Organdonasjon

[Gro Marita]

Hva tenker du om organdonasjon? jeg tenker at om jeg kommer i en situasjon der jeg skal forlate dette livet, er det helt ok å overlate noen friske deler til andre trengende som skal være her en stund til... Jeg har mange rundt meg som er veldig skeptisk til dette. Hva tenker du?

[Ada]

Ja, hvorfor beholde noe en selv ikke trenger, når en ikke klarer å beholde det engang?

[Gro Marita]

Da er vi alle enig da.. i alle fall alle som uttaler seg her:) Hvordan går man frem for å bli donor - gjennom fastlege?

[Arne]

Jeg står som donor, det er greit å ta en samtale med fastlege. Ellers er det viktig å snakke med de nærmeste om det, slik at de vet standpunktet til den enkelte om spørsmålet skulle komme opp. Etter en ulykke for eksempel, vil de pårørende bli spurt ved sykehuset, og da må de ta en avgjørelse i sorg. Da er det veldig greit å ha standpunktet klart.

Ellers vil jeg oppfordre alle til å bli blod- og benmargsgivere, det er også livsgivende for mange.

Mere om donorspørsmålet kan du lese her...

http://organdonasjon.no/

[Gro Marita]

Arne
Takk for linken.. nå er det ingen vei utenom, når man får det servert på "gullfat" med alle opplysninger sånn... Da oppfordrer jeg alle videre:)

blodgiver er kjent for meg...men benmargsgiver?..

[Arne]

Det var godt :-)

Benmargsgiver er noe man kan få info om hos blodbankene, det erd er de tar de nødvendige prøvene. Men det stilles store krav for at benbarg blir brukt, da er det mye som skal passe. Det er ingen stor sak, det blir øm hofte i noen dager, men hjelper det til å få noen frisk, så hva gjør vel det...

Jeg har ikke gitt benmarg ennå, og tror jeg er for gammel nå.

[Lise Rosvold]

Jeg fikk et lite "donor" kort på apoteket her i Sverige, som det står at jeg ønsker å donere og at jeg har informert mine mærmeste om dette. Kortet ligger i lommebika mi...så om jeg skulle utsettes for noe så finnes info der :o)

[Heidi N]

Hei Gro Marita!!

Jeg er for organdonasjon. Tenk så flott å kunne redde opptil flere liv, og det etter sin egen"død".

At folk rundt deg er skeptiske, er jo kanskje ikke så rart. For mange er det utenkelig at noen skal kutte i deres kjære. Og det må man bare respektere. Ingenting er galt. Likevel er det opp til dem om de vil følge ditt siste ønske.

Jeg vil også nevne noe jeg hørte her om dagen, og det er at sjelen er tilknyttet hjertet (sølvstrengen). Hjertet er der alle minnene og tidligere inkarnasjoner sitter. (Mulig jeg ordlegger meg litt feil, er ikke så flink å gjenfortelle). Så det finnes mennesker som ikke donerer hjertet sitt, men alt annet. De mener at hvis de donerer hjertet sitt, vil de ikke bli inkarnert igjen, og den som får hjertet pådrar seg deres karma også ved siden av sitt eget. De vil heller ikke motta et annet menneskes hjerte av frykt for den personens muligens "dårlige" karma. Dette er helt nytt for meg, håper noen andre kan forklare det bedre. Jeg prøver å være åpen for denne påstanden, for det er mye som kan høres rart ut først, men så blir det helt logisk senere. Likevel har jeg en del spørsmål til det. Men der jeg står idag ville jeg ha gitt mine egne barn andres hjerter, hvis de trengte det og omvendt. Jeg selv hadde tatt imot ett med glede. Om det er riktig at jeg ville ha donert mine barns organer uten at de har noe å si om saken, vet jeg ikke. Men i første omgang er det mine egne organer jeg vil gi bort. Og det barna mine angår, får jeg håpe aldri blir noe tema. Mulig jeg ikke hadde vært så raus hvis jeg først stod oppi det da.

Det var litt om mine tanker rundt organdonasjon, Gro Marita.

Mvh.. Heidi

[Gro Marita]

Veldig bra å se det fra den siden også... For veldig få år siden ville jeg ikke klare å tenke tanken på å donere bort, men det er så rart med det - plutselig er ikke tanken skremmende lenger, men heller god.. det sier vel mest om meg tenker jeg...:)) Jeg er usikker på om jeg ville gitt bort noe fra mine barn..det ville uansett ikke vært et tema fordi vi er to som bestemmer, og jeg vet hva den andre ville si.. Meg selv er det i alle fall bare jeg som bestemmer over har jeg kommet til, og det er bra.. Blir litt usikker når du snakker om hjertet kjenner jeg.. det er andre som også har hatt det argumentet til meg før...

[HeavenlyDevine]

Vet du Gro Marita, jeg trur du har helt rettnår det gjelder hjertet og sjelen.
Men jeg trur faktisk ikke at det stopper der! Har hørt MANGE historier om mennesker som har motatt et organ føler seg anderledes etterpå.
Begynner og høre på musikk de ikke likte før, liker ny type mat, husker ting som har skjedd (men ikke i ens eget iv, men minnene til donoren). Og alt det andre er også ting som donoren hørte på/likt.

[HeavenlyDevine]

Enig med dette om organdonasjon... Når mitr legeme begraves, hva skal jeg med organene mine da?
Hvorfor ikke hjelpe noen som trenger dem, MER enn meg for og si det sånn *ler*

Men en ting skal være klart da, legene skal ha gjort all sin makt for og redde meg først, og jeg må være HELT død, hehe....

Uff, hørt ett par nyheter jeg, f.eks han mannen som plutselig våknet opp "fra de døde", mens de var på vei og skulle fjerne organene hans..... *grøss*


Nei,seriøst.... man må tenke slik at tenk hvis det var akkurat DU som trengte ett organ..?!
Hvor mye ville det ikke betydd for akkurat DEG og få det.
Og med det i tankene så må man gjøre det eneste riktige, og være like givende som om det skulle vært andre veien......

[Nadira]

Vil anbefale ei bok som sterkt og gripende handler nettopp om dette temaet:

"Min søsters vokter" av Jodi Picoult

Denne boka gir deg innsiktsfulle og engasjerende tanker om disse viktige og etiske spørsmålene. Den er godt skrevet og holder deg fanget...

Selv har jeg testamentert kroppen min til forskning og ev. organdonasjon, og har sagt fra til alle i familien slik at de er fullt klar over det om noe skulle skje meg. Det kan haste, og det er ingen grunn til at eventuelle etterlatte skal behøve å måtte ta stilling til disse spørsmålene i en situasjon som kan føles traumatisk og vanskelig nok fra før.

[Tine]

Synes også det er fint å kunne gi noen en sjanse til å leve.
Organer er vev som en død kropp ikke har bruk for.

Men er også en av dem som har hørt skrekkeksempler. Personer på dødsleiet.
Leger som venter på å fjerne organer før legemet er kaldt.
Og tilsynelatende døde som har greid å gi livstegn såvidt i tide. Mens de blir skåret i.

Ønsker gjerne å bli donor.
Men da vil jeg være helt sikker på at rutinene er i orden.