[Ada]

Ja, sannheten kan ikke gripes med vår forstand, den er altfor stor til det.

[Odd Inge]

nettopp Ada... det er nettopp forestillingen om at sannheten kan gripes av forstanden som er selvbedragets mor.

[Ada]

Hvis man forestiller seg at den store og hele sannheten er et uendelig lyshav. Det jeg får av dette nå er bare munnfuller av gangen om jeg er heldig. Skulle jeg prøve å gripe denne sannhet ville den rent mellom fingrene mine som vann om mine fingre hadde nådd det. Jeg kan drikke fra den levende kilde, det kan jeg/vi. Og vi kan spørre hva kunnskapen i den er, men da detter bare et bilde av noe som er levende ned på det mentale nivået, begrenset for å fattes. Essensen er konsentrert og vårt sinn flakkende.

[Villrosen]

Bast, den var morsom ha, ha,

[Odd Inge]

he he Bast... mindblowing... :-)

[J.Johansen]

he, he - den var fin Bast. Glimrende !

[Ada]

Ja, veldig bra.

[Odd Inge]

Mike: Ser at mind-begrepet kan væregjenstand for forvirring. I denne sammenhengen tenkte jeg på mind som forstanden som kategoriserer verden i rom og tid gjennomi et dualistisk språk.

[Ada]

Nei, sannheter kan ikke flertallsvedtaes. Man kan bare sammen prøve å bli enige om hva som virker mest riktig. Sannheten tilhører Gud, og hans perspektiv aner vi ikke rekkevidden av. Det Han presenterer for oss er det Han tror vi er i stand til å klare å fatte. Da jeg var tenåring sa jeg imot hele grupper og når de sa at flertallet må jo ha rett sa jeg at det trodde jeg ikke noe på. Nå tror jeg at både alle og den ene har rett på sitt vis i noe. Noen vil ikke ha et nytt perspektiv og gidder ikke å lytte ordentlig. Da blir det som å kaste perler for svin om man ytrer seg. De avfeier det og tråkker på det.